Hitler's Last Stand

Mens en amerikansk menig dekker sine medsoldaters retrett, -

- kaster en eksplosjon fra en tysk tanks ham i lufta.

Eksplosjonen ødelegger maskingeværet og brillene hans.

Han henter en rifle og holder stand.

Den 6. juni 1944,-

- kom allierte styrker endelig inn i Normandie for å åpne vestfronten.

Men nazist-fanatikere fortsetter å kjempe for å overleve.

D-dagen var en kamp. De må fortsatt vinne krigen.

9. januar 1945. Alsace-regionen i Frankrike.

Den amerikanske menigen Glenn Schmidt løper gjennom snøen-

med et Browning automatgevær.

Tyskerne overrumplet patruljen hans i den franske byen Hatten.

I skuddvekslingen sviktet Schmidts B.A.R, og han ble skutt to ganger.

En eksplosjon slo av ham hjelmen og en annen skadet ham i ansiktet.

Han er eneste overlevende.

Patruljen Schmidt er på, er utrolig uheldig.

De gjør noe rutinepreget, og er tilfeldigvis ute-

når tyskerne er i ferd med å angripe.

Med fiendtlige soldater etter seg, må Schmidt kontakte en offiser.

I dette tilfellet, er informasjonen førstehåndsinformasjon.

Schmidt er heldig som slapp unna-

- mer eller mindre uskadd sammenlignet med andre.

Tyskerne er midt i Ardenneroffensiven.

Mens Wacht Am Rhein mister fremdrift, -

- bestemmer Hitler seg for å angripe en svakere del av fronten.

Det vil bety at den amerikanske og britiske oppmerksomheten-

trekkes bort fra slagene i nord.

Til denne operasjonen, Nordwind, utnevner Hitler Heinrich Himmler, -

- Reichsführer og leder for SS, til kommanderende offiser.

Etter hvert som krigen pågår, stoler Hitler på færre og færre.

Men det er ett unntak, Himmler, -

- og han vet at Himmler alltid vil være lojal mot ham.

Himmler er ivrig etter å imponere og markere Hitlers jubileum som Führer.

Himmlers mål er å ta tilbake Strasbourg og gi det til Hitler-

- til tolvårsjubileet for maktovertakelsen den 30. januar.

Som hovedstaden i Alsace-regionen, -

- hadde Strasbourg blitt frigjort sent i November av franske tropper.

Himmlers suksess...

Ville vært et voldsomt nederlag for den amerikansk-franske alliansen.

40 km nordøst for Strasbourg utenfor landsbyen Hotten...

Private Schmidt løper mot den amerikanske linjen.

Plutselig lyses natten opp av hvitt lys.

Schmidt blir truffet.

Ryggen hans brenner og han ruller seg i snøen.

Han må ha vært livredd.

Han er såret flere steder. Han er opprevet.

De nye sårene er fra amerikanske fosforgranater-

- avfyrt av amerikanske forsvarere mot tyskerne bak ham.

Fortsatt ulmende, snubler han mot en bunker-

for å bli med i forsvaret der.

Ved bunker 9 når Schmidt en seksjon av den berømte Maginotlinjen.

Maginotlinjen er en styrket linje som Frankrike bygde etter 1. verdenskrig.

Den gikk fra grensen til Sveits til den belgiske fronten.

Den inneholder massive forsterkede betongbunkere.

Noen av disse bunkerne var underjordiske byer.

Det var store personellbunkere.

Alle slags våpen som gikk opp fra toppen av bunkerne.

Tunneler gikk mellom bunkere.

Betongen kunne være over 3,3 meter tykk.

Så de kunne bli bombardert av fly, artilleri, -

og likevel var troppene inni beskyttet.

Problemet var da Tyskland invaderte i 1940. De gikk rundt den.

Tyskerne kom aldri gjennom Maginotlinjen.

De unngikk Maginotlinjen og gikk gjennom Belgia.

Amerikanske styrker okkuperer nå bunkerne som igjen-

- må beskytte grensen til Frankrike mot tyskere fra øst.

Oberstløytnant Karl Proll og hans 35. Panzergrenadier-regiment-

leder angrepet inn i Hatten.

Karl Proll er tidligere underoffiser.

Han blir forfremmet veldig fort på grunn av prestasjoner på østfronten.

Og han har noen av de høyeste tyske militærdekorasjoner.

Fra skogen-

- krysser Panzergrenadierene en stor åker mot bunkerne.

Tyskerne tror at bunkerne er ubemannet-

men plutselig møter de sterk motstand.

Fronten blir beskutt av amerikanske mortére, -

maskingevær og artilleri.

De lider store tap i angrepet.

De overlevende trekker seg tilbake til trærne.

Proll, som er veteran fra østfronten, vet han må være fleksibel, -

og endre taktikk og handling.

Prolls menn og tanks må finne en vei mellom bunkerne-

for å angripe Hatten direkte.

Bunker 9 er en av flere befestninger-

- som strekker seg opptil halvannen kilometer øst for Hatten.

Fra en kommandoplass i landsbyen-

- koordinerer kommandør i A-kompaniet, William Corson, forsvaret.

De kobles via telefonlinjer med radio som backup.

Ordet kommer fra fronten om de tyske angrepene.

Corson gjør det enhver kommandør vil gjøre.

Han skaffer seg så mye informasjon han kan.

Og da må du holde kontakten.

Hans enhet fra 242. Infanteriregiment fra 42. divisjon-

ankom nettopp Europa.

American Command sendte dem til Alsace-

- for å fullføre opplæringen i en stille sektor.

42. divisjon har styrker og svakheter.

Svakheten er uerfarenhet og mangel på organisering, -

mulig mangel på selvtillit.

Styrken er det nye som kan skape en entusiasme-

som ikke fins i mer herdede enheter.

Som svar på angrepene-

- forbereder 242. Improvisert forsvar i landsbyen.

Personell legger miner for å stanse tyske kjøretøy.

Minefeltet blokkerer veien foran den første bataljonen-

rett overfor kirken.

Over minefeltet setter soldater med bazookaer seg i kirketårnet.

De blir med en amerikansk artilleriobservatør som er der-

- for å dirigere ild for å støtte bunkerne.

Artilleriobservatøren, ved siden av kommandøren, -

- er den viktigste personen i en kamp i 2. verdenskrig.

Artilleriobservatøren kontrollerer de viktigste-

- og dødeligste våpnene på amerikanernes side-

- hvor artilleriet er et fryktinngytende våpen.

Tilbake i bunker 9, slo sersjant Alvin Cahoon fra A-kompaniet-

- tilbake de første bølgene av tyske angrep-

mot 3rd Platoons posisjon.

Med hjelp av artilleri og mortérild.

Men i sør ser han en farlig utvikling.

Tyske tanks og infanteri bryter seg gjennom mellom bunker 4 og 5.

Når de tyske tanksene ruller inn, kan de flankere bunkerne-

og dra rett inn i Hatten.

Men plutselig treffer amerikanske bazooka-skudd kjøretøyene deres-

fra høyt oppe i landsbykirken.

Det er det beste stedet å se en tysker i bevegelse.

Den tyske hærføreren vil garantert forstå-

- og se at de sannsynligvis står i kirketårnet.

Tyskerne besvarer ilden-

og ødelegger tårnet.

Skuddene eliminerer bazooka-teamene og artilleriobservatøren.

Amerikanerne kan ikke lenger regne med presis artilleristøtte.

Tapene svekker forsvaret i landsbyen.

På bakken stiller personell fra 1. bataljons kommandoplass seg opp-

for å forsvare Hatten aktivt.

Menig Vito Bertoldo er en av vaktene.

Han har dårlig syn, som åpenbart kan være et problem.

Han hadde meldt seg frivillig og ville gjerne inn.

Først avviste de ham. Men mens krigen pågår-

senkes standarden og de trenger flere.

Så han kommer inn på det grunnlaget, men blir kokk.

Bertoldo var ikke fornøyd med sin støtterolle.

Bertoldo har allerede vært et problembarn for sin overordnede.

Hvis du har en soldat du oppfatter som et problem, -

- vil du sette ham der han gjør minst skade.

Etter ankomsten til Europa, -

- flytter kaptein William Corson ham til vaktholdet i Hatten.

Overføringen er ingen forfremmelse.

Men som vakt er Bertoldo et skritt nærmere å kjempe mot tyskerne.

Bertoldo har skrytt til vennene sine-

- om at hvis han får prøve seg på tyskerne, blir han en helt.

Det finnes mange slike historier. De ender nesten alltid med-

- at fyren skrøt vilt, men da kulene fløy, lå han i en grøft.

Den tidligere kokken setter opp et maskingevær i en døråpning og venter.

Mens tyske kuler peprer kommandoplassen...

...slår fiendtlig artilleri ut kommunikasjonssystemet.

Før angrepet hadde kaptein Corson direktelinjer til alle bunkerne.

Nå er forbindelsen brutt.

En kommandør må alltid bestemme hvor han skal være i feltet.

Hvor er det passende for ham å være?

Corson forlater kommandoplassen.

Han drar for å få møte troppen sin i bunkerne.

Når amerikansk artilleri svikter, -

- fornyer oberstløytnant Karl Prolls menn angrepet på bunkerne.

Bunker 9 holder ut, men andre stillinger svikter.

Lenger sør...

Jagdtigeren var den største, kraftigste tanksen i 2. verdenskrig.

Karosseriet var det samme som Royal Tiger-tanksen-

- bortsett fra at istedenfor å ha et tårn med 88 mm-kanon, -

- hadde den en superstruktur med tykkere panser-

og et enda kraftigere våpen på 128 mm.

Den pleide å angripe og drepe fiendens tanks, -

kanonen på 128 mm veier 5,5 tonn, -

- og kan trenge gjennom to meter betong fra halvannen km unna.

Da kampene startet i Alsace-

- støtte de tyske troppene på gamle Maginotbunkere.

Hitler hørte om dette og sa:

"Aha, jeg har det ideelle våpenet. Send noen Jagdtigere"-

- "og få disse mektige Jagdtigerne til å skyte på bunkerne."

Mens tankser og Panzergrenadierer angriper linjen-

faller de amerikanske bunkerne.

Kaptein William Corson skynder seg mot bunker 9-

i håp om å gjenopprette kommunikasjonen.

Mens han nærmet seg bunkeren, blir Jeepen beskutt.

De hopper ut og søker tilflukt i en tom mortérgrop.

Corson bestemmer seg for å løpe mot bunkeren.

Denne hendelsen var et klassisk eksempel på noe man ser i kamp.

Enkle ting blir vanskelige.

Han sitter fast, vet ikke hva som skjer.

Kommunikasjonen er dårlig.

Nå blir de enkleste ting vanskelige og dødelige.

Han setter igjen en walkietalkie hos en av mennene-

- for å kommunisere tilbake til 1. bataljon i Hatten.

Med amerikanerne ved bunkerne i en kamp for livet, -

- kjører tyske tanks og Panzergrenadierer inn i landsbyen.

Dette skal være i et bakre område.

Det er det første som har gått galt. Plutselig var tyskerne der.

Et sted de aldri skulle ha vært.

Heldigvis stanser minefeltet utenfor 242. infanteriregiment-

- 1. bataljons kommandopost tyskernes fremmarsj.

Oberstløytnant Karl Prolls Panzergrenadierer går foran-