Dawson's Creek

-Jeg får vel pengene tilbake? -Synd. Paris skal være flott.

Jeg dro ikke til Paris uansett. Men det Dawson sa lød fornuftig.

-Livet ditt venter, Rain Man. -Ditt også.

Det hadde han rett i. Men jeg trengte vel ikke ruinere meg for det?

I stedet tilbragte jeg sommeren i Capeside.

Jeg leste, hørte på musikk, serverte...og traff en gutt.

Alt gikk veldig bra, helt til han sa:

Jeg tror jeg er forelsket i deg.

Det høres kanskje tåpelig ut, men det passet bare ikke.

Pacey og Audrey var smarte. De hadde det bare morsomt.

De kom, de så, de opplevde virkelig L.A.

I Boston kom Erik ut av skapet, og de to hadde en fin sommer.

Men så erfarte Jack det samme som heteroseksuelle jenter:

Han ble dumpet for en yngre og penere utgave.

Klart han ble lei seg, men han var snart på beina igjen.

Samtidig mottok Jennifer Lindley alarmerende nyheter.

Mr og mrs Lindley fortalte sin eneste datter at de ville skilles.

Hun ble overlykkelig. En utmerket avgjørelse, mente hun.

Den sommeren var hennes livs beste.

Og så var det Dawson... Vi hadde ikke kontakt hele sommeren.

Det lyder kanskje merkelig. Jeg hadde faktisk tenkt å ringe.

Men tiden fløy, og nå er det semesterstart.

Men det han sa den kvelden lød fornuftig. Livet mitt venter på meg.

Det fine er at hva som helst kan skje.

Men jeg er klar! Det kan bli spennende.

-Jøss. Sterk jente. -Unnskyld! Jeg er sent ute...

-Hørt om vekkerklokker? -Jeg sa jo unnskyld...

"Unnskyld" hjelper ikke på skrubbsårene på baken min.

-Jeg skal treffe professor Hetson. -Han er litt forsinket.

Fillern.

-Vi burde nok vekke ham. -Må vi det?

Jeg vet at du ikke ville kjøre ham, men vi vokste opp sammen.

Hans foreldre vil at han skal studere her. Så ille er han vel ikke?

Musikksmaken hans er tvilsom, og han hevder han har sett deg naken.

-Det har han ikke! -Han kjenner til tatoveringen.

Våkn opp! Har du sett meg naken?

Har du sagt det til henne? Jeg som betrodde meg til deg!

Nå, Jack?

-Husker du teleskopet mitt? -Jeg skal sladre til faren din!

Han kikket også, men han var imponert.

-Da sladrer jeg til moren din! -Ja, ja... Slipp meg ut.

-Hva var det for? -Slutten er nær, min kjære.

-Hva yrer du om, kvinne? -Ingen bra par klarer virkeligheten.

-Hvordan skal vi ha en sjanse? -Hva er det?

Sommeren er over, og den grå hverdagen begynner.

Bare se på alle sivilistene-

-som så lydig defilerer forbi. Jeg blir kvalm av det.

-Du burde vel også defilere? -Ingenting skjer den første dagen.

-Det er helt bortkastet tid. -Naturligvis.

-Hadde du en bra sommer? -Den var fantastisk.

Takk for at du viste meg L.A, og for at faren din vil gi meg jobb.

Du hadde ikke trengt å imponere ham.

-Skulle han heller mislike meg? -Ja!

-Hva mener du? -Du må ikke bli kontorrotte.

Jeg skal forsøke, men jeg trenger en jobb. Litt lønn skader aldri.

-Men alle restaurantene, da? -Kanskje jeg sikter høyere.

Kanskje Pacey Witter vil ha sin dag i sola.

Festen må ta slutt en gang.

-Bla, bla, bla. Tar du bagene? -Ja visst.

-Hva er det? -Tenk at du sa "fillern".

-Det bare...kom. -Til og med min sekretær Doris-

-ville ha valgt et råere banneord. -Doris er tydeligvis en tøff dame.

-Fyller du år i morgen? -Ja.

-Noen planer? -Nei.

Du har jo ikke mye å feire. Stipendet dekker knapt avgiftene.

-Har du noen jobb? -Nei.

Det er en mulighet på engelskinstitusjonen.

-Interessert? -Ja, kanskje...

Folk slåss faktisk om denne jobben! Tenk på det.

Men her har vi et problem...

-Du vil ta litteraturkurset mitt? -Det virket interessant...

-Det er ganske avansert. -Du kjenner meg ikke,-

-og at jeg er andreårsstudent er irrelevant. Jeg har lest bøkene.

-Har du lest "Endestasjon Brooklyn"? -"Endestasjon Brooklyn"...

Hør her: Les den før første time, så glemmer vi det andre.

Ok.

-Vent. Første time er jo i dag. -Nettopp.

Hva vil du fram til?

Det var ingenting.

-God morgen, bestemor. -God morgen.

-Er jeg annerledes i dag? -Nei.

Jeg er faktisk veldig glad. I dag begynner skolen, og det er herlig.

-Som du vet er jeg dyster av natur. -Sier du det?

Livet gjør meg fortsatt kvalm noen ganger, men jeg er plutselig glad.

Lindley-skilsmissen har gitt meg troen på menneskeheten tilbake.

Hvis de to idiotene kan forbedre sin livskvalitet, så er alt mulig.

-Hva? -Hvor er min datterdatter?

Har du spist henne opp?

Ja? God dag, mr Smalls.

Jeg har ingen planer. Jeg blir gjerne med på kunstmuseet.

-Te? -Nå!

-Hallo! -Joey...

Uansett hva som skjer: Du lar meg ikke ligge over her. Hei!

-Joey Potter! -Audrey, min nemesis! Velkommen.

-Kan Pacey bli her et par dager? -Tja...

Vet du, det passer ikke så bra. Jeg har masse å lese...

Og Pacey er som en liten unge.

-Han raper og fiser og... -Jeg står jo her!

-Jeg er imot det. -Ok. Marsj av gårde til bestemor!

Det er jo flott. Etter alt vi har gjennomgått? Jeg er såret.

-Men du kan gjern... -Så lett slipper du ikke unna!

Nå går vi, Lidell.

-Hva skjer i kveld? -Skal vi gå ut og feire?

-At jeg er tilbake? Så søtt! -Ja visst.

Det er jo ikke noe annet å feire.

Vi snakkes senere.

Joey, det er meg. Dawson.

Lenge siden sist, hva? Jeg er i byen i neste uke.

-Vil du ta en kopp kaffe? -Legg på! Det er arbeidstid!

Et øyeblikk... Hvis du hører dette, møt meg kl. 2 på kafeen.

-Leery! -Jeg må legge på. Ha det.

-Hva synes du? -Fint. Den sitter veldig bra på deg.

Så den er ikke for oppstaset for aksjemarkedet?

-Hva vet du om aksjer? -Jeg er tydeligvis et naturtalent.

Du er i grunnen passende ufordragelig for det yrket.

Takk for det.

-Sånn er det altså hos bestemor? -Ja...

-Det er ganske... -Trist?

...pittoresk. Men "trist" funker.

-Privatliv er vanskelig å ha her. -Jeg vet hva du mener.

-Nei, forresten. Hva mener du? -Man liker noen, man vil bli intim...

-Du vil vel ikke høre resten... -Ingen selvsensur er nødvendig.

Pacey Witter er de homoseksuelles venn.

-Vil du ikke finne noe for deg selv? -Jeg har ikke råd.

Ikke jeg heller. Men hva om vi skaffet oss et sted sammen?

-Skulle vi flytte sammen? -Hvorfor ikke?

-Tja... Jeg kommer tilbake til det. -Ja visst. Jeg skal finne et sted.

Dette er vel kunsthistorie? Gud!

-Hva gjør du her? -Det samme som deg.

Skal vi studere sammen? Grusomme skjebne...

Jeg forsøkte å si det i morges, men du bare plapret i vei.

-Hvordan gikk dette til? -Jeg gikk på et flott sommerkurs.

Jeg hadde glemt hvor fint det var. Så da bestemte jeg meg.

Dette er flaut. Gjør du dette for en manns skyld?

-Jeg gjør det for min egen skyld. -Men hvorfor kunsthistorie?

Og ikke matte? Å bruke den hjerne- halvdelen forebygger Alzheimers.

Mine damer... Må jeg skille dere to?

-Hei. -Hei. Emma.

-Kom inn. -Takk.

-For et fantastisk sted! -Ja, og dyrt også.

-Er det ditt trommesett? -Nei da. Jenter kan jo ikke spille...

Jeg og den store kjeften min... Men du hørtes god ut.

-Som sagt, det er dyrt. Studerer du? -Nei.

-Gjør du? -Jeg studerer musikk.

-Jobber du? -Nei... Jeg har et intervju i morgen.

Teller det? Nei vel. Leiligheten din er fantastisk.

Bare gi meg en sjanse. Jeg har en annen venn også...

Herregud. Det ville aldri funke. Et lesbisk par kommer i morgen.

-Og begge har fast jobb. -Kan de bære trommene for deg?

Etter utseendet å dømme så er de sterkere enn deg.

En sjelelig kastrering? Takk for det. La meg ta med Jack...

Jack er sikkert et sjarmtroll, men det er ikke nødvendig.

Er det seksuelle spenninger du er redd for?

Jeg kan garantere at ingen av oss vil falle for deg.

Fordi... Det der hørtes ikke bra ut.

-Får jeg prøve igjen? -Det trengs ikke. Forsvinn.

-Hva er det du driver med? -Sjekker at bestemor ikke er her.

Gi den gamle jenta en sjanse. Popkultur er neppe hennes greie.

-Ikke si det. Hun er sprø. -Ok. Hopp sann...

Hva er det?

-Han er flott! -Nettopp.

Velkommen til det jeg håper blir et fint semester.

Et lett kurs, tror dere. Og ser man på studieplanen,-

-der Keanu Reeves filmer og realitets-tv står på planen...

-Er han homse? -Min homse-radar er ute av drift.

-Han er det! Skal vi vedde? -Hva med en million dollar?

-Avtale. -...og jeg svarer gjerne på spørsmål.

Jeg er akkurat som dere. Helt hekta på popkultur.

Ifølge min kone ser jeg altfor mye på TV.

Men min unnskyldning er at det er jobben min.

-Hvordan vil du ha dem? -I hundredollarsedler.

"Endestasjon Brooklyn" er et etterkrigsdrama. Det er...

-Hei. Hvordan går det med deg? -Fint...

Slå deg ned, for all del.

Kan vi gjøre noe for deg? Det er ledige plasser der borte også.

-Dette blir bra. -Hvor var jeg nå?

"Endestasjon Brooklyn" er et etterkrigsdrama. Det er...

-Skru den av, eller svar. -Jeg vil ikke være uhøflig...

Da svarer jeg. Hallo? Audrey?

Nei, dette er professor Greg Hetson.