The first 200 lines.
Syng, gudinne, om vreden som grep peleiden Akilles.
Svanger med død for akaiernes menn.
Mang en heltesjel sendte den ned til Hades.
Og gjorde kroppen til føde for hunder og rovgriske fugler.
Lærte du den i går kveld?
- Det er ikke mye her. - Nei, i filmen var det sandstrender.
Her slo grekerne leir i ti år.
- Det er lenge å campe. - Jeg klarer høyst en uke.
- I Lake District? - Ja, og da må jeg ha pute.
- Jeg hadde et mareritt i natt. - Kan det ha vært en sann drøm?
Jeg vet ikke. Den var fæl.
Jeg hadde en sånn drøm en gang. Grus overalt.
Stikk fram hodet. Ut i lyset.
Sånn, ja. Si "aha".
- Aha! - Fikk det.
Mandag
- Skål. For en hyggelig utflukt. - Ja.
Bellissimo!
Er det ikke litt underlig å innlede en Hellas-tur i Tyrkia?
Observer ville at vi skulle følge i Odyssevs' fotspor, så det gjør vi.
En ti år lang reise på seks dager. Det er ambisiøst.
Kanskje, men tenk på "Ulysses" av James Joyce.
- Jeg vet hvem som skrev den! - Jeg bare nevnte det. Man vet aldri.
Som om jeg sa "Harry Potter" av J.K. Rowling.
De tilhører neppe samme kategori, bortsett fra at begge er bøker.
"Harry Potter" er en storselger.
Men jeg måler ikke suksess i salgstall.
Du gir meg alltid dine seertall, inkludert tidsforskjøvet titting.
Livetallene er ikke så imponerende, men du gir meg de totale tallene.
Det er hyggelig å være godt likt, men det bør ikke være målet.
Hvis man tenker på at vi har gjort disse reisene i nesten ti år, -
- så har vi vel i et makroperspektiv vært på denne odysseen i ti år.
- Har det gått ti år? - Ja, faktisk. Siden Lake District.
Litt Richard Gere der. Et blikk til siden.
Pent! Og du er mer lik ham også.
- Det er bra! - Jeg mente det ikke, jeg tullet.
Du er ikke det minste lik ham. Den komplimenten slikket du i deg!
Det er ikke helt urimelig! Jeg eldes relativt godt.
Men du er slett ikke lik Richard Gere. Du er en pen Steve Coogan.
Det trives jeg med. Jeg blir penere med alderen, ifølge mange kvinner.
Ja, du ser bedre ut med alderen. Du var frastøtende som ung.
- Hva er dette? - En Penguin Classic.
- Av Ari Stoteles. - Stoteles er en kjent slekt.
"Om dikterkunsten."
"Epikk, skrivingen av tragedie og komedie samt lyrikk og musikk, -
er alle imitasjoner.
Imitasjon er naturlig for mennesket, -
- liksom den universelle gleden i å imitere."
Ikke mine ord, men Ari Stoteles.
Skuespill er i stor grad imitasjon.
Du gjorde en fantastisk imitasjon av Stan Laurel i "Helan og Halvan".
- Den var enestående! - Men er det imitasjon?
Da jeg så den, pauset jeg bare tre ganger for å gå på kjøkkenet.
Hjemme hos oss er det bra.
Du kjørte denne...
- Og pausen, den gjorde du suverent. - Det gjorde jeg sannelig.
Ikke bare sitt der, men hjelp meg?
Jeg kan forsøke, men hva vil du at jeg skal gjøre?
Stan Laurel og Tom Hardy.
Kom hit og slå meg i stedet for å sitte der!
Jeg hører ikke hva du sier, Tom. Du mumler alltid replikkene dine.
Tusen takk. Så nydelig.
Jeg blir bitt. Det hjelper ikke at vi sitter under et tre.
Insekter elsker å være under trær.
- Jeg gikk nylig ut på min eiendom... - 144 dekar, ikke sant?
- 152. Jeg satte meg under et tre... - For å tenke?
Nei, for å lese en bok. Jeg la et teppe under treet.
Jeg satte meg og begynte å lese, og det kom fullt av fluer.
Så jeg gikk bare inn igjen.
Steve Coogan, mine damer og herrer, med sine fantastiske historier!
Vi får høre mer i neste uke.
Du må fortelle den om fluene under treet.
En venn så deg fortelle den på Lord's Taverners.
Lytterne satt trollbundet, sa han. En fantastisk historie.
Den nye Ustinov!
Steve Coogan...
Har du hørt Steves historie? Han er i huset sitt i Sussex.
Han tok fram en bok, fordi han ville lese.
Han gikk ut på sine 152 dekar, fant et tre -
og la et teppe på bakken.
Og det kom en masse fluer, så han gikk inn igjen.
Altså, han er... Ja, gud...
Han er ikke bare Alan Partridge. Han har så mange sider!
- Hovedrettene. - Så deilig!
- Takk. - Lammekoteletter.
- Myntesaus. - Det ser deilig ut.
- Vel bekomme. - Tusen takk.
- Du liker vel lam? - Ja.
Det egner seg ikke for intensivt jordbruk, -
så lam er et godt økologisk valg.
Mitt forlag vil at jeg går ut fra Odysseen og skriver om min odyssé -
gjennom livet i mediebransjen.
Skrev du ikke det i Spania?
Jo, en variant, men den solgte godt, så de vil ha noe lignende.
Når man blir eldre, er det uunngåelig at man gjentar seg.
Dette er vår fjerde tur.
Originalitet er overvurdert. Alt er utledet fra noe annet.
Det største romerske diktverket plagierer Odysseen.
- Hvilket? - Æneiden.
I Odysseen flykter Odyssevs fra Troja for å reise hjem.
I Æneiden flykter en trojaner fra byen med sin far og sin sønn.
- Og kona? - Han mistet henne på veien.
Sånt skjer, men det positive var at han senere grunnla Romerriket.
Det føles som et forhør å sitte sånn.
Desserten, min herre.
- Kunafa med kataifi og morbærsaus. - Tusen takk. Regningen, takk.
Ved et forhør hadde dette vært den hyggelige delen før det nifse.
- Vi gjør det så behagelig vi kan. - Flott! Hva vil du vite?
For en deilig kombinasjon av konsistenser!
Dette er ikke altfor lett... men det er lett.
- Hallo? - Hei, Steve. Går det bra?
Jeg er her med Rob Brydon, men ellers er alt herlig.
- Hei, Rob. Hvordan går det? - Bare bra. Han har ikke forsvunnet.
I Marokko ble hun bekymret da du forsvant.
Hun ville ringe myndighetene og avisene. "Britisk komiker savnet."
"Britisk skuespiller, forfatter og produsent."
"Vennene: Vi ante ikke at han var så plaget."
"Vi snakket med hans gode venn, Rob Brydon..."
"Hans kollega."
"Hans nære fortrolige, Rob Brydon... en populær underholder..."
"Lettbent underholder."
"Populær, lettbent underholder og nær venn av den plagde stjernen."
- "Den plagede moromannen fra tv." - "Jeg ante ikke at Steve led sånn."
"Men etter seks dager med Rob Brydon kan man kanskje forstå det."
- "Det kan være et rop om hjelp." - Beklager, jeg må legge på.
Båten deres går fra Asos klokka 14.30.
Så vær i Asos på båten da. Range Roveren venter på den andre siden.
Rumpene våre på båten?
Kjempebra. Jeg gleder meg til det. Ha det!
- Skjønte du noe? - Ja. Range Roveren venter i Lesbos.
Dette skriver Unesco om Asos:
"I antikken var den høyt beliggende havnebyen Asos lett å forsvare.
Anatolias eldste doriske tempel, tempelet til Atena i Asos, -
ligger øverst på akropolisen."
Der er Lesbos. Her går grensa mellom Asia og Europa.
- Er det ikke nærme? - Ja. Jeg kan svømme over.
Neppe!
Byron svømte over Hellesponten fra Asia til Europa i Istanbul.
Flyktningene foretrekker dette.
- Ja, men de har båter! - Veldig små båter.
Byron sa at av alle sine bedrifter var det hans stolteste øyeblikk.
For all del...
- Hva er du mest stolt av? - Mine sju Bafta-priser.
- For meg er det barna mine. - Ja, du har jo ingen Bafta-priser.
Men du har barn, interessant nok.
- Det murres blant mannskapet. - Murres det, sier du?
Si til dem at vi skal runde Kapp det gode håp og Afrikas horn!
Med dette fine været hadde de vært mer avslappet. De elsker det, Bill!
Takk, Fletcher. Får jeg si "Fletcher"?
Du får si "Fletch". Får jeg si "Bill"?
Selvsagt! Jeg tiltaler deg heller med "Mr Christian".
Aha!
- Han sa "aha". - Hvem er det?
Aha!
Aha!
- Du har kjørt langt. - Ja, virkelig.
- Skal du fly hjem? - Ja. Her er nøklene.
- Full tank? - Ja.
Steve...?
- Nå må jeg rekke flyet. - God reise!
Steve, hvordan går det? Det er jeg, Kareem.
Husker du? Vi jobbet sammen på Mykonos.
- Jeg spilte flyktning på stranda. - Ok...
- Husker du meg? - Flyktning! Hvordan går det?
Godt å se deg!
- Rob. - Dette er Rob.
- Hva gjør dere her? - Vi jobber faktisk.
Vi følger i Odyssevs' fotspor, fra Troja til Ithaka.
- Er du her med flyktningene? - Ja, jeg jobber med dem.
- Er det flyktninger her ennå? - Ja, flere tusen.
Jeg trenger skyss, og kanskje hadde det vært bra for dere å komme og se.
- Bra for odysseen deres. - Nå? Gjerne, men vi må videre...
Men vi har tid til å skysse ham. Det er sånt odysseer handler om.
Det hadde vært bra for Rob å se en flyktningleir.
Ja visst, det hadde vært bra for meg. Takk, Steve.
- Fin bil, Steve. - Takk. Den er ikke min.
- Jeg fikk låne den til dette... - Vi.
Ok, vi. Det er en hybridbil, -
- så den har ikke samme miljø- påvirkning som en bensinsluker...
Ja, du bryr deg om hele miljøgreia, ikke sant?
- Steve har ni biler, Kareem. - Ni biler? Ikke dårlig!
- Det er vel irrelevant...? - Hvor mange er elbiler?
Jeg eier en elbil. Vi skriver en artikkel...
Det er jeg som skriver den. Steve har ikke tid til å skrive.
Han har mange dype tanker. Og så må han stelle med alle bilene.
Uansett, hva har skjedd med deg? Hva driver du med for tiden?
Jeg holder et kulturarrangement, med musikk og dans.
- Vi har musikkurs, musikkterapi. - Fantastisk.
- Vi bygger fellesskap, inkludering. - Flott.
Her har vi det. Det er en liten by.
Du milde! Hva er piggtråden til?
Det er som en fangeleir. Vil man beskytte eller stenge folk inne?
Ja, leiren er som et fengsel.
Det er mer etablert enn jeg trodde.
Veldig hyggelig å treffe deg. Lykke til med alt.
Ha det.
Tusen takk, Steve! Vi ses når jeg kommer til Storbritannia.
- Du har e-posten min. - Ja, jeg skriver.
Sving her. Jeg går inn.
- Det var en tankevekker. - Tenk å bo der år ut og år inn.
No comments yet. Be the first to leave one.