D-Railed

Mord-Mysterie-Ekspressen går om fem minutter fra spor 5.

God Halloween!

-Hei! -Knask eller knep?

-Fin kjole, Marilyn. -Takk, dette er et galehus.

-Vær så god. -Mange private fester på partytogene.

-En gang skal jeg prøve et partytog. -Det er moro. Folk lever seg inn i det.

-Men du må booke i tide. -Jeg ser det.

-Så kult. Se på det! -Jeg vet det.

Det står at det ble bygget i 1900.

-Jeg vil være med på et togparty. -Det er svindyrt.

Alle kler seg i gammeldagse klær og spiller et mysteriespill.

Å, det høres moro ut.

En kveld fylt med mord, munterhet og massakre.

Forrett, varmrett og drinker inkludert.

Drinker? Har de sprit? Det er det jeg mener.

En liten togtur, litt klasse. Gi mannen en drink!

-Gi mannen en drink? -Ja, akkurat. Gi mannen en drink.

Fint kostyme. Skal du med toget?

God Halloween!

Dæven.

-Hei, Liza! -Kommer.

-Jeg liker kjolen din. -Å, takk.

-Den er kjempefin. -Så søt du er. Det er din også.

-Har du sydd den? -Ja, faktisk. Du har et godt øye.

Unnskyld. Hun stiller alltid en masse spørsmål.

-Hvor lenge skal vi vente? -Jeg vet ikke.

10, 15, 20? Det føles som en evighet.

-De går på og siden går vi på. -Personalet går alltid om bord først.

-Jo, men det føles som... -Det tar ikke lang tid.

God kveld, mine damer og herrer og velkommen.

Det er nå påstigning på Mord- og Mysterie-ekspressen.

-Endelig. -Vær så god, damen. Pass trinnet.

Hyggelig at dere er med. Dere ser herlige ut.

God kveld, sir.

-Luther! -Ja!

Hvordan ser det ut? Tiden går. Hadde dere tenkt å ta en lur først?

-Alt er tent. -Vi venter på dere.

Ok, gjør klar. Vi drar om fem.

Velkommen om bord. Kom inn og finn et sted å sitte.

Toget går straks. Gjør dere bekvemme.

Så hyggelig å ha dere her.

-Så vakkert! -Riktig fint.

-God kveld. -God kveld.

For en fantastisk Rouge du har. Selskapet mitt selger den hele tiden.

-Virkelig? -Den matcher ikke helt din fargeskala.

Men jeg ser hvor du vil hen. Jeg har en gratisprøve...

Jeg heter Eugene, forresten.

-Har du reist med et sånt her før? -Med tog, ja.

-Ja, men dette er et mordtog. -La være å kalle det det, er du snill.

Antonia liker ikke at jeg kaller det det. Hun ville ikke bli med.

-Ikke? -Nei.

Foreldrene mine kunne ikke bli med, så vi spurte henne i stedet.

-Har du det? -Reist med et mordtog? Nei.

-Men min venn er med i produksjonen. -Hvem av dem er det?

-Den mørkhårete lengst fram? -Ja, det er hun. Hvordan visste du det...

-Mye Rouge og eyeliner... Eugene. -Evelyn.

-Hvem spiller hun? -Jeg vet ikke, bare at hun heter Daisy.

-Hun ville det skulle være hemmelig. -Lurer på om det er henne?

-Jeg vet ikke. -Det morsomme er å løse puslespillet.

-Jeg antar at du har vært med før. -Ja, på 14. Dette er 15. gangen.

Jeg finner morderen på fem minutter. Jeg tar sjelden feil.

-Blir du aldri lei av showene? -Nei, jeg har solgt sminke her i fem år.

Jeg har sett alle forestillinger herfra til Maine og de er alle ulike.

Selskapet mitt jobber med de store teatrene. Dette inngår i jobben.

Vi får gratisbilletter hele tiden og jeg er helt hekta.

Mord- og Mysterie-Ekspressen.

Unnskyld, vil dere samles for et fotografi, takk.

-Får jeg lov...? -Absolutt.

-Se på det kameraet. -Er det ekte?

Ok, det ser bra ut. Tre, to én.

-Hvordan ser det ut? -Ikke verst. Luther har gitt klarsignal.

Skulespillere, mannskap og passasjerer er om bord.

Vi er klare for avgang. God tur. Vi ses på den andre siden.

Hun er din, Luther.

Alle om bord!

Alle om bord!

-Er plassen opptatt? -Nei.

-Får jeg lov? -Selvsagt.

-Hvordan står det til? -Bra, takk.

-Du virker litt nervøs. -Lite grann. Det er første gang.

Du er nok trygg. Jeg tror ikke det er på ordentlig.

Jeg håper ikke det. Jeg har betalt for det.

-Thomas Hall. -Evelyne Hyde.

-Hyggelig å treffe deg. -Ja, i like måte.

-Dette er Antonia og Abigail. -Hei sann.

Jeg kom til å høre at du har en venn i ensemblet.

Du har ikke sett noen forestilling?

Nei, men da vennen min tilbød en billett, kunne jeg ikke si nei.

-Og du? -Broren min reiste i fjor.

-Så jeg hadde tenkt å prøve i år. -Broren din, da?

-Broren din? -Han kunne dessverre ikke dra i år...

-...så jeg kom alene. -Jeg beklager.

Ingen fare. Sånt skjer. Man går videre.

Gjør vi?

-Ser du noe du liker? -Kommer an på hva som er til salgs.

-Sigaretter, sigarer, karameller. -Jeg liker karameller.

Kan man ikke få noe utover menyen?

Det du hørte er det som fins.

-En appelsinkylling til deg. -Entrecôte, middels.

-Ser godt ut. -Bedre enn forventet.

Det er den beste maten jeg har fått på en sånn reise.

-Er alt i orden? -Ja. Nei, unnskyld. Jeg trodde jeg...

-Ikke noe. -Er du sikker?

-Jeg syntes jeg så en kakerlakk. -Den er definitivt ikke på menyen.

-Ta min. -Nei. Jeg prater med servitøren.

-Unnskyld meg! -Er alt i orden?

-Jeg så et kryp på tallerkenen. -Unnskyld, jeg henter en ny.

James? Hent en ny tallerken til frøken Hyde.

Mange takk.

-Evelyn? -Ingen fare. Jeg har det bra.

Jeg ble bare litt skremt.

-Er du sikker på at du er ok? -Ja, ingen fare.

Sinnet tilgir ikke

for sjelen kan ikke snakke.

Mine damer og herrer.

Jeg hilser dere velkommen til M-toget.

Mordtoget.

Mysteriet som må løses... og kommer til å løses...

Ved slutten av denne kvelden kommer noen til å dø.

Kanskje mer enn en. Hvem vet?

Jeg tilbyr dere denne presentasjon så dere er forberedt på fortsettelsen.

En kjent sangerinne, en stor skuespiller er med oss i kveld.

Frøken Kathryn Danby.

Hun reiser med sin biograf.

Simon Redfield.

Marcus Daniel, en oppfinner - for øvrig ukjent, men ikke lenge til...

...med tanke på hva han har å tilby verden.

Daisy Elane, ytterligere en drømmer

som skal ta seg til storbyen i jakten på lykke og suksess.

Hva tror dere hun finner der?

Hvis hun kommer seg dit?

Asher Loeb, en slu og hensynsløs industrialist

som har skapt seg en formue på dem som har vært villige til å slite hardt.

En tvilsom figur man ikke bør leke med.

Hva med deg, min gode mann?

-Hvem, jeg? -Eugene Carlson.

Arving til Grace Carlsons Kosmetikk. En mann som vil gå sin egen vei

for å bygge storhet, skape imperier, kaste ut sine nett og fange havene.

Ambisiøs så det holder.

Hva vil bli hans skjebne i denne hellige natt?

Antonia Guitierrez.

Ikke snakk med meg, onde mann. Jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre.

Ikke vær redd, señora. Mørket kommer bare til dem som beholder det.

Unge Abigail...

Datter av Eleanor og Franklin.

Hvordan fant du veien hit i kveld?

Tenk deg alt du hadde kunnet oppnå, men som kanskje aldri får.

Er det virkelig din skjebne å risikere framtiden din i dette gemene selskap?

Hva mener du med det?

Frøken Evelyn Hyde.

Et navn har sjelden vært mer passende til en sjel.

-Er du her for å treffe en venn? -Ja, det er jeg.

-Er du sikker på det? -Hvorfor skulle jeg ellers være her?

Sannelig, alle hemmeligheter ligger i menneskets hjerte.

Da har jeg ikke noe å uroe meg for.

Vi får se, frøken Hyde. Vi får se.

Ikke sant, herr Hall?

Stillhet er gull, hva? Et godt råd.

Alt vil bli avslørt i løpet av natten.

Ingen vil forlate oss uforandret.

Det fins mange mulige løsninger.

Men finalen avgjøres av dere.

Omstendighetene rundt kveldens hendelser kan synes uvanlige.

Det kommer stunder av markant ubehag.

Følg det, omfavn det. Det blir mye enklere da.

Alt er en del av planen.

Om det nå er det?

Når jeg går vil jeg gjøre klart: Skulle noen av dere trenge hjelp

under denne mentale reise, kommer jeg ikke til å hjelpe dere.

Jeg kan ikke hjelpe dere. Du får alle løse mysteriet selve.

Hvilket fører meg til deg, herr Jessup.

Du håpte sikkert at du var glemt.

-Er du sikker på at du vil gjøre dette? -Alt vil bli avslørt.

Min damer og herrer, la oss skåle for en kveld som blir vanskelig å glemme.

Må hver og en finne sin vei til sannheten.

Mine damer og herrer, la oss begynne med det vi alle kom hit for...

Endelig begynner... spillet!

Herregud!

Hva helvete er det som foregår?

Jeg har aldri sett dem drepe verter?

-Han er død! -Nei, det er han ikke.

Jeg er redd for at han er det.

-Hva er dette? -Han er knivstukket.

Det kan jeg se, men hvem gjorde det?

Vel, den eneste som sto bak ham

i døråpningen, før han falt, var du.

-Så noen andre noe? -Kanskje, men det var mørkt.

Vennligst bli sittende.

-Hva gjør du, sir? -Vi har en lege i neste vogn.

-Hvordan vet vi at vi kan stole på deg? -Jeg er den eneste som ikke var her.

Kan jeg få litt hjelp? Vi må få ham ut.

Ta tak!

-Jeg tror vi er med i showet. -Dette er en vond drøm.

Hva skal vi gjøre nå?

Jeg kan hjelpe til med det.

Får jeg deres oppmerksomhet?

Jeg er redd for at det er all tid vi har for showet i kveld.

Hvis dere retter oppmerksomheten mot mannen med våpenet-

-blir resten av kveldens begivenheter åpenbare.

Jeg visste det.