Holy Lands

Pappa.

Jeg fortsetter å skrive til tross for din taushet, så båndet ikke kuttes.

Slik at du ikke blir en fremmed.

Slik at jeg ikke glemmer deg.

Er du fortsatt sint?

Sinne på grunn av min direkte kunngjøring?

En rekke ord, som forandrer livet mitt, men ikke ditt.

Vil du ikke snakke med meg? Høre min latter?

Jo mindre vi møtes, desto mer blir jeg som deg.

Jeg ser deg i speil. Jeg har håret ditt.

Jeg har dine henders varme i mine, til og med om vinteren.

Jeg har på meg slike pologensere som jeg avskydde som barn.

Sånne som du alltid hadde på deg da vi bodde i London.

Jeg får samme skallete flekk i skjegget når jeg ikke barberer meg.

Jeg håper at ditt pussige eventyr gjør deg lykkelig.

Ale opp griser i Israel?

Kunne du ikke spilt golf, som alle andre?

Håper du å erte opp Gud? For å få et svar?

Jeg håper at du finner et, og kommer tilbake til meg.

Hils grisene.

Du, som ikke engang lot meg ha en gullfisk.

- Jeg har et tilbud. - Jeg lytter.

Blås i å se ditt elendige stykke igjen og la en kjekk mann spandere middag.

Det lyder suverent. Si fra hvis du finner noen.

Jeg burde forlate deg her.

"Ma shlom..."

"...ani. Ma shlom ani." "Hvordan står det til?"

Hei, mr Rosenmerck...

- Mr Rosenmerck! - "Hvordan står det til?"

"Ma shlom adoni."

Kom. Vi har et problem.

Mr Rosenmerck!

Baruch haschem.

Baruch haschem.

12 spener, 13 grisunger. Dette er den minste. Han er svak.

Jeg følger ikke med. Skal jeg gi ham flaska?

Ja.

- Ro deg ned. Forsøk. - Jeg skal prøve.

Det føles litt latterlig.

Jeg skrek og ringte på, men han bare vogget grisen sin.

Han vogget den som en baby og ignorerte meg. Han må være sinnssyk.

- Skrev du dato? - Ja. Skal vi begynne?

- Skrubb, Rivka. Mer vaskemiddel. - Det har jeg hatt i.

Jeg får aldri bort grisen. Skal vi kaste dem?

- Hva sier Toraen? Holder én klesvask? - Pappa, skal vi komme i gang?

"Mr Rosenmerck. Dette er mitt tredje brev angående grisefarmen ditt."

- Det er ditt andre. - Akkurat.

Det kan han bare påpeke ved å svare og bekrefte at han har fått mitt første.

- Lurt. - Ja, så kan jeg slippe å forklare meg?

Abraham? "Dette er mitt tredje brev."

- Skal jeg skrive det om igjen? - Nei, jeg begynte på nytt.

Du... Hva holder du på med?

Du kan ikke vekke meg hver natt.

Jeg orker det ikke.

Hva driver du med?

Jeg må få sove, Judas... Du!

Gud...

Her. Bit meg ikke i tærne. Kom!

- Hva står slangen for? - Ondskap?

- Ja, og hva mer? - En penis?

Det var ikke morsomt, Benjamin. Amos?

- Du har fått svar fra bonden. - Bra.

Skal vi høre hva den elendige grisbonden har å si?

"Min kjære rabbiner. Jeg har... fulgt dine..."

Du leser bra, men gi det til Benjamin.

"Grisene går nå på stylter, som bungalower i havet."

"Ingen klover skal røre den hellige marken."

"Bare når dere kjøper dem av meg for å jage bort terrorister."

"I New York Times så jeg en israelsk soldat med en gris i bånd."

- "Det svekker deres rykte som tøffinger." - Gi meg det.

"Jeg respekterer religionen, selv om jeg ikke selv utøver den."

"Jeg mente ikke å fornærme deg, selv om du kalte meg..."

"...en sinnssyk shaygetz."

Jeg ville få ham til å reagere!

"Det forandrer ikke det faktum at israelske jøder fråtser i bacon,"-

- "og at jeg selger den til dem gjennom en eneste restaurant i Tel Aviv."

"Egg og bacon står på menyen, enten du liker det eller ikke."

"Og si meg, hvordan benyttet man griseblod?"

"Poser med griseblod ble hengt i busser"-

- "for at terrorister ikke skulle sprenge seg."

"Hvis blodet sprutet på dem, ble de urene og slapp ikke inn i paradiset."

"Fiks en kontrakt med kollektivtrafikken, så trenger jeg ikke å selge bacon."

"Du fører en annen politikk enn andre rabbinere,"-

- "siden du har et åpent sinn, så jeg trodde at du skulle forstå meg."

"Veien akter jeg å fortsette å bruke. Du kan ikke hindre meg i min tjeneste."

- Hva synes vi om det? - Harry 1, rabbineren 0.

Doktor Schwimann!

Doktor Schwimann!

Doktor Schwimann!

- Vent! - Annabelle...

- Du har ikke time før i morgen. - Jeg trenger å snakke med deg.

Jeg må avlyse samtalen vår, for jeg kan ikke betale.

Men hvis jeg avlyser nå, må jeg jo likevel betale.

- Hvorfor kan du ikke betale? - Pappa har ikke overført penger på lenge.

Pengene dine eller hans? Du er 34 år, Annabelle.

Og student, som mange andre. Dere knakk økonomi vår.

Jeg har tenkt på å begynne å kjøre skateboard til jobben.

Tror du ikke at jeg kan skate?

Nei, du har rett. For en latterlig tanke.

Jeg er for gammel til å skate, og du er for gammel til å få ukepenger.

Kom klokken fem i morgen, som vanlig.

Du kan betale meg når du får lønn fra den jobben du skal begynne å lete etter.

- Skaff deg en jobb nå. - Takk. Når jeg kommer hjem fra New York.

Jeg skal besøke mamma. Hun betaler for billetten!

Hva er dette?

Dette...

...er navnet på en utmerket barnepsykiater.

Han har lykkes bra med unge voksne i din situasjon.

Kan du hjelpe meg eller ikke? Du har jo vært der oppe i tre timer!

Jeg har prøvd med alt. Naboen din, Milad, som dyrker kyr...

Aler opp kyr. Man dyrker ikke kyr.

Jeg snakker engelsk i en telefonstolpe blant en masse griser.

- Ta det rolig med grammatikken. - Unnskyld.

Hva er det med naboen som dyrker kuer?

Han vil ikke ha en telefonledning som har gått over griser. Han er muslim.

- Og den andre veien bor mrs Lapierre. - Frøken Israel 1965...

Hun sier at Nasaret tilhører de kristne. Jesu land.

- Men hun synes at du er hyggelig. - Jeg vet det...

Hun kommer hit og vil at jeg skal invitere henne ut på middag.

Hun trasker gjennom gjørma i høye hæler for å gi meg fruktkurver.

- En fan. - Finnes det noen annen løsning?

Dra østover. Der ligger det en ny bosetning.

Hele veien dit? Gud bedre...

Dette er riktig tid å påkalle ham på.

Har dere et sånt der...

Et rom der man kan snakke med hverandre med video og chat... Hva heter det?

Jaha! FaceTime eller Skype?

Sånn. Du får straks snakke med Monica.

- Ikke med min ekskone! - Hvorfor står hun øverst da?

Harry? Hva gjør du på Skype?

Er det grønn juice? Du har visst en skikkelig krise.

Velkommen til Skype!

Enda en måte å vise David at du kan holde kontakten på, men ikke vil.

Slutt å snakke en stund.

Det var du som ringte meg!

Jeg skal til tomografi i dag. Jeg har følt meg så svimmel.

Du også? Lykke til med det...

- Så snakkes vi snart. - Takk for omtanken.

Du er hypokonder.

Ignorer sønnen vår, slå hånden av datteren vår-

- og avferdige meg til fordel for din latterlige grisefamilie!

- Hvordan skrur jeg henne av? - Trykk på knappen med en telefon på.

Vår 34-årige datter kan ikke betale husleia!

Det er to slike knapper, en rød og en grønn.

Nå skal du få høre. Jeg spiste middag med...

Jeg legger på nå. Ha det.

Harry! Din drittsekk.

Gud... Den kvinnen.

Vent, jeg skal bare åpne.

- Er du rabbiner Cattan? - Ja.

Jeg lurer bare på... Skal du sette opp disse jævla skiltene over hele byen?

- Du må være grisebonden. Så hyggelig. - Jeg er ikke her for å være hyggelig.

Hvis du ikke slutter å trakassere meg, kommer jeg til å bli veldig sint.

- Skal du slå meg? Du er 100 år gammel. - 100, liksom?

Du er jo bare én meter høy.

- Er du ferdig? Ungene mine venter på meg. - Jeg er ikke ferdig.

Det fins lover i dette landet.

Du bestemmer ikke om jeg får ha griser eller alligatorer. Det gjør myndighetene!

- Du befinner deg i et jødisk land. - Det er landet mitt også.

Ja, så rens deg og slutt å ydmyke oss med dine motbydelige dyr!

Rens deg selv! Få vekk det teite skjegget og den jævla lua og frakken!

Det er 35 grader i skyggen. Du ser ut til å ha rømt fra et galehus!

Mr Rosen... Mr Rosenmerck!

- Kom til sabbaten! - Den kan du stappe opp!

Drittsekk.

Pappa. Jeg hører aldri fra deg.

Jeg begynner å forstå hvordan David føler det.

Jeg gråt over mitt sårete hjerte, og for første gang fantes du ikke der.

Hvordan kan mine tårer, når de fordamper havner i samme skyer som havet-

eller spylevannet fra toalettet?

Var du redd for at jeg skulle overgi deg?

Det burde vært en lege for sorg.

Ingen psykiater, akupunktør eller utflippa guru.

En ordentlig lege, som kan finne min sorgs kilde og desinfisere den.

- Hei, pappa. - Hei, gutten min.

Det ville svi og gjøre vondt. Så ville det vært over.

De skulle lindre svien med rosa salve, som marshmallow til et tannløst barn.

Deretter skulle smertene kveles. Ikke jeg.

Du er den eneste jeg kan dele min hjertesorg med.

Husker du Esmeralda?

Jeg var vel fire år første gang jeg ble forelsket i en gutt.

Jeg sa til ham:

"Jeg elsker deg, Tommy. Jeg vil være kjæresten din."

Og da sa han: "Jeg liker Esmeralda bedre."

Jeg gikk av gårde fra skolen. Jeg ventet slik at de andre barna ikke skulle se meg.

Og jeg snøt meg i genseren din mens jeg fortalte om min hjertesorg.

Hold pusten.

Uten et ord trøstet du meg.

Pust.

Jeg slukte en belgisk vaffel, og vi sang i bilen.

Jeg reiser fra Brussel til New York.

Denne vinteren er for kald. Jeg er redd for at våren aldri kommer.

At den er en tapt årstid, som den kjærligheten som fantes i hjertet mitt.

Jeg prøver alltid å tenke at pasientene mine ikke har familie.

Ingen bånd, ingen krav, ingen historie.

Jeg prøver å betrakte dem som kasus å håndtere.

Se hinsides livet i deres ansikt.

Ellers går jeg i stykker. Skjønner du?

- Vil du at jeg skal finne en annen lege? - Nei.

Første gang vi møttes, åpnet du døra for Harry og meg.