Peterloo

Etter 20 års krig i Europa-

-er Napoleons Frankrike endelig beseiret ved Waterloo-

-av britene og deres allierte anført av hertugen av Wellington-

-og de prøyssiske troppene anført av feltmarskalk Blücher.

Premierministeren.

Mine herrer, jeg finner det unødig å la Huset dvele lenge ved-

det forslaget jeg nå legger frem.

På oppfordring av Hans Kongelige Høyhet prinsregenten-

-legger jeg frem et forslag som tar sikte på-

-å hedre den ærverdige hertugen av Wellington.

En strålende heltedåd fant sted 18. juni.

En seier som stilte alle generalens ypperste egenskaper til skue, -

-i krigføring til motstand såvel som erobring, -

-såvel forsvar som angrep, såvel tapperhet som utholdenhet.

Jeg spør, etter denne seier som historien ikke kjenner maken til, -

-om parlamentet kan sies å gjøre sin plikt, -

-hvis det lar seg nøye med å takke ham-

-og unnlater å vise offentlighetens takknemlighet-

-overfor den tapre leder for en så overlegen seier?

Parlamentet bør ikke nekte behørig underhold-

-for den aktverdige seierherren og hans familie.

Jeg foreslår hermed at dette Hus tildeler hertugen av Wellington, -

-som et tegn på den britiske nasjons takknemlighet, -

en sum på 750 000 pund.

Vel talt!

General Byng, lord Sidmouth er ledig nå.

Pass på trinnene.

Kom inn!

- General Byng, Deres Nåde. - Sir John.

- Innenriksminister. - Velkommen. Ta endelig plass.

Takk.

La meg se ...

Ja, Deres far ... Jeg håper han er ved god helbred?

- Dessverre ikke. - Å ja! Nei, tilgi meg.

Jeg trivdes i hans selskap, tross våre uenigheter.

- Glimrende mann. - Takk.

- Det er en stor ære å møte Dem. - Æren er på min side.

Deres bedrifter var intet mindre enn gudelike.

- Meget smigrende ord. - Kom inn!

God morgen, Deres Nåde. God morgen.

- Vil De ha en kopp te? - Nei takk.

- Hvordan går det i dag, lord? - Mye bedre, takk.

Det er jeg så glad for å høre. Vær så god. Takk, mine herrer.

Jeg må vedgå at jeg har ringe livserfaring utenom soldatens.

De tilgir nok disse bryske ord, at jeg har lite tid til politikk.

Ypperlig, min herre. Jeg har lite tid til politikk selv.

De, min herre, er ...

... fullstendig kvalifisert, om jeg tør si det.

Hva kan jeg stå til tjeneste med?

Jeg ønsker å utnevne Dem til kommandant i Nord-England.

- I Nord-England? Ikke i Irland? - Nei, ikke i Irland.

De er kanskje fortrolig med Nord-England?

Såvidt. Min salig mor var fra Yorkshire.

Hennes familiesete var slottet i Wentworth.

Wellington har bare den ypperste ros for Deres bedrifter.

Takk. Jeg hadde ære å være ved hans side ved mangt et felttog.

Yorkshire er en herlig landsdel.

Men bak Pennin-fjellene, i Manchester-

-og i byene omkring Lancashire, herjer en sykdom.

En farlig trussel i form av ulmende opprør.

- Sannelig, Deres Nåde. - Kom inn.

Hobhouse.

General Sir John Byng. Mr. Hobhouse, min departementssjef.

Det er meg en ære, Sir John.

Fra i dag skal Sir John ha full adgang til alle dokumenter-

-vedrørende opprørsvirksomhet i Nord-England.

- Javel. - De vil jeg begynner omgående?

Absolutt.

- Javel. - Storartet.

- Går denne til Manchester? - Du er på rett vei. Bare fortsett.

Takk.

Joseph ...!

Kom, gutten min, så får du sette deg. Kom så.

Kom igjen. Hva er dette?

La oss få av deg denne. Kom igjen, gutt. Sånn.

Se her, gutten min. Drikk dette.

Kom igjen, gutt. Ikke noe hyling ...!

Kom her.

Mor er her.

Mor er her.

God dag, gutt.

- Han blødde. - Alt vel, Aggie?

Blodet rant nedover fjeset hans. Men han hadde fortjent det.

Det var tredje gang han kom for sent denne uken.

- Han er utslitt. - Han skremte livet av meg.

- Sa han noe? - Nei. Ikke et pip.

Da er han jo den samme som før.

- La den være. - Nei, langt ifra.

Nå legger vi den trygt vekk.

- Sitt stille nå. - Vi skal spise snart, gutt.

- Nå har vi vekket ham. - Joe?

Vi er her alle sammen. La oss få deg opp og sitte.

- Er du sulten? - Jeg har kokt suppe.

- Alt vel, far? - Ja.

Sett deg, far.

- Sett deg, gutt. - Esther, gi meg en skje.

- Pass på, den er varm. - Vær så god.

- Det er jo George. - Ja. Han er blitt stor.

Det får en si.

- Og der er det en baby. - Ja. Lille Sarah, din niese.

- Det er din onkel Joseph. - God dag, lille fyr.

Hvordan var kampene, Joe? Var du med ved Waterloo?

- La ham være, Robert. - Han skal nok komme seg.

- Så du denne Bonaparte? - Opp med deg, din laban.

- God natt, far. - God natt. God natt, George.

- Vi ses i morgen, Joe. - Godt du er tilbake, Joseph.

- På gjensyn, din lille lømmel. - På gjensyn.

En penny for en pai! Nybakt i morges.

En penny for en pai. En halv for en halvpenny.

Nybakt i morges.

- Nell, gi meg en halv. - Vær så god. En halvpenny.

Kommer her.

Friske egg for en kvartpenny. En penny og en kvart for et halvt dusin.

- Alt vel, Nellie? - Ja.

- Hvordan går det med sønnen? - Å, du vet ...

- Det vanlige? Har du hørt noe? - Han har kommet hjem.

Herlig! Hvordan har han det?

Han er ikke seg selv.

Du får et ekstra egg, så du kan lage noe godt til ham.

- Her er paien din. - Flott.

På gjensyn.

Friske egg for en kvartpenny. En penny og en kvart for et halvt dusin.

Friske egg for en kvartpenny. En penny og en kvart for et halvt dusin.

godtfolk hør nå om

de trangeste kår

de fattiges sang

jeg håper den dem når

all handel er død

og veven stille står

om en stund håper jeg

alt blir bedre for oss

for vevene har i mørket stått

men solen vil skinne på veverne igjen

for vevene har i mørket stått

men solen vil skinne på veverne igjen

på veverne igjen

- Annie, vær så snill. - Det går ikke.

- Hvor mange? - Et halvt dusin.

- To. - Fire.

- Tre. - Og en deilig smørkake på fredag.

Smil, Sarah.

- Her. - Takk.

Kom.

- Har du noe arbeid? - Nei, ikke noe her.

Beklager.

Har du noe arbeid?

Jeg var på andre siden av kanalen. Der var det ingenting.

- De vil skjære ned lønnen igjen. - Skjære den helt inn til beinet.

- Den brødskatten hjelper ingen. - Jo, den hjelper de rike tiggerne.

- De forbannede bøndene. - Det er ikke bare deres skyld.

Det er regjeringen, Mary.

Den er i lomma på jordeierne. De fleste av dem er jordeiere selv.

De blir feite av den jorda de stjal fra oss.

Hva har det med brødpriser å gjøre?

Når de har uår, blir det kornmangel.

Ingen får lov til å importere det fra Frankrike eller Amerika.

De presser opp prisene, så et brød blir fem ganger så dyrt.

- Snakker du om kornlovene? - De har bare gjort det verre.

- Når har regjeringen hjulpet oss? - Sant nok.

- De feite iglene nede i London. - De sulter oss til døde.

11 og en halv penny.

Her, Esther. Nå klarer vi oss med resten.

Nei.

til hus og til ovn

går nesten all lønn

og resten holder knapt

til å skaffe oss mat

i kulde og sult

blir vi bare skinn og bein

vi kan knapt tygge

litt tobakk eller skrå

Margaret Micklethwaite.

Du er en misdeder med lastefull oppførsel, -

-for du ble funnet i fordrukken tilstand i din husfrues kjeller.

Det er ingen tvil om at du var og forblir-

-aldeles usømmelig og udugelig og forsettlig uregjerlig.

Hva angår selve forgåelsen, -

-tyveriet av to flasker fremragende rødvin ...

Før jeg feller dom, må du stille min nysgjerrighet-

-og opplyse hva i allverden som fikk deg til å gå ned i kjelleren?

Jeg var oppe på loftet, og jeg så et gespenst glo på meg.

Og så måtte jeg løpe ned i kjelleren. Jeg sverger.

Jaså, så det måtte du?

Vel, vel. Skremt bort av den spirituelle på loftet-

-trøstet du deg med spirituosa i kjelleren.

Grunnet forbrytelsens todelte karakter-

-lar jeg saken gå til kvartalsdomstolen.

Jeg innstiller på at du de neste syv år-

-grunner over dine synder med utsikt til Botany Bay.

- Nei! Jeg har en gutt hjemme! - Stille!

Men jeg er imot å la staten ta kostnaden med frakten dit.

Derfor skal du piskes, deg til skam, likesinnede til skrekk og advarsel.

Deretter skal du to uker i fengsel, -

-hvor du i ro og mak kan tenke over dine forbrytelser. Før henne bort.

Edward Wild. Hvilket ærend hadde De i Tib Street i Manchester-

den tredje november i fjor?

- Vi rev ned en vegg. - Hva er du?

Daglønner.

- Var du beruset? - Nei, ærede dommer.

Da kan du kanskje forklare hvorfor du var i herreekviperingen den dagen?