The Last Duel

Basert på sanne hendelser

Snu deg til høyre, frue.

Takk.

Slik.

PARIS 29. desember 1386

Hør, hør!

Herrer! Riddere! Godseiere!

Og alle andre slags mennesker.

Etter befaling fra vår herre, kongen av Frankrike...

...er det strengt forbudt...

...og medfører dødsstraff eller tap av eiendom...

...for noen her å være bevæpnet...

...eller bruke sverd eller dolk...

...uten uttrykkelig tillatelse...

...fra vår herre, Kongen.

Hver mann skal kjempe...

...på hest og til fots...

...bevæpnet som han ønsker...

...med ethvert forsvarsvåpen eller anordning.

Bortsett fra våpen, lignende anordninger...

...eller slikt som er laget med trolldom...

...eller andre ting som Gud og Kirken har forbudt...

...alle gode kristne.

Hvis en stridende bringer til kampplassen...

...noe våpen som er smidd med trolldom...

...magi, forhekselser eller andre svartekunster...

...skal den skyldige bli straffet som en fiende av Gud...

...eller som forræder...

...eller morder.

Strammere.

Riddere, fortsett.

La dem begynne!

La dem begynne!

KAPITTEL ÉN Sannheten ifølge JEAN DE CARROUGES

Kom og kjemp!

Dere kommer alle til å dø!

SLAGET VED LIMOGES 19. september 1370

Dere kommer til å dø som griser!

Kom igjen!

Kom igjen, mislykkede avskum...

Vi kan ikke sitte her.

...og kjemp!

Jean, Pierre beordret oss til å holde broen.

Pokker ta ordrer. For Kongen.

For Kongen!

For Kongen!

Takk.

Vær stolte over kampen deres i dag.

Det var en ære å være der med dere.

Limoges er tapt.

Og våre allierte har ikke tatt havnen i Brest.

Vår nye herre, Pierre...

...har avsluttet felttoget og beordret oss hjem.

Vi drar ved daggry.

Hør, hør.

For Kongen.

Pierre er ikke fornøyd.

Liv ble reddet.

Ikke i Limoges.

La oss dra hjem, min venn.

Du reddet livet mitt i dag.

Takk.

Si hvem du er!

Godseier Jean de Carrouges.

Sønn av kapteinen på fortet.

Åpne portene!

Det er en ære at Pierre valgte din fars slott for denne seremonien.

Jeg blir nok kaptein når pappa dør.

Be om at det ikke skjer på mange år.

Far. Mor.

Kaptein. Frue.

Godseiere.

Ikke la herr Pierre vente.

...blir din tjener livet ut.

Jeg blir din tjener livet ut, herre.

Jeg blir din tjener livet ut, herre.

Jeg blir din tjener livet ut, herre.

Jeg blir din tjener livet ut, herre.

-Herre... -Nærmere.

Jeg blir din tjener, herre.

Jeg sverger å tjene deg livet ut.

Si hvem du er.

Det er jeg. Helena av Troja.

Le Gris.

Det er godt å se deg, min venn.

Selv om jeg ikke bare kommer som venn.

Det er mer ved besøket mitt enn jeg har sagt.

Snakk.

Pierre ba meg kreve inn gjeld.

Jeg skjønner.

Jeg har besøkt de andre leietakerne på området hans.

Og nå...

Har du kommet til meg.

Ja.

Avgiftene er til forsvar.

Som alle andre vet du at fienden er her.

Og vi må være klare.

Jeg har alltid vært klar til å kjempe for Kongen.

Ja.

Mer enn noen annen.

Men Pierre vil ha mer.

Pierre vil ha...

Pierre vil ha pengene du skylder ham.

Jeg har dem ikke.

Pesten har drept halve arbeidsstyrken.

Leieinntektene har gått ned.

Avlingene er halvert.

Og prisen på arbeidskraft har økt.

Ja.

Hvordan betalte de andre vasallene?

Fordi jeg måtte insistere.

Jeg skjønner.

Og nå insisterer du på meg?

Få snakke med Pierre.

Han kan være fornuftig.

Jeg skal forklare situasjonen din.

Du er en ekte venn.

Men jeg kan ikke komme tomhendt tilbake.

Selvsagt ikke.

Takk.

La meg se hva jeg har.

-Tenk på dette. -Det har jeg.

Nei.

Jeg skal kjempe under admiral de Vienne.

Engelskmennene plyndrer Cotentin-halvøya.

Pesten har tatt kona og sønnen din.

Nedre Normandie må ikke falle.

Ikke vær halsstarrig.

Du har ingen arving.

Dør du, går alt du eier til grev Pierre.

Noe Pierre helt sikkert vet.

Han favoriserer ikke meg som deg.

Du har mye å leve for.

Hva da, her?

Et navn.

Du kan ikke behandle et så sagnomsust navn uvørent.

Faren din er kaptein på Bellême.

Når han dør, arver du garnisonen og alt som følger med.

Og jeg er vennen din.

Og mange andre som meg vil at du skal leve.

Jeg drar ikke ut på felttoget dumdristig.

Ikke bare for å kjempe.

Så hvorfor?

Jacques.

Jeg er...

...blakk.

Jeg trenger penger.

NORMANDIE

Lenge leve Kongen!

Lenge leve Kongen!

-De er tilbake! -Fort! Kom!

-Jeg tar den. -Få hjelpe deg.

Snu deg. Vær så snill, herre.

Løft armen.

Ta med mer brød til dem.

Her borte. De vil ha mer.

Robert de Thibouville.

Han gir oss ly og proviant.

De Thibouville?

Kjempet han ikke mot oss ved Poitiers?

Ja, men han ble benådet sammen med de andre.

Han er med oss nå.

Og forblir det om han kjenner sitt eget beste.

Rolig, Jean.

Vi har tak over hodet.

Dessuten...

...har han en stor vinkjeller.

For en skjønnhet.

Er hun en de Thibouville?

Ja. Navnet hennes er eldre enn ditt.

Hun er hans eneste datter.

Med henne blir det litt av en medgift.

Ektemannen blir merket av hennes fars vanære.

Man må nok ikke lide mye når man skal lage en arving.

Velkommen, mine herrer.

Dere kjempet tappert.

Takk for vertskapet.

-La meg presentere... -Jean de Carrouges.

Ryktet ditt går foran deg.

Ditt også.

Det er en glede å ha deg og mennene dine her.

Det er rett å støtte dem som kjemper for Kongen.

Noen lærepenger får man sent i livet.

Få presentere datteren min.

Marguerite.

Dette er godseier Jean de Carrouges.

Frue, det er en glede å møte deg.

Gleden er min.

Medgiften omfatter også dette området.

Det begynner ved jaktområdene.

Hva med dette i nord?

Aunou-le-Faucon.

Som jeg sa, begynner det ved jaktmarkene.

Jeg tar det jordstykket også.

Ja visst.

Amen.

Jeg er veldig sjalu, frue.

I kveld er du min og skal ikke danse med andre.

Og hver kveld heretter.

Ikke vær redd.