The Peripheral

TIDLIGERE PÅ THE PERIPHERAL

Neoprimitiv. En som tror vi ødela verden ved å prøve å redde den.

Familien din ble drept. Brutalt.

Det er ganske opprørende.

Du vil drepe ham, ikke sant?

Veldig gjerne.

Du kan være min allierte eller min fiende.

Jeg forsikrer deg om at det ikke er enkelt å være min fiende.

Skjer det noe i livet ditt?

Nytt eller utenom det vanlige?

LONDON ET ÅR FØR AELITA WESTS FORSVINNING

Herregud!

Jeg savnet deg også.

-Hva er det du gjør? -Sier bare hei.

Skal jeg evaluere?

Jeg liker å leve forover, ræva mot fortiden,

la gjemt være glemt og alt det der.

Jeg hilste på deg første dagen, og du ignorerte meg.

Ja.

Og brevet på pulten min neste morgen.

Jeg har det fortsatt et sted, om jeg skal sitere,

men etter det jeg husker uten å ha teksten her:

"Hvis du snakker til meg igjen,

"klorer jeg ut øynene på deg, egoistiske, falske hurpe."

Tror det var "fitte".

"Hurpe". Jeg er temmelig sikker.

Trodde jeg ville brukt bokstavrimet "falske fitte".

Nok en tapt mulighet.

Som denne, hvis du går din vei.

Mulig å ta en drink? For gamle dagers skyld?

Jeg er gift.

Gratulerer på etterskudd. Hvordan er hun?

Han.

Å, Grace. Si at det ikke er sant.

Jeg har to barn.

Faen!

Stakkars liten. Var det en betingelse?

Du knuste hjertet mitt.

Én drink, så drar jeg.

Så gå rett på sak.

Tenkte det var på tide med en ettervurdering.

Høres ut som en skuddveksling.

Var det ikke det?

Jeg gikk til en KI-terapeut en stund. Etter det gikk i stykker for oss.

Var det slik du presenterte saken? Det bare "gikk i stykker"?

Den sa at det forlokkende og den fatale feilen vår

var at du var en snill slem jente og jeg en snill slem jente.

På overflaten er du slem,

men innerst inne er du skremmende snill.

Og jeg er det motsatte.

Betale du virkelig for den svadaen?

Ja, det hjalp meg ganske mye.

Pusler du fremdeles med dukkehus?

Ikke på årevis.

KI-terapeuten hadde en teori.

Den sa alt handlet om orden og kontroll.

Du kom fra et sted uten det,

og dukkehusene var en måte å kompensere på.

Miniatyrverdener der du kan føle deg trygg.

Høres ut som masse pisspreik.

Har du en bedre forklaring?

Innrøm det. Det er en eksentrisk hobby.

Synes du noen gang det er vanskelig å forstå folk?

Hva de tenker eller føler.

Empati, mener du?

Det er noe med å ta en liten figur og flytte den rundt.

Ordne hvordan den sitter.

Hva den ser på.

Og det fikk meg til å føle at jeg hadde tilgang

til et annet vesens indre liv.

Og det kan føles ganske uvurderlig.

Skal du kysse meg?

Er det det du vil?

Jeg har savnet deg, Aelita. Du aner ikke hvor mye.

Du burde ha behandlet meg bedre.

Vil du ha en unnskyldning?

Nei. Spilt melk. Skylt bort for lenge siden.

Hva da?

Fortell meg om jobben din.

-Jobben min? -Ja.

Hvilke mysterier overvåker du

der nede i din hemmelige hule med den store ståldøren?

-Det vil du ikke høre om. -Jo, det vil jeg.

Som en gigantisk petriskål.

Vi kan gjøre alt vi vil her. Og gjør det.

Er du sikker på at det er ekte?

Forbløffende, ikke sant?

Vi hørte det er som en simulering, en omfattende...

Det er slik forklarer dataene vi sender

til dere på lavere nivå.

Lavere nivå? Ja vel.

Og hvor mange har tilgang?

Bare teamet mitt. Og dr. Nuland, så klart.

Og sikkerhetspersonell på øvre nivå, så kanskje to dusin?

Er du klar?

Vi kaller det Guds fontene.

Jeg har tilgang til alt her.

Ikke bare fra stubben, men hele FI.

Men datakallene våre

er bare et sandkorn på en større strand.

Vi endrer aktivt betingelser i stubben.

Vi har over 8000 studier på gang.

Hva forsker dere på?

Vanskelig å navngi et felt uten fotfeste.

Botanikk, meteorologi, zoologi, genetikk,

oseanografi, robotikk, skogbruk...

Men det virkelig spennende,

de topphemmelige redde-verden-greiene

kommer fra atferdsmodifiseringsavdelingen.

De opprettet et skallselskap i stubben

og fikk kontrakt med militæret

for å installere haptiske implantater i folk.

Vår teknologi, mer eller mindre, men på et passende primitivt nivå.

Med hvilket mål?

Se. Denne er morsom.

La oss si vi har en gruppe elitesoldater på en øde utpost.

De hørte at fiendtlige styrker

bruker skadde dyr for å lokke dem ut,

så hva ville disse topptrente unge mennene gjøre

hvis en såret hund dukket opp foran posisjonen deres?

Skyte den.

Men hva om implantatene våre subtilt spolerte forsøkspersonenes nevrale kjemi?

Økte elektrisk aktivitet i fremre insula?

Medfølelsessenteret.

Greit.

Hvem av dem?

Alle sammen.

Det er her det blir interessant.

Alle reagerer forskjellig,

basert på sin personlige historikk, sine livserfaringer,

karakterens mysterier.

-Skal han... -Vent og se.

Stopp ham.

-Stopp ham. -Det har skjedd alt.

For lenge siden.

Du kan vel forestille deg følgene.

Implementere en lignende modifikasjon på samfunnsnivå?

Si farvel til pøbelvold og til...

Dere kan ikke.

De er ekte mennesker.

Ser du? Så skremmende snill.

Har hun planer om å implementere noe sånt her?

Ville du tro meg hvis jeg sa nei?

Har hun gjort det alt?

Igjen, ville du tro meg om jeg sa nei?

God kveld.

Vent!

Er du fra avdelingen for korn og belgfrukter?

Det stemmer.

Kan du forklare hvorfor du er her,

hvor du ikke har noen rett til å være?

-Unnskyld. -Du er ikke sikkerhetsklarert her.

-Jeg er bare med... -Vet du hvem jeg er?

Selvsagt, dr. Hogart.

Da kan du kanskje forklare hvorfor

du snakker til en kjær venn av meg på en så uakseptabelt frekk måte?

Jeg gjør bare jobben min.

-Hennes tilstedeværelse her krever... -Vi møttes oppe,

men jeg glemte jakken min så jeg tok henne med ned igjen.

Under mitt oppsyn, og som min gjest.

Du kan sende inn en rapport om saken,

men vær snill og signere,

så jeg vet hvem jeg skal rette klagemålet mot.

Jeg tror ikke det blir nødvendig, doktor.

Men jeg vil be om at du ikke gjør dette igjen.

Unnskyld meg.

Jeg vil bare si at du har enestående øyne.

Jeg mener det.

Jeg ville drept for slike øyne.

Robert O'Connell.

Hyggelig.

Ti millioner dollar, Bob.

Tjuefem prosent er allerede satt inn på kontoen din.

Så stor tro har jeg på deg.

Navnet er ikke Bob, det er Pete.

Hvorfor er det så vanskelig å få dere til å ta imot pengene mine?

Jeg vet ikke hva du snakker om.

Jeg snakker om Bob "Slakteren" O'Connell.

-Jeg vet ikke hvem det er. -Dublin-fyr.

Han fikk tilnavnet ved å drepe tre UDA-krigere dagen før 18-årsdagen sin.

Drepte imponerende mange flere før han flyktet fra hjemlandet.

Teller du dem noen gang om natten?

Alle de stakkars sjelene du har befridd fra deres kjødelige fengsler.

Hvem faen er dette?

Din nye arbeidsgiver. Jeg prøvde en hammer. Det funket ikke.

Så jeg ser etter et bedre verktøy. En skalpell, om du vil.

Du har jo vært begge deler i din tid.

Seriøst, kompis. Feil nummer.

Da må jeg også ha feil nummer til Tommy Giorno.

Synd, fordi jeg planla å ringe ham etterpå.

Kanskje fortelle ham om datteren din.

I den lille bungalowen sin.

Baton Rouge, ikke sant?

Har jeg oppmerksomheten din nå, Bob?

Hvem vil du ha død?

Greit, Flynne. Er du klar?

Jepp.

-Ja! -Kom igjen!

Frank er her igjen!

Hvem sin tur. Kom igjen.