1992

Denne fiktive historien er plassert i en virkelig sammenheng.

Virkelige personer, firmaer og organisasjoner er fiksjonalisert.

All likhet med virkelige personer, utover de offentlige, er tilfeldig.

17. februar

Han er ikke på kontoret.

Luca Pastore? Denne veien. God dag. Rocco Venturi.

Du er politimann, hva? Deilig, jeg følte meg ensom.

Her hos påtalemyndigheten er det finanspoliti, jernbanepoliti...

–Røyker du? –Nei.

Du begynner snart.

Scaglia! Den nye er her.

Sett i gang. En kopi av hver. Der.

–Test. Test. Funker den? –Ja. Magni kan ha den i brystlomma.

–Hvem skal vi ta? –Mario Chiesa. Sosialist.

Sjef for Pio Albergo Trivulzio. Venn av Craxi, Tognoli og Pillitteri.

Han vil bli borgermester–

–og ber Magni om 10 % for en renholdskontrakt.

–Og Magni meldte ham. –Ja.

Fordi han ikke har råd til bestikkelsene. Det er krisetider.

Han betaler nå.

Jeg har bare sju millioner. Det er litt vanskelig nå.

–Og de andre sju? –Vi slår til.

Han blir nok ikke borgermester.

Pengene tilhører ingeniør Chiesa.

Nei, de er våre. Se selv. Jeg har signert samtlige sedler.

Klienten din er dessverre pågrepet for maktmisbruk.

–Let etter fakturaer, regnskap. –Vi undersøker alt.

–Er noe uklart? –Får jeg gå på toalettet?

Vær rask.

Chiesa?

–Slipp meg. Hvordan våger du? –Hva har du skylt ned?

–Hvem faen er på do med Chiesa? –Pastore.

Den nye.

–Hva foregår? –Han overfalt meg. Jeg melder ham.

Han skylte ned noe.

Det er ikke sant.

Enda en bestikkelse, ingeniør.

Hvem har du fått den av?

Vær stille.

–Di Pietro. –Hyggelig.

Godt jobbet. Det er din fortjeneste. Ta dem opp.

Jeg vet hva dere tenker. 1980–tallet er over.

Herlige tider. Alt var mulig. Skyhøye inntekter.

Vi moret oss. Vi gikk sent til sengs.

Det er økonomisk krise nå. Her hos Publitalia faller reklameinntektene.

Men 80–tallet er en sinnstilstand. Dere kan få det til å vare evig.

Krisetider gir dere en sjanse.

Ingen restaurantbesøk, kinobesøk og helgeturer.

Folk blir hjemme og ser på TV.

"Det råder kaos under himmelen, situasjonen er utmerket."

Er du kommunist, Notte? Du siterer jo Mao Zedong.

Jeg likte slagordet.

Kan vi snakke om mer konkrete problemer, dottor Dell'Utri?

Jeg har et eksempel. Carlo Berardi, jernvarer.

På fem år har han investert to milliarder i reklame hos oss.

Kontrakten går snart ut, og han vil ikke fornye.

Hva har du foreslått?

Grand prix–racing, bryting, "MacGyver", "Pressing".

Notte, kan du hjelpe Corradi med Berardi?

–Naturligvis. –Jeg kjenner kunden min godt.

Han er blakk. Tro meg, jeg kan yrket mitt.

Det gjør dottor Notte også.

Hans råd gir alltid resultater. Dere får unnskylde meg. Jeg må gå.

–Hva er hans problem? –Han håper å bli ny nestleder.

Corradi lå godt an, men nå later sjefen til å foretrekke noen utenfra.

Hvem tror du er egnet til å ta seg av all reklame for Fininvest–gruppa?

–Tenk over det. –Vi ses.

Vi vil se i veska.

Fant dere noe? Nei, ikke en dritt.

–Pietro. Hva pokker har du gjort? –De rotet i veska mi.

Gi faen i meg, sa jeg. Gi faen i meg.

Ut med deg.

–"Velkommen hjem til Italia." –Du trengte ikke å komme tilbake.

Hadde du likt at jeg ble i Irak, far?

–Jeg reiser snart. Ikke bekymre deg. –Irak? Heller Bangkok.

–Hjemreisen ble lang. –Golfkrigen var over for et år siden.

Hva vil du gjøre nå?

Kom igjen, Pietro!

–Bra, Pietro! –Du er i form.

Veronica. Døden fins ikke.

Mennesket dør bare når det glemmes.

Får vi vinflasken?

Når man føler seg dårlig, skal man drikke godt.

Jeg vet at jeg må drikke den opp selv. Du skal vel gå?

Jeg rekker en skål.

Min venn har bekreftet forlengelsen av kontrakten.

Men hva er det?

Tror du at jeg liker å svare i telefonen under direkte sending?

Jeg vil ikke være en i mengden. Jeg vil være som Lorella Cuccarini.

–"Italias mest populære." –Hva ler du av?

–Vil du gjøre "Buona domenica"? –Hvordan det? Hun er jo med alt.

Jeg vil gjøre "Domenica in". Du ville jo gjøre alt for meg.

Gjør det, da.

Ja visst.

Hei.

Nå fatter jeg hva du gjør her ute.

Det er synd.

–Ei så pen jente med en gamling. –Kanskje det er faren hennes.

Neppe. Det er Michele Mainaghi. Han har bygd halve Milano–

–og eier legemiddelfirmaer og forsikringsselskap.

En som henne, får du ikke engang lukte på.

Forlater han henne?

Ha det.

–God kveld, dottore. –God kveld.

Vil du ha selskap?

Bravo. Du klarte det.

Gå tilbake til flokken. Det passer ikke.

Vil han ikke forlate sin kone?

Jeg så at du gråt.

Mor er død. Det var derfor jeg gråt.

–Er alt som det skal? –Ja da.

–Ja. Får jeg kåpen min? –Ja visst.

Jeg hadde aldri latt deg være alene.

–"Prorugby". –Vi spiller i andre divisjon.

Jaså. Jeg spiller i toppdivisjonen.

Buio?

Buio? Snille elskling.

Snille elskling. Jeg trenger det.

Buio?

–Jeg har ikke bestilt noen callgirl. –Den tiden er over. Jeg bærer sorg.

Ja visst. Unnskyld meg.

Leo.

Jeg er ikke ute etter ømhet.

Jeg må vinne en kunde.

Hva liker en gammel industrimann fra Lombardia?

Meg. Tror du meg ikke?

–Jeg så deg på TV her om dagen. –Snart er jeg å se hver søndag.

–På Rai Uno. –Er det sant?

Vet du hvordan "Domenica in" startet? På grunn av oljekrisen.

Folk sluttet å ta bilturer og ble hjemme i stedet.

Du er ikke menneskelig. Hvor kommer du fra?

Kom du innpakket i cellofan?

Ingeniør Mario Chiesa, sjef for et gamlehjem, er pågrepet i Milano.

Han anklages for maktmisbruk og disponerer store ressurser.

Sosialistpartiet i Milano har i et kommuniké–

–tatt avstand fra påtalemyndighetens anklager–

angående ingeniør Mario Chiesa.

Sjefen for Pio Albergo Trivulzio er ekskludert fra partiet.

Dokumentasjon Michele Mainaghi

Sosialistene har overgitt ham.

"Chiesa er en idiot fordi han ble fersket."

Venturi. Er du ferdig med kronikken snart?

Dessuten skylder du meg penger.

Det er ikke flere håndklær på do. Fiks det.

–Hvordan gikk forhøret? –Jeg lurer på det samme.

Hallo, dottor Borrelli.

Vi venter på at Chiesa skal tilstå, men Chiesa tilstår ingenting ennå.

Ingen kan motsette seg et summarisk rettssak.

–Selv ikke Gud Fader. –Ha en god dag.

Ha en god dag.

Gå for den summariske rettssaken.

Da dømmes Chiesa for bestikkelser på sju millioner–

–og forsvinner uten å blande inn andre.

Hva mener du?

Han arbeider med Milanos fremste entreprenører.

Han har nok tatt imot milliarder.

Da kan du finne milliardene, Pastore.

–Hva var virusmengden sist? –45.

VES fungerer ikke så godt.

Jeg kan kanskje ta Mainaghi.

Du sa at det ikke fantes bevis for at han solgte smittet blod.

Han kan trekkes inn i etterforskningen.

Nå forstår jeg hvorfor du lot deg forflytte.

Men hva har overføringene med smittet blod–

med din etterforskning å gjøre?

Ingenting. Hvis ikke jeg kan ta ham for det,–

tar jeg ham for bestikkelser.

Jeg bryr meg ikke. Han skal tape alt.

–Akkurat som jeg har gjort. –Luca.

Det er Mainaghis skyld at jeg har hiv. Har du glemt det?

De siste dagene var hun trett og blek.

Men hun flørtet likevel med legen.

Og han var ikke dårligere.

Sånn var mor. Vakker og sårbar.

Ingen kunne unngå å se lyset hennes.

Kanskje det er derfor vi er få i dag.

Ingen vil se at det lyset har sluknet.

Adjø, mor. Jeg er ferdig, don Giorgio.

Vi går i forbønn, hellige Far og evige Gud,–

–for den sjelen som har forlatt denne verden.

Motta henne i ditt lys og din fred.

Unnskyld. Jeg fikk ikke tak i en drosje.

Du stilte aldri opp for henne likevel.

Det var hun som ikke ville treffe meg.

Ja visst. Det var mors skyld.

Corradi.

Corradi!

Jeg trenger opplysningene om Berardi.

–Du har fått dem. –Nei. De var fra i fjor.

Du ser trett ut. Ble det sent i går?

Skal vi avtale et møte med ham?

Det har jeg allerede gjort. Hør med sekretæren min.

–Dottore! God morgen. –God morgen.

–Vi ses der inne. –Jævla svin.

–God morgen. –Jeg er glad for at du er her.

–Hvordan går det med Berardi? –Jeg har noen gode ideer.

Enrico Lodato er fullblods innen markedsføring.

–En ny venn. –Leonardo Notte. Hyggelig.

Har du skaffet avkom? Det skal en fullblods gjøre.

Nei, men jeg har jobbet med det.