The first 200 lines.
Jeg blir bare svært bekymret over mennesker.
Det er så mye synd, så mye skitt i verden,–
–men mennesker innser ikke det. De tror ikke tilstrekkelig på Jesus–
slik at de kan få kontakt med Gud.
Er du klar til å gjøre hva som helst for Jesus?
Hvorfor vil du ikke ha en advokat?
Jeg trenger ikke det.
Hvorfor forsvant du fra huset ditt når det var arrangert?
Vi hadde bestemt at vi skulle snakke med deg.
Jeg glemte det, faktisk.
Jeg trodde ikke at dere skulle komme så raskt.
Hvorfor dro du til dette huset, et øde hus for å brenne klærne?
Jeg ville ikke gjøre det i hagen.
–Hvorfor skulle du brenne klærne? –Det var søppel som skulle kastes.
–Søppel. Hvem sine klær var det? –Det var bare klær vi skulle kaste.
Hvorfor ga du dem ikke til innsamlingen?
Til innsamlingen skal det vel være rimelig nye klær.
–Jeg tenkte ikke på det. –Hvem sine klær er det?
Det er våre klær.
Ja vel.
Det ble også funnet hår der.
Det er til analyse nå. Vi har ikke fått svar enda.
Vi etterforsker en annen sak. Mette Andersson, som lå død ved veien.
Dere er ikke kloke. Hva tror dere?
–At jeg skulle være skyldig? –Jeg bare stiller deg et spørsmål.
–Er det klærne hennes? –Nei. Det er usannsynlig.
Det er ikke vanlig at man drar til et øde hus og tenner opp klær.
Det må finnes en grunn. Du vil ikke svare klart og tydelig.
–Klart at jeg blir mistenksom. –Jeg har svart på spørsmålene dine.
Vær så snill, Dan! Du svarer ikke på ett spørsmål klart og tydelig.
–Ikke ett spørsmål. Du svarer ikke! –Jeg sa at vi kranglet.
–Hva kranglet dere om? –Det husker jeg ikke.
–Man krangler vel med barna sine? –Det er ikke mange dager siden.
Dette må være den verste hendelsen som noensinne har skjedd–
–at din datter er forsvunnet. Man må tenke seg tilbake.
Hva var det jeg og Emelie kranglet om, det siste jeg sa...
Det kan være det siste du noensinne har sagt til datteren din!
–Penger, kanskje. –Det handler om penger.
Dan, du skjuler noe. Hva er det du skjuler?
Ingenting. Det er ingenting jeg skjuler...
...som ville vært interessant for deg.
–Hva er det nå? –Du må være drittlei av oss.
Du har løyet hele tiden. Vi vet at du og Emelie er et par, så...
–Er Emelie gravid? –Nei.
–Hvordan vet du det? –Jeg og Emelie, vi har ikke...
–Emelie og jeg har ikke hatt sex. –Nei, greit.
Fint, det var bare det. Du kan gå inn.
–Hei, skal du begynne i koret? –Jeg ville snakke litt med Jonas.
–Ha det bra. –Ha det.
–Hva ville han? –Det var ingenting.
Ja?
Politiet kom og snakket med Jonas. Kanskje du ville vite det.
Ja, ja. Og støvlene.
–Snakket du også med dem? –Nei, ikke i dag.
Så fint. Tusen takk.
–Dette er ikke bra. –Hva da?
–Jeg er gift. –Jesus, må vi snakke om mannen din?
Hva handler det om? Har jeg tvunget deg?
Trives du med å være her? Jesus dømmer deg ikke, hvorfor gjør du det?
–Trives du med at jeg er her? –Du er min favoritt.
Du er min flotteste jente. Sånn.
–Denne parykken er ikke Mettes. –Parykken?
–Ja, det er polyester, –Var det en parykk?
Så de ikke at det var polyester?
Det er klønete gubbehender som ikke ser at det er en parykk.
Kjerringhendene er ikke så innmari bra heller.
Jeg må le. Jeg blir gal.
Det er noe med fyren. Jeg har alltid ment at han er rar.
–Han var ikke her på min tid. –Nei.
Iblant får man en følelse av noe. Begravelse...
–Tror du at det er han? –Vi skal ikke avskrive ham.
Det skal vi absolutt ikke gjøre. Men hvor kommer klærne fra?
Hvorfor? Det kan ha vært karneval. Det kan ha vært hva som helst.
–Hva ler du av? –Kanskje han er transvestitt.
Nei. Herregud.
Hei, Dan.
Takk.
–For et vær. –Dere gikk forbi hverandre.
–Jeg så henne gå ned gaten. –Vil du ha kaffe?
Jeg er her for å snakke med deg. Er det greit?
Ja visst.
Det blir nesten som et forhør.
Trives du her? Du har hatt dette i et år?
Åtte måneder har det vært åpent. Jeg kom hit for et år siden.
–Hvorfor kom du hit? –Jeg ville åpne dette.
Hvorfor vil man gjøre det?
Jeg har alltid likt kafeer og kafeteriaer.
Jeg ville ha et eget sted, fikk muligheten og tok den.
–Du kommer fra Göteborg. –Det stemmer bra.
Du vet like godt som jeg hva som foregår i byen.
Det er en enorm engstelse. Jeg er veldig bekymret for en jente.
Vi er alle veldig bekymret.
Har du møtt Emelie? Har du snakket med henne?
Hun kommer hit, gjør leksene, spiser. Det er omtrent det.
Alle barn kommer på denne kafeen.
Jeg vil ikke gå inn på det private, hva du føler for min datter.
Jeg vil bare vite litt om bakgrunnen din.
Hva vil du vite som du ikke allerede vet?
–Jeg ble født på Östra sjukhuset. –Og så?
Så flyttet jeg og familien til Kortedala.
Så stakk jeg og søsteren min fra faren vår, som mishandlet oss.
Og så?
Så tok pengene slutt, og jeg... gjorde mitt beste for å hjelpe til.
Hvordan da?
–Vil du høre meg si det? –Jeg vet ikke.
Si hva?
Jeg flyttet narkotika mellom Polen og Sverige.
Det var et ærlig feilsteg. Jeg var desperat.
Det har ingenting å gjøre med det som skjer her.
Slutt nå. Slutt.
Slutt.
Slutt.
Slutt!
I Bogasund fortsatte i dag letingen etter 16–årige Emelie Berglund,–
–som har vært forsvunnet i mer enn en uke. Saken preger bygda.
Missing People har oppfordret publikum til å delta i letingen–
–og hadde håpet på rundt hundre frivillige.
Nærmere 1000 mennesker dukket opp.
Nå gjennomføres manngarder i områder som politiet har valgt ut.
Samtidig har helikoptre spanet fra luften–
–og politibiler patruljert snart alle skogsveier i distriktet.
Hittil har innsatsen ikke gitt noen resultatet.
Mens jakten fortsetter, stiger uroen for–
–at forsvinningen kan være koblet til saken med Mette Andersson.
Liket hennes ble funnet noen dager før det siste livstegnet fra Emelie.
Mette forsvant for et og et halvt år siden.
Politiet bekrefter at det finnes tegn på at hun ble holdt fanget.
Det var altså klærne dine?
Ja, det var det.
–Er det en legning du har? –Jeg har visst om det, ikke barna.
Men Emelie så deg. Var det det som skjedde før hun stakk av?
Sånn var det.
Jeg trodde at hun gikk til kirken eller en venn.
At hun skulle komme tilbake når det hadde roet seg.
Men det gjorde hun ikke.
Er det fler som vet om denne hendelsen?
Nei, jeg torde ikke engang å si noe til Anita.
Så fortalte jeg det.
Jeg har vært i kirken og snakket med Stein.
Han viftet bort hele greia–
–og anklager oss for at vi har forsømt henne.
Jeg forstår ikke. Du...har snakket om akkurat dette.
Du fikk en følelse av at han visste om det?
Han er som et ubeskrevet blad, kan man si.
Han er veldig ubehagelig.
Det viktigste for meg er å vite hvem som kjenner til dette. Jakob?
Nei, Jakob vet ingenting.
Det eneste som er...viktig, er at vi får tilbake Emelie.
Det forstår jeg. Det er det som er det viktigste.
En ting til.
Dette...med meg.
Det er bare vi som vet det.
Hvis du er snill og ikke sier det til noen...
Det er en liten by.
Jeg lover at jeg skal holde dette innenfor en liten krets.
–Hei. Hun er på vei. –Ziggy, kom inn. Inn med deg!
Jeg prøver å oppdra ham litt. Kom nå.
Her er greia: Dan Berglund er crossdresser.
–Det var som faen. –Er han transvestitt?
Kall det hva du vil. Han kler seg i dameklær iblant.
–Kan det ha noe med saken å gjøre? –Jeg liker også kjoler.
Jeg har kjent ham i ti år. Jeg har ikke visst noe.
–Han gravla moren min. –Hva hadde han på seg?
Er vi tilbake på start nå? Er vi det?
Jeg har ikke sovet i hele natt. Jeg har vært på spa. Nervene...
Ta den vekk! Jeg orker ikke den ekle lille bikkja!
–Ziggy, kom hit! –Har du vært på spa?
–Du lukter kjempegodt. Lavendel? –Det kan du bare drite i!
–Du holder meg underrettet! –Det er det jeg holder på med.
Flytt den ekle bikkja! Jeg blir gal! Få ham vekk!
–Ro deg ned. –Jeg blir gal!
Ziggy, kom her.
–Det er et sinnssykehus! –Ziggy, kom hit.
–Snill bisk. –Herregud!
Det var en nyhet. Crossdresser.
De skal ikke utpeke noen ny statsadvokat før vi er ferdige.
Greit, det forklarer saken. Vi er ikke tilbake på start.
Antagelig var det ikke en planlagt kidnapping.
Emelie får kjeft og rømmer hjemmefra.
–Den avgjørelsen tok hun samme kveld. –Og så var det rett til koret?
Det må bety at det er noen i kirken. Vi har snakket med alle sammen.
Vi har sjekket alle telefonlistene. Til og med galningen Stein har alibi.
Nå får vi gå videre med hvor sterkt alibiet er. Er det troverdig?
Vent, hvem sier at vi leter etter bare en gjerningsmann?
Ja, det kan være flere. Helt klart.
–Vi må jobbe videre. –Er du ferdig?
Ha det!
Du... Hvordan trives du med dette?
–Det går vel bra. Eller hva? –Er drapsetterforskning greit?
Jeg synes ikke at det er kjempegøy.
Eller...
–Hva? Hva er det? –Det er innmari ubehagelig.
Det er ubehagelig.
Jeg tenker på døtrene mine, men det går bra. Ikke noe problem.
Du gjør en god jobb. Jeg liker å jobbe med deg.
Du har hjertet på rett sted.
Emelie!
–Greit. Bra. –Hvorfor sier du det nå?
Moren din var her og stilte spørsmål jeg hadde vondt for å svare på.
Hva slags spørsmål? Hva har du gjort? Hva faen har du gjort?
No comments yet. Be the first to leave one.