Throw Momma from the Train

Nat-

ten

var

Natten var...

Natten var...

Natten...

Romanspøkelset

kommer for å hjemsøke sidene til Larry Donner.

Gud, hva pokker er det jeg gjør?

Hallo, Op. Husker du meg? Professor Blank?

Vi er tilbake. Jeg er sikker på at dere kjenner navnet Margaret Donner.

- Hvis ikke du bor under en stein. - Nei!

Mine damer og herrer, forfatteren av bestselgerromanen "Varme flammer".

- Forfatter av bestselgerromanen? - Du må være svært stolt av deg selv.

- Det er jeg. - Den kvinnen stjal boken min!

- Hva er det å være stolt av? - ..og det er bare deg,

du ser deg selv i speilet, sier du: "Margaret, du klarte det"?

- Ja, det gjør jeg. - Ludder!

Hun er et ludder! Se på henne! Ludder!

- Hei, kona di er på TV! - Ekskone, Lester, ekskone.

- Hun ser bra ut! - Kriminelle eldes ikke. Det er velkjent.

- Hva faen er det du vil? - Trenger noe til en spillejobb.

- Har du noe i grønt? - Du har lånt alt det grønne.

Det er mye vanskeligere for kvinner å bli publisert.

Hva med kvinnelige tjuver, Oprah? Stor forskjell.

Jeg vil si at, da jeg ble skilt,

lykkelig skilt,

ble jeg overveldet av frihet, og jeg kunne bli skribenten, kunstneren,

som jeg aldri kunne bli innenfor rammene av mitt fengselsaktige ekteskap.

Tenkte du på å skrive da du var sammen med dette monsteret?

Det gjorde jeg. Ja, det gjorde jeg.

Fordi han så seg selv som en slags boksmører.

Jeg så ham ved skrivemaskinen og tenkte: Gud, jeg kan gjøre det bedre selv.

Og gjorde det, åpenbart.

Hva tror du han vil synes nå om din suksess?

Ærlig talt så gir jeg blanke i hva han synes.

Vel, Margaret...

Så hun stjal boken din. Skriv en ny og glem det.

- Jeg skriver. - Å, du skriver?

- Ja, det gjør jeg. - Ja visst! "Natten varm."

- Natten var hva? - Jeg har nettopp begynt.

- Du har vært på "Natten var" siden juli. - Den finner sted i Yukon.

...brutt båndene. Du bor på Hawaii nå.

- Ja. Jeg elsker tropeklima. - Se på de øredobbene, mann!

Det er dine penger.

Hvordan hadde det seg at du, Margaret Donner,

skrev et slikt briljant verk i din debut?

Vel, Oprah, jeg mener... det er historien om mitt liv.

Det er mitt liv, Margaret! Og jeg vil ha det tilbake!

"Varme flammer", mine damer og herrer. Takk for at du ville delta i programmet.

- Bare hyggelig. - Jeg vil ha det tilbake!

Owen!

Owen!

- Hva? - Gi meg en brus med noe is.

- Owen, skynd deg! - Mamma...

- Rapp deg, Owen! Kom igjen! - Ja vel!

- Du skrev et brev! - Nei, mamma!

Du skrev for å få dem til å ta meg bort! Du vil ha dem til å ta meg bort!

Jeg skriver en historie for klassen! Jeg vil ikke ha dem til å ta deg bort!

- Jo, det gjør du! - Owen elsker sin mamma!

"Owen elsker sin mamma."

LUT - GIFTIG

- Fort deg med den brusen! - Kommer, mamma.

"Kommer, mamma." Jeg kveles, din dust!

- Du er pokker så treg! - Beklager, mamma.

"Beklager, mamma."

- Hvor er de salte nøttene? - De salte nøttene er ikke bra for deg.

De usaltede får meg til å kveles!

Din klumsete dust! Hvorfor gjorde du det?

Kom igjen, fort deg, seigræv!

Plukk opp hvert eneste skår!

"'Dukk,

dukk!' ropte kapteinen gjennom tingen."

"Mannen som får den til å dukke trykket på en knapp eller noe, og den dukket,

og fienden ble narret igjen."

"'Ser ut til at vi narret dem igjen; sa Dave."

'"Ja,' sa kapteinen."

"'Vi narret de drittsekkene igjen, ikke sant, Dave?"'

"'Ja,' sa Dave."

"Slutt"

Ja vel.

Her har vi alle ingrediensene i et drama.

Vi har spenningen, krigens redsel.

Fru Hazeltine, når du skriver en roman som utspiller seg på en ubåt,

er det ingen dum idé å vite navnet på den innretningen

kapteinen snakker igjennom.

- Jeg visste det før. - Og du må arbeide med similene dine.

"Hans innvoller sev inn som smeltet malt-iskrem."

Vel, det er litt...

- For grovt? - En smule.

Ellers var det veldig bra.

Det var veldig virkelig.

Her er en annen. Dette er en ordentlig klassiker av herr Pinsky.

Den heter 100 jenter jeg gjerne vil parre.

Parre?

Det er en gavebok.

100 jenter jeg gjerne vil...

"Kapittel 1: Kathleen Turner."

"Kapittel 2: Cybill Shepherd. Kapittel 3: Suzanne Pleshette."

"Kapittel 4: Jenta i Taco-reklamen."

"Kapittel 5: Dama i nummer 4B. Kapittel 6: Den orientale Lakers-cheerleaderen."

"Kapittel 7: Chris..."

Herr Pinsky, dette er ikke litteratur.

Du skjønner, jeg ville sette inn bilder,

en kort karaktertegning, som en biografi,

og et fint bokomslag.

- Herr Pinsky, hva er dette? - Det er litteratur. Det er fantasi.

Som Melville. Dette er min store hvite hval.

- Det er runkemateriale. - Er ikke det litteratur?

Hvordan forbinder du Moby Dick med kvinner du ønsker å ha sex med?

- Jeg synes det er djervt. - Han er vulgær.

- Det sa de Twain var. - Jeg sier han er det.

- Jeg synes du er vulgær. - Du er en talentløs dritt.

- Kanskje jeg burde forandre tittelen. - Jeg liker tittelen.

Greit, jeg ser dere på onsdag.

Godt arbeid i dag. Husk, en skribent skriver alltid.

- Dette er ditt slips. - Å, Gud.

- Du mistet det. - Hvordan kom det dit?

Det ble vått. Jeg var redd det ville bli ødelagt.

Takk.

- Hei. Jeg er Owen. - Det vet jeg.

Hvorfor leste du ikke historien min i timen?

- Historien din? - Ja. Mord hos min venn Harry.

Hvorfor leste du den ikke?

- Jeg gjorde det. - Gjorde du? Hva syntes du om den?

Det regner, lrwin. Kan vi ikke diskutere det i morgen?

Owen. Likte du den ikke?

- Vel, nei. Nei, det gjorde jeg ikke. - Hvorfor ikke?

Den var tre sider lang. Den var en mordgåte

der det ikke var noe problem å finne ut hvem morderen var.

- Hva røpet det? - Du hadde bare to karakterer,

og den ene var død på side to!

Vel, en fyr drepte den andre fyren.

- Den hadde ikke motiv! - Visst hadde den det.

En fyr med hatt drepte den andre fyren med hatt.

Jeg må dra nå, Owen.

Takk.

Hei, Beth. Det er meg. Klokka er 22.30,

og jeg gjorde det igjen. Beklager.

Det er bare det at Margaret var på...

Oi, der begynner jeg igjen. Det er...

Hør, jeg beklager. Det er alt. Hadet.

Så Margaret er stor stjerne. Sånn er livet.

Dette er livet, også. Det fortsetter, dette fortsetter.

Natten var varm.

Vent, nei. Natten... Natten var

fuktig! Natten var fuktig.

Nei, vent. Varm. Varm! Natten var varm.

Natten var varm og våt. Våt og varm.

Natten var våt og varm, varm og våt. Det er fuktig. Natten var fuktig.

Kanskje natten ikke er fuktig. Kanskje... natten ikke er fuktig.

Kanskje det var fuktig om morgenen og om natten var det kaldt. Da blir det tåke.

Natten var tåkete.

Natten... Natten var...

Natten var tørr, men det regnet.

Gatene var våte,

men natten var skinnende som

øredobbene i Margaret Donners ører! Herregud! Jeg går fra forstanden!

Faen ta!

Natten var fuktig!

Sånn er det og sånn skal det være.

Hold opp, for pokker! Jeg har en vokskule i øret. Få den ut.

- Mamma! - Du skrev til henne, gjorde du ikke?

Ikke begynn med det igjen, mamma. Og ikke slå meg!

- Du elsker henne. - Det er ingen "henne", mamma.

- Du skrev et brev. - Jeg skriver en historie til kurset.

- Jeg tar et kurs. Jeg tar et fint kurs. - Ja da.

- Og jeg skal bli forfatter en dag. - Du vet jeg ikke liker den skrivingen.

Beklager, mamma. En skribent skriver.

Du blir ikke til noe. Du blir ikke til noe.

Du vil aldri komme rundt første svingen. Alt du gjør er å skrive, skrive, skrive!

Du sitter der og skriver hele dagen som en feit liten due.

Du vil aldri høre det igjen, mamma.

Det lover jeg.

- Mamma... - Jeg tror du fikk den ut, gutt.

Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg, Owen-barnet.

- Det vet jeg, mamma. - Owen, min lille baby.

- Jeg vet. - Owen, min lille babygutt.

Og selv om han var dødelig såret,

reiste fyren med hatten seg opp

og trakk seg opp

og sjanglet ut i den mørke natten,

som en melkemann

på vei ut på ruten sin.

Der er han, Owen.

- Professor Donner... - Ikke nå, Owen. En annen gang.

- Beth... - Ikke ta deg bryet.

- Jeg må snakke med deg. - Du er 16 timer forsinket.

Jeg beklager. Det er bare det at hun var på fjernsynet.

Margaret var på TV og jeg mistet kontrollen.

Jeg ble gal. Jeg så ikke annet enn hat og død.

Og jeg beklager, og jeg ringte. Jeg ringte deg rundt 22.30.

- Hvor var du? - Trodde du jeg ville være inne

og stirre på tandoori-kyllingen min?

Jeg vet du er sint, og du har all rett til å være sint.

Det er bare det at jeg...

- Det er elevene mine. - God dag.

Hei.

- Hva heter du? - Beth Ryan.

Hun underviser i antropologi.