Rascal

For lenge, lenge siden, i mine ungdoms dager i Wisconsin,

kom en ny venn inn i livet mitt og stjal hjertet mitt.

Jeg tenker ofte på ham nå, et halvt århundre senere,

og husker de fine dagene vi hadde sammen.

Han var nesten som et familiemedlem for oss,

og jeg skal aldri glemme ham.

Jeg lurer på om jeg kan få det til å virke så levende for deg som det er for meg.

Jeg lurer på om du kan huske fryden den siste skoledagen,

da alle verket etter å komme ut

og nyte den late sommeren som lå foran oss.

Denne sommeren skal moren min også lære meg

å bruke symaskin og lage kake som kan veltes opp ned.

Det høres ut som en interessant sommer, Sarah.

La meg se.

Hvem har jeg oversett?

Selvsagt, Lucy.

I min ferie skal vi til New York City.

Vel...

Tante Elizabeth skal ta oss på toppen av Woolworth-bygningen,

og så til Central Park og Grant's Tomb og Metropolitan Museum!

Det er spennende, Lucy. Nå...

Så skal vi til Boston og Bunker Hill og huset til Paul Revere.

Hvis du forteller alt nå, er det ikke noe igjen å fortelle til høsten.

Ja, Miss Whalen.

Hva med deg, Sterling?

Hei. Bli med på festen.

Beklager, Miss Whalen.

Hva slags moro skal du ha i sommer?

Jeg skal jobbe med kanoen min.

Kanoen? Er dette en kano?

Ja, frue. Det er en design faren min fant opp.

Basert på slike indianerne brukte.

Jeg er imponert.

Vi har bare litt tid igjen, så jeg vil ønske dere en fin ferie.

Ikke ta med dere bøker som skal ligge igjen her.

Jeg sender deg et postkort!

Hva annet enn å jobbe på kanoen din skal du gjøre i sommer?

Skal du være med faren din på en av turene hans?

Han drar alene. Han selger eiendom over alt.

Da vil du ikke ha unger med deg.

Jeg skjønner. Du vil ikke være alene.

Søsteren din Theo har vel tatt seg av ting siden moren din gikk bort?

Ja, frue. Men hun skal til Chicago i morgen.

Ha det, Miss Whalen. Ha en fin sommer.

Jeg skal jobbe på biblioteket i sommer

og du kan komme innom.

Wowser, hvordan har du det?

Kom igjen. Hopp inn.

Pappa! Hei, pappa.

Sterling!

Hvordan går det?

Bra. Theo var redd du ikke ville rekke hjem i tide.

Hun burde visst bedre. Jeg kommer alltid hjem.

- Hopp inn! - Hva med sykkelen min?

Den henter vi siden. Jeg skal vise deg noe ved Lake Koshkonong.

- Hva tror du det er? - En rødgaupe?

Du nærmer deg.

Du vet sånn cirka, hva?

En panter?

- En gaupe. - De bor i Canada.

Denne bor her. I hvert fall for øyeblikket.

Det er ikke fire timer siden han satte de sporene der.

Det ser ut som en stor katt.

Der er han.

Det må du huske på.

Han er sikkert den første gaupa i denne skogen på 40 år.

Hva gjør han så langt hjemmefra?

Han er sikkert en vandrer. Som meg.

Wowser!

- Hvem lagde den? - En bondekone i Minnesota.

Jeg sa jeg hadde en gutt som likte eplepai.

God, ikke sant?

Natthauker.

De er travle.

Nattravn?

Ja. En spesiell type fugl. For meg, ihvertfall.

Moren din og jeg pleide å lytte til nattravnene.

Da trodde jeg vi hadde all verdens tid.

Hadde jeg visst hvor kort det ville vare, ville jeg nok lyttet mer til henne.

Hun ønsket at jeg skulle roe meg ned

og ikke gå på auksjoner over hele landet...

..og leie kontoret over Pringles butikk,

komme hjem til middag hver kveld, i stedet for annenhver uke.

Jeg trodde alltid jeg ville det... en dag.

Du vet, Sterling,

det er vanskelig for kvinner å skjønne hvordan menn er.

Den gaupa har sikkert en kone i de kanadiske skoger

med middag på bordet nå,

som lurer på hvorfor han ikke kan komme hjem klokka seks som andre gauper.

Pappa?

Ja?

- Blir du aldri ensom? - Nei. Jeg har så mye å tenke på.

Masse land å se på, mange å snakke med.

Litt fisking på søndag ettermiddag.

Den eneste mannen som blir ensom er han som ikke kan leve med seg selv.

Det er en stor, herlig verden.

Du går bare gjennom den én gang.

Det ville vært fryktelig å nå slutten

og skjønne at du ikke har stoppet langs veien for å lukte på blomstene.

Gaupa!

- Hva er han ute etter? - Et skogmurmeldyr eller noe.

Kom deg bort fra ham!

Jeg sa slutt og mener slutt!

Nå vet du hva hun kjempet for.

Det fortjener du, bølle.

Jeg vet ikke hvorfor han reagerer på vaskebjørner.

Han kommer overens med stinkdyr, men det er noe ved vaskebjørner.

Vi får komme oss hjem. Kom igjen, Wowser.

Det er over. Det er ikke noe vi kan gjøre.

Hva plager deg?

Vel... se hva som lå igjen.

- Hvorfor forlot moren ham? - Hun vet sikkert ikke at hun har gjort det.

Det finner hun ikke ut før hun har telt over.

Da er denne fortapt.

Ja. Det ser slik ut.

Nesten uten å trenge å si det,

ble vi enige om at vi ikke kunne forlate den lille karen til å klare seg selv,

ikke i hans alder og med gaupa i nabolaget.

Og vi følte oss ganske ansvarlige for ham.

Det var tross alt hunden min som hadde jaget bort moren dens.

Wowser skjønte det nok ikke,

men fra da av måtte han dele på min kjærlighet.

Så, det var slik det skjedde.

På den dagen i juni, kom det en hjelpeløs foreldreløs inn i livet mitt.

Jeg visste ikke da hvor mye han ville bety for meg

eller hva slags problemer han medførte.

Jeg hadde møtt en karakter,

en personlighet, og et behalet vidunder.

Jeg kalte ham...

Rascal.

Rascal.

Den dagen vi kom med Rascal,

husker jeg Walt Dabbett kjørte forbi i sin Stanley Steamer.

Pappa sa han var en skrythals, men ingen dårlig kar innerst inne.

Cy Jenkins var naboen vår bak,

og han var mer i maisåkeren

enn i butikken sin i byen.

Er det noen hjemme?

Dette var søsteren min Theo slik hun så ut da.

Hun kom hjem i ferien sin for å ta seg av oss,

og hun trodde en av pliktene sine var å bekymre seg for meg...

..mer enn strengt tatt nødvendig.

Den andre naboen vår, Garth Shadwick, var hesteelsker.

Det passet vel med at han eide byens seletøysbutikk.

God ettermiddag, Garth.

God ettermiddag!

Rolig, rolig! Kom igjen, gutt!

Han hadde en travhest som het Donnybrook,

et nervøst, irritabelt dyr.

Pappa sa at en dag ville den vinne et løp

hvis den satte alle beina på jorda samtidig.

Hvordan var turen, Will?

Aldri vært bedre. Har fått et nytt familiemedlem.

Ta ham hit og introduser ham for Mr Jenkins.

- Han er vaskebjørn. - Det ser jeg.

Garth! Du må komme!

Gå! Din spradebasse!

Er det noe i veien, Mr Jenkins?

Vaskebjørner er reveaktige og det betyr revestreker.

- Jeg skal lære ham opp. - Tren det ut av ham.

Godt å se deg, Willard. Hvorfor all skrikingen?

Se.

Det er en vaskebjørn!

Ja, sir. Han heter Rascal.

- Hva med kyllingene mine? - Og maisåkeren min?

Jeg skal trene revestrekene ut av ham.

Akkurat det jeg sa.

Og det er et annet problem. Hambone jakter på sånne som ham.

Ja, sir, men jeg tror han er fornuftig

så lenge Wowser er her.

Unnskyld meg.

Vi vil ikke være urimelige, men fakta er fakta.

Dette vil ikke fungere!

Du kan ikke trene revestrekene ut av vaskebjørner.

Aldri i livet!

Ta ham, Sterling! Den hesten blir skremt av en sommerfugl.

Dra meg baklengs inn i...

Hambone skulle liksom ha jaktet på ham.

Jeg hadde en fin tur.

Våren nordover er noe for seg selv.

Det lukter godt.

Greit.

Fyr løs når du er klar.

Pappa... ferien min er over. Jeg skal tilbake på jobb på mandag.

Det betyr morgentoget til Chicago.

Er det et problem?

Hva skal vi gjøre med Sterling?

- Gjøre med ham? - Gjøre med ham!

Hva skal skje med ham når jeg er borte og du er hvor du enn skal?

Sterling kan passe på seg selv.

Han er bare en gutt. Du kan ikke forvente at han klarer seg selv.

Hvorfor ikke? Det gjorde jeg.

Man skulle trodd jeg ville vært vant til deg etter alle disse årene.

Jeg har skrevet ned alt.

Vaskerigutten henter på onsdag,

Mr Pringle leverer dagligvarer to ganger i uka, avisa er betalt...

Du skulle vært sersjant.

- Så vi må snakke om husholdersken. - Hvorfor?

For å passe huset. Jeg satte inn annonse. Og jeg fikk disse svarene.

Jeg ville intervjue dem selv, men har ikke tid nå,