The Witcher

Ciri!

Jeg er ikke redd for ham lenger.

Du er den eneste som har fått min lojalitet så langt.

Du skal få svi for dette.

Nilfgårdske avskum.

Jeg har kjent deg siden du var barn. Du har aldri sovet etter soloppgang.

Min herre.

Jeg ville ønske deg velkommen tilbake selv.

Jeg har et oppdrag til deg.

Jeg forventet ikke et oppdrag så snart.

Ikke? Du gjorde det jeg ba deg om uten å nøle, og så…

…ryddet du opp.

Det er beviset på at du er klar.

Alle forsyninger står til din rådighet. Våpen, transport, menn…

Men vi må være raske.

Dette er ambisiøst.

Francesca blir ikke et enkelt mål.

-Kanskje vi bør verve Fri… -Fringilla?

Hva skjedde med henne?

Hun er død.

Og du er her.

Du sa du kjente igjen en god leder når du så en. Hvordan da?

Hvordan vet du at du gjør det rette?

Når du er ferdig med oppdraget, får vi alt vi ønsker oss.

Vi kan slå nord med en fjær, og jeg får datteren min ved min side.

Der hun hører hjemme.

Glem spørsmålene.

Sett pris på det vi har gjort sammen.

Du drar i dag.

Planen min er å åpne med et tradisjonelt ball.

Er det meg, eller er hun som en dårlig sopp?

…som har som mål en nordlig allianse mot Nilfgård.

En allianse ledet av en forræder vil tjene som flammer for splittelsen.

La henne snakke. Jeg tror på at hun er her for å hjelpe.

Vi må sette forskjellene våre til side

for å skape et fort mellom Verden, Kaedwen, Temeria, Aedirn, Lyria…

-Kom igjen! -Og Redania!

Redania handler i sin egen interesse uten respekt for andre.

En holdning Yennefer forstår godt!

Redania har den mektigste hæren i nord.

Foltest-soldatene, Henselts,

styrkene deres er mindre enn det Vizimir kan gi oss.

Vi tror at Philippa Eilhart kan gi oss kongen sin.

-"Vi"? -Og hvem er "vi"?

Yennefer har min fulle støtte.

-Selvsagt har hun din støtte! -Om jeg får lov…

…vil jeg takke dere alle.

Ikke bare for deres samarbeid nå, men for at dere tilgir fortiden.

Denne konklaven er mitt første skritt mot å gjenvinne tillit.

Om vi skal forene kontinentet, og la meg være tydelig,

det er vi nødt til, må vi først bli enige.

Ikke mer splittelse. Ingen flere hemmeligheter.

Vi kan være den beste versjonen av oss selv.

For Brorskapet.

Som en sopp.

Jeg følte hånden hans på skulderen min.

Spøkelser kan vel ikke gjøre sånt?

Min teori er at monolittene leder til andre sfærer,

og kreftene dine er nøkkelen til å åpne de lederne.

I Kaer Morhen sendte du oss til den samme sfæren som oskoreia er i.

Og lot døren stå åpen på vei ut.

Flott.

Må vi dra Aretuza?

Du sa det ikke var trygt på grunn av det du så i slottet.

Det er det beste for oss alle.

Greit.

Hva skjedde?

Hvorfor vil du ikke dra?

Fordi det er fullt av slemme damer

som sladrer og blir fulle…

…og jeg sa ting til Yennefer jeg angrer på.

Hun tilgir deg.

Hva om jeg ikke er god nok?

Kreftene dine kan ikke måles.

-Det er jobben din å si det. -Ciri.

Dette er ikke mitt ekspertområde,

men kanskje du sliter fordi du er redd for evnene dine?

Om du virkelig omfavner den du er og kreftene dine,

kan du få tilgang til dem når du vil.

Og lukke alle dører bak deg.

Invitasjonene sendes ut over kontinentet.

Vi forventer svar i løpet av dagen.

For noen som misliker politikk, utmerker du deg.

Det er bare personlig agenda i en annen pakke.

Om dette kan beskytte oss, er det verdt det.

Rådet har gått med på konklaven, du kan slutte å smigre.

-Dette er nytt. -Det er en gave fra Vilgefortz.

Han kaller det beskyttelse. Jeg kaller det kjærlighet.

Jeg kan føle det. Et sted himler Philippa med øynene.

Jeg forsto aldri hva som skjedde med dere. Dere var så nære.

Det er ingenting å forstå. Vennskapet gikk sin gang.

Jeg tror jeg gir henne invitasjonen personlig.

Smigring er den mest oppriktige formen for manipulasjon.

Tissaia. Enda en novise er borte.

Elizabet. Rommet hennes er tomt.

Alle rommene er tomme.

Novisene dro til Loxia før konklaven. Hun har det sikkert bra.

Men det var blod. Hva om hun er skadet?

Da må vi få mindre klossete noviser.

Yennefer, jeg håper myndlingen din klarer seg selv.

Geralt kommer med Ciri.

Han fortalte meg alt som skjedde på Kaer Morhen.

Takk.

Hun er grunnen til at jeg gjør dette.

-Hei! -Hei.

Hei.

-Jeg har ikke sett deg siden… -Siden…

-For lenge siden. -Ja.

Er du her for konklaven?

Offisielt, ja.

Uoffisielt er du her for det flotte lesestoffet.

Er de hemmelige bibliotekturene dine mye mer spennende enn dette?

Spennende er ikke ordet.

Jeg har sporet novisene som har forsvunnet.

Tre eller fire i mitt år var redde de ikke ville få det til.

Jeg kjenner disse jentene. Dette føles som noe annet.

Alle er halvalver. Dette kan ikke være tilfeldig.

Hva tror du?

-Jeg tror de er tatt med makt. -Noe har plaget meg.

Jeg reiste med Scoia'tael en stund for å hjelpe alvene.

Jeg så dem starte den samme voldssyklusen som gjorde dem til offer.

Boken jeg leter etter, Monolittenes bok er nøkkelen til å reise mellom sfærer.

Om jeg har den, kan jeg bryte syklusen. Alvene kan dra trygt fra kontinentet.

Men noen på Aretuza kom før meg. Hva om den som kidnapper jentene

planlegger å bruke boken til å forvise dem?

For godt.

Kjettingferger er trege.

Å reise tilbake til Gors Velen tar lengre tid.

Dessuten har reisen blitt arrangert.

Er det ikke min favorittprinsesse. Hvordan går det?

Hvordan går undervisningen?

Vær forsiktig med magiundervisningen.

Han snakker ikke om min undervisning, men din smileundervisning.

-Arbeid pågår. -Ja.

-Hvorfor er du ikke om bord? -Fergemannen krysser ikke.

Han er overbevist om at det er et monster i vannet.

Kan vi gå rundt gulfen?

-Det gjør reisen to dager lengre. -Og vi er witchere.

Jaså?

Etter årstiden og vanndybden å dømme, tviler jeg på at det er noe veldig farlig.

-Kanskje en kelpie… -Ciri.

Vi har fokusert på magien min, men hva med jaktevnen min?

Min evne til å beskytte meg selv. Jeg vil ikke at den skal ruste. Vil du?

Hvis vi dreper monsteret ditt, holder det som betaling?

Dere har en avtale.

Leksjonene lønner seg!

På en måte.

Jeg er glad jeg møtte deg, witcher. Det beistet har vært en plage.

Jeg mistet oppdrag. Mellom det og oskoreia som er tilbake…

Du er for gammel til å tro på eventyr, Obin.

Du høres ut som kona mi. Jeg så den med mine egne øyne.

I himmelen over tårnet på Thanedd.

Kom ned på bakken. De var her.

Ekte. Sterke.

Hva vil de her? Hva tror du det betyr?

Oskoreia er et tegn på krig.

Ingen har sett dem ri blant oss. Dette er annerledes.

Mennesker mot halvinger. Dverger mot alver.

Fullstendig blodig massakre. Ingen overlevende.

Men det er vel best å overlate fremtiden til spåmenn.

Ser ut som en fredelig dag.

Du kødder.

Hvem er det, Jaskier?

Jøss. Det var…

…fint. Godt å se deg igjen, Valdo Marx.

-Hei, Johan. -Jaskier.

-Hyggelig. -Bra.

Mr. Marx, hyggelig å møte deg. Jeg og kona er store tilhengere!

Gleden er på min side.

Troppen min har det travelt. Hvor mye for å krysse?

For dere, halv pris!

Tuller du med meg?

Dagen ble nettopp bedre.

Vi forstår at konklaven haster. Og innsatsen til alle involvert.

Rådet lager en trygg portal for å få deg trygt til Redania og tilbake.

Hvis magikeren sporer deg, er du godt kamuflert.

Hvorfor er du sikker på at de er en "han"? Kvinner kan også være drittsekker.

Hva pønsker du på?

Bortsett fra å hjelpe organisasjonen

med å få tilbake kontrollen før Nilfgård ødelegger kontinentet?

Tissaia vil alltid beskytte deg.

Hver gang du roter det til, rydder hun det opp.

Hun får ikke blir såret igjen.

Så hvis du har en hemmelig plan,

hvis du er her for å bruke henne og forlate henne igjen, si det nå.

Jeg har ikke skjult noe.

Jeg kunne ikke det om jeg prøvde.

Hun kjenner meg.

Og jeg kjenner henne.

Hun er mykere nå. Mer tillitsfull.

Åpen.

For hva det er verdt, er det fint å se personen hun har blitt rundt deg.

Din godhet er urovekkende.

Opptoget har startet, og portalen din venter.

Kom igjen.

Jeg møter marinens kommandør om tre dager.

Si to. Kontinentets skjebne er avhengig av det.

-Kan du det utenat? -Et hode av gull og en rumpe av jern.

Kom deg på hesten og bevis det.

Jeg har kontaktet nettverkene våre. Rience er et mysterium i Nilfgård også.