Lonely Planet

Mine damer og herrer, vi nærmer oss nå Marrakech i Marokko,

der lokal tid er 15.30.

Vi går nå inn for landing, så sørg for at setebelter...

Takk.

TALEMELDING MONA

Katherine, det er Mona.

Du kommer nok til det retreatet i dag.

Det er flott.

Men jeg vet at slikt av og til ender opp mer som moro enn jobb.

Jeg ville bare minne om fristen.

Vi vil rekke publikasjonsdatoen. Ville vært katastrofalt å ikke gjøre det.

Vi trenger utkastet innen...

Takk.

- Frue, velkommen til Kasbah A'shab. - Hei.

Jeg er Hamid.

Og hvor er bagasjen din?

Et sted mellom JFK og her.

Å nei. Den er borte.

Jeg skal være mer optimistisk og si "på avveier".

Fru Benzakour beklaget at hun ikke kunne møte deg selv.

Hun spiser med de andre gjestene.

Og denne er til deg.

Den er gammel. Etter deg.

Herregud.

Jeg bekreftet så sent.

Trodde jeg ville få et bøttekott.

Vel, fru Benzakour, hun insisterte på at du fikk det beste rommet.

Hvem ble droppet?

Dette er utrolig.

Jeg venter på deg utenfor.

Og når du er klar, tar jeg deg med på middag.

Nei. Ikke noe middag for meg.

Er du sikker? Fru Benzakour ville gjerne hilse på deg.

Hamid, jeg er så trøtt.

Hvis jeg tok det minste rommet,

tror du jeg kan droppe gruppeaktiviteter?

Jeg er bare... Jeg er her for å jobbe.

Ikke noe problem.

- God natt, frue. - God natt, Katherine.

- Unnskyld? - Jeg er ikke en frue.

Bare en Katherine.

Som du vil.

KASBAH A'SHAB INTERNASJONALT FORFATTER-RETREAT

Faen, Owen.

Hva gjør vi her?

Ikke spør meg. Jeg fulgte deg.

Hei, Lily Kemp.

Du kom.

Velkommen. Jeg er Fatema Benzakour.

Så hyggelig å hilse på deg.

Og Owen. Stemmer det?

Det er meg.

La meg vise dere rundt.

Vi venter fortsatt på noen gjester,

men alle forfatterne er her innen middagstid.

Dette er hovedkasbahen.

Men jeg må plassere dere to i et av hagerommene.

Denne veien.

Leter dere etter noe på kjøkkenet,

bare spør noen, og de vil ordne det.

- Greit. - Ok.

Hamid, satte du koffertene på rommet deres?

- Ja, frue. - Takk.

- Hei. - Hei.

Fatema, dette er utrolig.

Takk.

Alt er fra min oldefars tid.

Unntatt madrassen, som dere vil like å vite er ny.

- Bra. - Dere skal få finne dere til rette.

Cocktailer på terrassen kl. 18.00.

Tusen takk for at du tok meg imot. Det er en ære.

Kom igjen. Det er en ære for meg. Vi ses.

Jeg mener...

Herregud.

Ganske flott.

Owen, se på denne utsikten!

Man kan se uendelig.

Seriøst, er vi ikke heldige?

Jeg kjenner henne.

Ja. Jeg fatter ikke at dette er virkelig.

Jeg gjør det.

HEI KATHERINE NOEN EIENDOMMER

Hva i...

MOBILSVAR E

Ja.

Hvorfor får jeg eiendomsreklame fra en tilfeldig telefon?

Jeg ga megleren nummeret.

Hva? Du kan ikke dele ut nummeret mitt.

Du sa du ville finne et nytt sted å bo før du dro.

Har vært opptatt. Skriver.

Hvis vi venter på at du skal slutte å skrive,

vil du bo her for alltid.

Ingen av oss ønsker det.

Du vet hvor vanskelig boka har vært.

Det var derfor jeg fløy ut hit bare for å få litt fred.

- Kath. - Konsentrasjon.

At du sender dette leilighetstøvet, hjelper ikke.

Vel, å hjelpe deg er ikke mitt ansvar lenger.

- Ja, du er den krimskrivende... - Ja.

Om forbrytelser, ja.

Hvor lang tid tok det deg å skrive den grafiske romanen?

Jeg leste en av bøkene dine,

og jeg vil si at du kan forbedre deg.

- Jeg vil si to og et halvt år. - Er det sant?

Vi snakkes senere.

Alle er litterære kjemper, og jeg skrev en lovpriset strandlesning.

De vil kaste ett blikk på meg

og se hvilken bedrager jeg er, og så kaste meg ut.

Du.

Du skrev en flott bok.

- Du fikser dette. - Takk.

- Ok. Ja. - Politihistorie. Jeg kjedet meg.

Jeg beklager.

Herregud, det er Ada Dohan.

- Vet ikke hvem det er. - Hun vant Nobelprisen,

- så lat som du gjør det. - Ok.

Lily Kemp?

- Ja. - Jeg er Rafih Abdo.

Ja.

- Memoarene... - Jeg ble begeistret

da jeg hørte du kom. Elsket boka di.

Herregud. Jeg... Det...

Takk.

Dette er Owen.

- Hyggelig å hilse på deg. - Det samme.

Rafih skrev de vakre memoarene om tida som barnesoldat i Libya.

- Ja. Jeg liker den. - Jeg.

Kan jeg stille et spørsmål om boka di?

- For det første... - Ok.

Når skrev du den?

Jeg begynte rett etter college...

Hei.

Står til?

Greit.

Fiksjon eller ikke-fiksjon?

Unnskyld?

Hva skriver du?

Ingen av delene.

Jeg er ikke forfatter. Jeg jobber med finans.

Jeg er her med Lily, kjæresten min.

La meg gjette.

Dediserte hun boka si til deg?

Hun gjorde det.

Ja, jeg gjorde det.

Hadde ikke klart det uten ham.

For noe tøv.

Tøv.

Unnskyld?

En bok inni en forfatter er som et foster i en livmor.

Når den har blitt unnfanget,

kan ingen gjøre noe verken for å forskynde eller hindre den.

Du er i beste fall en bekvemmelighet.

Som det varme håndkléet på businessklasse.

Hadde du det hyggelig?

Du sa nesten ingenting.

Ja.

Du kan ikke ta det med varmt håndkle personlig.

Hun er kjent for å gjøre kvalm.

Det er bare slik hun er.

Det er greit.

Flott.

Jeg trenger en Ambien.

Skal du ta en?

Nei, jeg har telefonsamtalen.

Ja. Ok.

- God natt. - God natt.

Hva for noe?

Faen.

Kom igjen.

Faen.

Kom igjen.

Faen.

Gudskjelov.

Det er meg. Er de der?

- Det er ok, men de har ventet. - Faen. Sett meg over.

Hei, Owen.

Hei, beklager. Problemer med dekningen, men jeg er her.

Greit, her er saken.

Salget er avklart med resten av familien.

Alle er med, venter bare på å høre fra oss.

Og som sagt, han selger bare om han kan bli som direktør.

Så det er det hele.

Ja, vi så e-posten. Vi fikk den. Alt i orden.

- Vi sier ifra når budet er ute. - Ok.

Flott. Ville bare klargjøre det.

Hallo?

Faen.

Hei.

Hei.

Vann.

Mobilnett. Så vidt.

Ja.

Ok.

Du.

Så du hvilken dør jeg kom ut av?

Nei.

- Beklager. - Alt i orden.

Vent.

- Trappa er her borte. - Ok.

Jeg vet hvor jeg er nå.