The Mosquito Coast - Second Season

Vi hadde én regel, Allie.

Ikke bli sett.

Du må bli med meg.

-Hvor er Charlie? -Charlie har det bra, men du må komme nå.

-Hvor? -For å snakke med eieren.

BASERT PÅ BOKEN AV PAUL THEROUX

-Du må være Allie. -Ja.

Hei. Blir du med inn?

-Klart. -Beklager bråket.

Et lokalt band.

Guillermo og jeg har kjent hverandre siden vi var... Hva?

Fire?

Du var fire. Jeg var sjefen din.

Vi bor på eiendommen til Guillermos familie.

Jeg er eieren.

Ja, klart. Jeg skjønte det.

Jeg beskytter Isela. Og Isela beskytter gruppen sin.

Men hvis kartellene finner ut at jeg gir fiendene deres asyl,

kan det bli...

Det vil få konsekvenser for meg.

Og for hele landsbyen.

Sønnen din kunne ledet krypskytterne til Casa Roja.

Aner du hvor stor fare du satte meg i?

Oss alle.

-Det var ikke hans skyld. -Nei, selvsagt ikke. Han er bare en gutt.

Du skulle ha oppdratt ham.

De som så ham, fulgte ikke etter.

Nei, fordi jeg kjenner dem, og de kom til meg.

Vi hadde flaks.

Ja. Nei, jeg føler meg heldig.

Entonces, hva gjør jeg nå?

Hjelp meg litt.

Du brøt reglene. Satte meg i fare. Må jeg utvise deg fra Casa Roja?

Sende deg bort for å dyrke jorden du kom fra?

Må jeg skade deg? Gi deg en kule i kneet?

For jeg må få si at jeg hater den dritten der.

Jeg liker ikke vold.

Så hvis du vil fortsette å bo på eiendommen min, må du vise deg verdig.

Hjelpe meg med noe. Gjøre opp for deg.

La meg forklare situasjonen, Allie.

De vil jevne jungelen med jorden og bygge opp et stort resort.

Hoteller og en båthavn, et jævla konferansesenter.

Casa Roja ender som parkeringsplass,

og de som bor der, de som ikke eier noen ting,

mister hjemmene sine.

Også du og din familie.

Så hopp om bord på båten du senket, og seil bort.

-Ingen av oss ønsker dette, Allie. -Nei.

Så hjelp oss.

Og hva skal jeg gjøre?

Jeg trenger to menn jeg kan stole på, menn som ikke kan koples til meg.

Å finne en ukjent jeg kan stole på,

det kommer jo ikke til å skje.

En utenfra som jeg kan kontrollere, er mer sannsynlig.

To menn?

Kom inn!

Hei, Allie.

Litt av et sammentreff.

Du og Mr. Lee kjenner hverandre jo,

men nå jobber han for meg, så det skal gå bra.

Du kunne bare spurt meg om hjelp.

Dette er vanskelige tider for alle, Allie.

Det Charlie gjorde, skremte Guillermo.

Klart. Ja. Han er din venn.

Helt riktig. Han er min venn. Og jeg trenger ham mer enn jeg trenger deg.

Så gjør opp for deg. Hjelp oss. Og redd det eneste hjemmet du har.

Skal vi?

Oye, Allie. Et siste innspill.

Dette er viktig.

Ingenting av dette må bli sporet tilbake til meg.

Hvis du blir tatt og ender i avhør,

kommer du uten tvil til å fortelle dem alt de vil vite.

Og så hakker de deg opp i småbiter.

Noe sånt kan jeg ikke risikere. Ikke Isela heller.

Og det kan ikke familien din heller.

Så ikke bli tatt.

Er du klar, søten?

-Kan du ta på deg det jævla beltet? -Å, det er det som lager lyd.

Mange takk.

Greit.

Skal vi redde noen trær?

Du er bekymret.

Ikke for dette, men for alt det andre han må gjøre for oss.

Trikset med en som Allie er...

...å ta fra ham alle valg.

Sette grenser.

Ikke tenk på det.

Det går bra.

Han jeg kjenner, løser alt i morgen.

Skulle ønske jeg hadde litt av optimismen din.

Pessimist i ånden.

Optimist i viljen.

-Jeg drømte bare. -Ikke steng meg ute.

-Jeg er her. -Ja.

Men det går bra.

-God morgen. -Hei.

Har du sett pappa?

Nei, jeg sovnet mens han var på verkstedet.

-Han er vel der ennå. -Og redder verden.

Jeg går og ser.

Det er ingen fare. Han klarer seg alltid.

Jeg vet det. Men jeg vil bare sjekke.

Er det noe galt?

Nei, ingenting.

Jeg blir ikke sur. Vet du noe jeg ikke vet?

Nei, mamma. Jeg skjønner ikke hva du snakker om.

Jeg ville bare ta oppvasken og gå og se etter ham.

Ja vel.

Pappa?

Besitos. Vil du smake?

Fint om du kommer til poenget snart.

Ingen grunn til å være uhøflig.

Er det grunn til å være høflig?

Nei da, det er bare enklere. Om ikke annet, så føles det bedre.

Sønnen din skjøt kompisen min, og nå er han død.

Han var en fin fyr. Isaias het han.

Måtte han hvile i fred.

Du siktet på datteren min og skjøt.

Du prøvde å drepe oss.

Takk.

Litt dyrt. Men likevel bare halvparten av prisen hjemme.

Ja? Er ikke leiemord like lukrativt lenger?

Tilbud og etterspørsel.

Hvor har dere tenkt dere?

Unnskyld. Jeg tenkte meg ikke om. Vet du hvor hun er?

-Nei. -Nei?

Er hun sammen med Allie?

Aner ikke.

Vet du når hun er tilbake?

Hun kommer vel med Magdalena.

OK. Hvis du ser noen av dem før det, kan du si til Allie at jeg ser etter ham?

Greit.

Det var alt?

Hva skjer?

Jeg vet ikke.

Men det er noe i gjære? Pappa ville aldri blitt borte sånn.

-Ja, det er et eller annet. -Går det bra med ham?

Han kan ta vare på seg selv.

Da må vi dra.

Ta med Charlie og dra. Både pappa og Isela er borte.

Dina, kutt ut.

Greit? Skal vi bare gå rett gjennom jungelen? Vi er ikke godt nok forberedt.

Gi deg, mamma. Du ombestemmer deg hele tiden. Jeg maser, og da skal vi dra.

Og så skal vi ikke dra. Så skal vi, og så ikke. Hva blir det til?

Vi sitter fast her. Alle sammen.

Vi løser det. Vi blir her litt til.

Kanskje det ikke er så ille.

Dette er umulig.

Det er Magdalena.

Isela. Jeg trodde kanskje Allie var sammen med deg.

Det var han.

Han måtte bare bli igjen litt.

Bli igjen hvor?

Jeg ba ham ta med et par solcellepaneler lenger ned langs elven.

Alt vel, kjære?

En kvinne er død etter en eksplosjon i et laboratorium i Bethesda.

Den omkomne er 32 år gamle Alison Caffrey.

Man etterforsker årsaken til eksplosjonen.

Men myndighetene leter etter to personer. En mann og en kvinne ble sett...

Jeg vil ikke at ungene skal høre dette.

Jeg elsket ikke Richard.

Det var ikke sånn. Jeg trodde på det vi gjorde.

-Var han forelsket i deg? -Det er ikke viktig nå.

Hva gjør vi? Hvor drar vi?

Vi har jo Isela.

Ute i jungelen? Jeg kan ikke gjøre det mot ungene.

Greit.

-Du skal ikke ofre alt. Ikke for meg. -Ofre hva da?

Vi kan forsvinne. Flytte oss hele tiden.

-Vi kan ringe foreldrene mine. -Nei, da blir vi tatt.

Går det bra?

Vi må snakke sammen.

Bli her og gjør litt nytte for dere.

Kom.