1939 Battle of Westerplatte (Tajemnica Westerplatte)

Westerplatte.

En halvøy ved innseilingen til havnen i Gdansk.

Et lite landstykke, bare 2 km langt og 500 meter bredt.

På 1800-tallet var det et kursted med strand og restaurant.

Etter Versailles-traktaten, som avsluttet Første verdenskrig,-

-ble tomten som hadde tilhørt Tyskland nå til Fristaden Danzig.

Senere ble Westerplatte gitt utelukkende til Polen.

Frem til september 1939-

-var det på den polske siden av halvøya en militærbase.

De tok imot leveranser av uniformer og militærutstyr.

Oberst. God dag.

Du kom akkurat i tide til middagen. Vær så god.

Jeg kan ikke tro mine egne ører.

Jeg sier det en gang til.

Vår øverst-kommanderende beordret tropper til general Skwarczynski.

Hva innebærer det for oss?

-Det vet du, Henryk. -Jeg vil høre deg si det.

Greit.

Om det blir krig, hjelper ingen dere.

Dere må holde ut i 12 timer. Ikke bare 6 timer, men 12.

Hvorfor ikke 16?

Eller for eksempel 24? Svar!

Ikke bli opprørt. Det er en ordre fra øverstkommanderende.

Det ser ikke bra ut. Det kan skje når som helst.

Jeg burde ikke måtte forklare deg dette.

Det er en kamp om ære.

Og om Gdansk.

Det polske Gdansk.

Skal jeg slåss mot Hitler om Gdansk med bare 200 soldater?

De er redd at om krigen bryter ut, avskjæres Skwarczynskis divisjon.

Du må holde stand i 12 timer. Det er alt.

-Og så? -Så kan du ta hvilket valg du vil.

Gi meg ditt ord på at dette blir mellom oss.

Ingen får vite om dette på basen. Dårlig for moralen, som du vet.

Du har mitt ord.

Jeg må gå.

Skal du i bryllup eller begravelse?

En begravelse. Det er siste dag i august i dag.

Det ser ut til å bli en vakker høst. Ha det.

Ta vare på deg selv. Vi ses.

Kuba!

-Hva foregår? -Tyskerne stopper syketransportene.

Om noe skjer har vi ingen medisiner. Ellers er vi klare.

Alt er ferdig. Om de begynner med oss vil de angre det.

Kom!

FØRSTE DAG

Mine kjære.

Jeg fant litt tid til å skrive til dere.

Jeg starter med meg selv. Jeg er frisk.

Som alle mine underordnede.

Søster, jeg vet du er alene med mamma. Det er nok vanskelig.

Spesielt når din bror også er borte, men dere må klare dere.

Naboene hjelper dere.

Krigen er ikke her enda, men det er nære. Vi vet ikke når den kommer.

Om den kommer, vet dere at vi må slåss og vinne krigen.

Etter det får vi forhåpentlig, med Guds hjelp, endelig fred.

Nå må alle oppfylle sin plikt så godt de kan. Både vi og dere.

Det blir best slik.

Så behold roen, slik det forventes av gode polske kvinner.

Jeg hører det selv! Sett på alarmen!

Endelig... Nå har det startet.

-Muren ble sprengt! -Kjemp når de kommer inn!

-Med presisjon! -Bare med presisjon, kaptein!

Fort! Innta posisjonene.

Raskt!

Innta posisjonene! Raskere, raskere!

Hva sa jeg, for pokker? Innta posisjonene!

Opp med dere! Opp!

-Vær klare. -Vent!

Vent! Gå når de slutter å skyte.

Forstår du? Det er en ordre!

Skru av det pokkers bråket! Det holder nå!

Etter meg!

-Ta kanonen gjennom skogen. -Men den vil sitte fast i skogen.

Innta posisjonene! I posisjon, sa jeg!

Opp med våpnene! Innta posisjonene!

Westerplatte, 1. september 1939.

Klokken er 16.45. Vi er angrepet av tyskerne.

Send det kodet.

Løp, løp, løp!

Raskere!

-Skyt etter mine ordre. -Skyt bare på ordre. Send det videre.

Skyt!

Innta posisjonene.

Kom igjen, kom igjen!

Kanonen er i posisjon. Jeg ber om tillatelse til å skyte.

Skyt! I Guds navn...

Maskingevær i vinduet i fyrtårnet.

-400 meter! -400 meter.

Granat, normal ammunisjon. Kort detonasjon.

Skyt!

Ild opphør!

Ild opphør!

Ta det med ro!

De skyter fra øverste etasje.

600 meter. Granat!

Ta dekning!

Hvor skal dere? Vent!

-Fikk vi svar fra kommandoen? -Nei, ingen ting.

-Hva sier de på radioen? -At Gdansk tilhører Det tredje riket.

Og Warszawa?

Det var alt.

Viktig melding! Dette er Warszawa på alle radiostasjoner.

I dag krysset tyske tropper Polens grenser og brøt fredsavtalen.

Fly bombarderer byene våre.

Dere får straks en spesialmelding.

Fra og med i dag er vi i krig. Alt annet må settes til side.

Vårt offentlige og private liv går en ny vei.

Hver polakk må slåss mot de tyske inntrengerne.

Polen er de første til å si nei og holde Hitler vekk.

Vi gir ikke opp Gdansk og den polske kysten!

Vi gir aldri opp!

Endelig får jævlene som fortjent, etter alle ydmykelsene!

Ikke skyt. Ta det rolig.

Skyt!

-Fort! -Skynd dere til den sårede.

Koble meg til skyttergraven.

Pajak til tjeneste.

Trekk alle til sektor en.

-Men major... -Det er en ordre, løytnant!

Oppfattet.

Leon!

Leon...

Skynd deg!

Løp!

Løp, løp! Innta posisjonene.

Vent! Skyt bare på mine ordre.

På min ordre... Skyt!

Tre er døde, tre er hardt skadd og en er savnet.

-Savnet? -Vi får regne ham som død.

Dette er ikke noe for en landsbylege!

Vi trenger en operasjonssal, en kirurg og et helt team.

-Hva snakker du om? -Løytnant Leon Pajak er hardt skadet.

Skrittet er revet i stykker. Alle mannlige deler fløy i biter.

Jeg kan ikke gjøre noe med det. Det er en stor fare for koldbrann.

Major!

Kuba! Jeg gjør det jeg kan. Men han må til sykehus!

Mietek! Om du vet hvordan vi kan gjøre det, så får du en medalje.

-Amerikanske? -De ble kastet ut fra en båt.

VELKOMMEN, DØDSPATRULJEN

-Fant dere ham? -Nei, han er borte.

-Han kan ikke ha forsvunnet. -Vi lette overalt. Han er borte.

-Hva mener du, borte? Og tyskerne? -Jeg så dem ikke.

Skyttergravene er tomme.

Forlot dere en venn? Jeg tar meg av dere senere.

Troppfører Buder her. Jeg har en idé, kaptein.

-Buder vil ta tilbake skyttergraven. -Ikke tale om.

Buder, ikke start en offensiv.

Skyttergravene har spilt ut sin rolle. Gi telefonen til Gryczman.

-Gryczman til tjeneste. -Ta over befalet i vaktstue en.

Du har befalet over Buder.

Velg ut 21 menn. Send resten til brakkene.

Det er en ordre! Oppfattet? Utfør den!

Jeg mistet mange menn i skyttergravene. De er tryggere der.

Det har akkurat gått 12 timer.

Se nøye!

Plasser ut granatene så de alltid er tilgjengelige!

-Ville du skyte meg, for pokker? -Hva i helvete gjør du?

Hvem lot deg forlate basen?

Det var verdt det. Se på dette leketøyet!

Du får bare gjøre ting jeg kjenner til.

-Har du forstått? -Ja.

-Major, de har tatt kontakt. -De planlegger nok en ilandstigning.

Det er ved havet. Koble meg dit!

Gi dem plass. De er opptatt nå.

Rapporter tilbake. Analyser tilstanden og tell antall døde.

-Skal vi be om hjelp? -Var det mulig, ville den vært her.

Om vi får hjelp kan vi sende dem tilbake til Berlin.

Hva er det? Hva er det som har skjedd?

Utfør ordren.

Ta en lur. Jeg blir her.

Bara Gud vet hvor lenge vi får tjene vårt land, kaptein.

Det er nok på tide å legge vekk titlene.

Om majoren ønsker det.

-Kan jeg gjøre det, Frank? -Kall meg Kuba.

-Alle kaller meg det. -Ja, de kaller deg Kuba.

I regimentet hadde jeg en hest jeg kalte Kuba.

Guttene begynte å kalle meg det. Det var greit for meg.

Så du liker dyr? Det er bra.

Man må ta vare på dyr. Jeg er en bondegutt, så jeg vet det.

Vi hadde alltid en hest.

Kall meg Henryk.

Skal vi ta en til?

Kan du sangen "Pije Kuba do Jakuba"? Man pleier å synge den i bryllup.

Nei, jeg kjenner ikke til den.

Jeg får synge den for deg en annen gang.

Oberst Sobocinski!

Sett deg.

Jeg ser dere har blitt bedre kjent, Henryk.

Kapteinen og jeg diskuterte noen detaljer.

Så hvordan vurderer herrene tilstanden?

Westerplatte er en liten befestning.

Om vi blir angrepet kan vi holde ut i 6 timer før hjelpen kommer.

Innen seks timer kan Skwarczynskis divisjon nøytralisere fienden.

Det kan dere være trygge på.

Kuba, hell i en til. For disse triste tidene.

Nei, magesåret mitt tåler ikke mer.

Skulle ikke du ta deg av det?

Jeg var nødt til å drikke med kapteinen.

Hvordan går det i politikken?