Deck the Halls

Bedre her?

Eller her?

Bedre her?

Eller bedre her? Du vil ikke bli blind til jul, Mrs Ryor. Hjelp meg.

- Jeg trenger ikke briller. - Du trenger kikkert.

Vi går for briller.

- Bedre? - Briller får meg til å se gammel ut.

Prøv disse.

Jeg ser rålekker ut.

- God kveld, fader Bruce. - Hei, dr. Finch.

- Hallo, Mrs Patterson. - Hallo, dr. Finch.

- Dr. Finch. - Hallo, Gustave, Gerta.

Jeg skulle gjerne pratet, men du vet hvor fokusert Gerta blir.

Du burde kanskje få undersøkt det.

Og gå med polstring.

Det er sikkert mer moro på din måte, Arturo,

men heng opp pynten, ikke bare kast den opp og håp at den fester seg.

- Hei, Steve. - Borgermester Young.

- Hva synes du? - Ser bra ut.

- Takk. - Er det en engel på toppen?

Vi fant ikke en som var stor nok.

Men min kone har en dukkesamling, så vi fikk låne Marilyn Monroe.

Fin vri. Det ser bra ut. Ikke ta på for mange lys.

- Vi vil ikke virke harry. - Som du vil. Vinterfesten er din baby.

Er det noen overraskelser i år?

Ingen holder på hemmeligheter bedre enn meg. For eksempel...

Jeg vet sikkert at sheriff Dave kler seg i kvinneklær.

Jeg har aldri sagt det til noen.

Før i dag.

TIL LEIE UTLEID

Hei, kjære. Jeg er hjemme.

Det er de rå fasaneggene, ikke sant? Konsistensen? Den kornete, slimete...

- Smaker du karrien? - Ja.

Jeg håper det er mer av den.

Du er så dårlig til å lyve.

Jeg visste det var grusomt. Grusomt, ikke sant?

- Ja. - Hvem vil ha pizza?

Livet mitt går ikke som jeg trodde.

- Unnskyld? - Elskling, det mener du ikke.

Jeg er ti, og hva har jeg utrettet?

En halv sesong med fotball. Kommet på legendarisk nivå på Halo.

En glansløs karriere i speideren.

Gjett hvilken dag det er? Kom igjen, gjett.

- Maddy? - Jeg vet ikke, og jeg blåser i det.

Feil.

Det er 1. desember.

På tide å åpne julekalenderen.

Ja, dette er en travel årstid, så man må ha en plan.

OK. 3. desember henger vi opp kransen.

- Du blir så intens om julen. - Jeg er ikke intens, bare ekstremt organisert.

Når du snakker om julesanger, bør du ikke si "flankemanøver".

Jeg vet det bare er 1. desember, men jeg må planlegge Vinterfesten.

Du må skrive kokebok, ungene har skolen.

Alt går så fort. Før man aner det, er julen over.

Det betyr ikke at hvert sekund må planlegges.

Pappa dro meg fra en militærbase til en annen.

Han prioriterte aldri julen. Vi hadde ikke tre engang.

Jeg vil at det skal bli annerledes for barna mine.

Jeg vil at de skal ha store familietradisjoner hvert år,

som de kan regne med og glede seg til.

Du har rett.

- Jeg skal prøve å være mer til hjelp. - Ja, det burde du.

Madison er en einstøing. Hun har knapt noen venner.

Carter er en ti år gammel gutt med midtlivskrise.

La oss innse det, ungene våre er litt rare.

I år trenger de jul mer enn noen gang.

Du har rett.

Unnskyld. Du har rett.

Snømenn, egglikør, julesanger - vi skal gjøre alt, OK?

- Og jeg skriver ikke kokebøker. - Hva?

Du sier alltid at jeg skriver kokebøker, men jeg gjør ikke det.

Jeg redigerer bare andres oppskrifter og setter dem inn i kokebøker som ingen kjøper.

Så skriv din egen.

Så refusjonen blir mer personlig? Nei takk.

- Jeg synes du burde. - Ja vel?

- Ja. Jeg tror du kan. - Ja vel?

Ja.

Hva er det?

- Er det en lastebil? - Jeg vet ikke.

Ser ut som vi har nye naboer.

Hvem flytter midt på natten? En narkolab?

Hvor ille kan det være?

Da er vi i gang. OK.

Varmt.

Ta det rolig.

Du er helt gal. Det ser ut som du har anfall.

Jeg ble Taser-bedøvet en gang. Det så akkurat slik ut.

- Og jeg tisset på meg. - Hvem er du?

Jeg er Buddy Hall. Vi flyttet inn over gata.

- Du har vel ikke katt? - Nei.

Bra. Jeg flyttet inn i går kveld og mistet et kjøleskap på en.

- Gudskjelov unnslapp mesteparten. - Buddy.

Tia, kom og hils på... Hva heter du?

- Steve Finch. Men det passer ikke. - Hils på Steve.

God morgen.

Steve, du er god med damer.

Takk.

Kelly, dette er Buddy, vår nærmeste nabo.

Kjære, jeg målte opp, og taket er for lavt på badet.

Vi må få en lavere påle.

God morgen. Hva gjorde han? Prøvde å stjele avisen deres?

- Nei, jeg var bare en god nabo. - Du er alene i fem minutter...

Ser ut som vi har besøk.

Ikke fjern den lille på grunn av meg.

Tia, dette er Kelly. Kelly, dette er Tia.

- Hei, hyggelig å møte deg. - l like måte.

- Har dere barn? - Ja.

Vil dere ikke komme bort? Vi burde kjøre sammen til skolen.

- Det høres supert ut. Velkommen. Ha det. - Takk.

Pass opp, det er varmt.

Det er godt.

- Jeg kan ikke tro det. - Vi skal bare hilse på.

Kom inn, det er åpent.

- Hallo. - Å, bra.

Kan du komme hit og gi meg et dytt?

Ja visst.

Jeg brekker nakken min.

Bare litt høyere. Ja, bare litt hardere.

Mer. OPP-

Slik, ja. Det var litt av en måte å bli kjent på, hva?

- Disse er til deg. - Takk.

Jeg elsker blåbær.

Rett på hofta.

- Hvem har vi så her? - Dette er Madison. Si hei, Madison.

Hei, Madison.

- Hun er 15. Du vet hvordan de blir. - Tuller du? 15? Jentene mine er 15.

Jenter. Kom ned hit. Vi har selskap.

Carter.

- Du stirrer. - Unnskyld.

Jeg var modell, for det meste til kunsttimer på folkeuniversitetet.

- Slik traff jeg Buddy. - Ja vel? Var han kunstner?

Nei, de tok ham i å kikke inn vinduet.

- For en søt historie. - Jeg ble lei av å være sammen med gutter.

Ikke ta det ille opp.

Så traff jeg Buddy en dag, og han tok pusten fra meg.

Der er dere.

Dette er ungene mine, Ashley og Emily.

Hei, jenter.

Dette er Madison og dette er Carter.

Dere vil nok gå i mange av de samme timene.

Supert. Er det noen kjekke gutter?

Ja, men alle er idioter.

Ja vel? Kan du introdusere oss?

Takk. Den har vært i familien min i flere år.

- Den er vakker. - Det burde den være.

Den er verdt mer enn hele huset til sammen.

Jeg finner et trygt sted, så drar vi på skolen.

Jeg kan kjøre dem til skolen hvis du vil pakke opp.

- Ja vel? - Ja.

- Kan du gjøre det? - Ikke noe problem.

Jeg henter bilen mens de kler seg.

De er kledd. Dette er mer klær enn de har gått med på flere måneder.

- Kan jeg bo her? - Kom deg inn i bilen.

- Har du falsk ID? - Nei.

- Vi kan lage en til deg. - Greie jenter.

Tuller du? Jeg ber hver dag for styrke til å ikke kjøre over dem med bilen.

Ha en fin dag.

OK, hør etter. Vi fikk ny forsyning med Aspens.

Dere må selge tre for meg før lunsj.

- Hva? Tuller du? - Vi har en ny selger.

Buddy Hall her borte. La oss ønske ham velkommen.

Supert.

Velkommen om bord. Selg, selg, selg.

Dette blir så bra.

Er du klar til å selge biler?

Jeg? Jeg er den fødte bilselger.

Men jeg tenkte at jeg i dag ville ta det rolig, og få en følelse for stedet.

Ja, ser du den dekksparkeren der? Han er din.

- Jeg vet ikke. - 1000 dollar på at du ikke kan selge til ham.

- Jeg vil også vedde. - Da sier vi tre.

Tre tusen.

OK. Dere ber om det.

Det fødes en hvert minutt. Kom igjen.

Ted, dette er genialt.

Man kan ikke la de nye komme inn i en rytme.

Det sier jeg dere, gutter, fra i dag, eier viden fyren.

Da er vi i gang.

Avvisningen. OK, her kommer han.

- Vi tok deg. - Alt i orden?

Du gikk rett på den.

Penger på pulten innen i kveld. Ingen sjekker.

- Det er umulig. - Mr Murray eier bilforhandleren.

Jeg kjøpte nettopp en av mine egne biler.

Og det verste av alt var at jeg betalte salgsprisen.

- Hei, jenter. - Hei, pappa.

Og?

- Solgte en bil de første fem minuttene. - Buddy, nei? Herregud.

Ting vil gå bra denne gangen, baby.

- Jeg er så stolt av deg. - Supert. Ja.

Det er supert.

- Jeg vet det. - Ikke prøv deg.

Du gjør alltid dette. Du begynner bra, og mister interessen.

I neste øyeblikk vasser jeg i pappesker.

Nei, det er supert. Jeg er bilselger.

Hei, det er en god jobb.

Det er en superjobb. Bilselger, teppeselger, kopimaskinselger.

Futoner.

Det er det samme.

Jeg håpet at jeg en dag ville gjøre noe stort.

Noe viktig.