The Winter King

BRITANNIA PÅ 400-TALLET

Etter tiår med stammekriger er landet delt.

Det er anspent mellom hedninger og kristne.

Kong Uther Pendragon prøver å forene stammene-

-for å møte den største trusselen av alle:

Sakserne.

Arthur! Arthur.

Sakserne omgrupperer. Vi må stikke.

Vi må få ham hjem til faren din.

Nå, Arthur. Kom igjen!

Vi må slå retrett.

Nå.

Forsiktig.

CAER CADARN DUMNONIAS HOVEDSTAD

Løft ham ned. Forsiktig.

Vent litt.

Hør her... Arthur.

Vi må snakke sammen.

Kanskje...

Kanskje det er bedre om vi andre... Kan du ikke la oss gjøre det?

Du... Hør på meg!

Stopp, Arthur!

La oss bringe prinsen til faren din.

Jeg gjør det.

Han blir ikke glad.

Kondolerer med tapet av sønnen din, høykonge.

-Kondolerer med tapet av broren min. -Reis deg.

Prinsen døde som en helt. Han felte dusinvis av saksere.

-Ble dere tatt i bakhold? -Ja, far.

Hvor?

-Hvite hest-sletten. -Hvem ledet dere dit?

Ikke si at det var prinsen.

Ikke si at det er ettermælet hans.

Svar!

Unnskyld meg, høykonge. Arthur holdt stand ved elva...

Ett ord til...

Tror du tausheten gjør deg lojal?

Edel? En verdig sønn?

La oss gå til ro, høykonge.

Sakserne flankerte oss i sør og vest. Vi måtte ut i åpent lende.

Sletten var eneste utvei.

Et land uten arving er fordømt, men du er fortsatt ung, konge.

Du kan ennå få en arving, om det er Herrens vilje.

Men kongerikets skjebne er bare så sikker-

som vakten som vokter dets barn.

Og når tida er inne...

Far, jeg kan lede vaktene.

Om det behager deg.

Om det behager meg?

Du er virkelig bastarden min.

Du mislyktes i å beskytte prinsen-

-og nå tilbyr du deg å bli landets forsvarer? Folkets beskytter?

Jeg tilbyr meg å være din tjener.

Du er en hores sønn. Begjær er alt du kjenner til.

Begjær, tigging og konspirering, akkurat som moren din.

Du vanærer henne og deg selv.

Gi meg sverdet ditt.

Far! Vær så snill.

Om dette behager meg!

Sakserne... Tålmodige...

Årvåkne. De overrasket oss mens vi sov.

De snek seg rundt som natta selv.

Og de dekket bakken med vårt blod.

Vi burde visst det nå. Vi burde vært klare.

År etter år har de svekket oss som termitter på en bjelke.

Og nå sprekker bjelken. Den knekker.

Jeg kan... Jeg kan høre det.

Og her er dere alle i hop.

Stammekongene og -dronningene på denne mektige øya.

Takk for at dere kom så langt og raskt.

Alle unntatt Gorfydd og Gundleus.

Ikke uventet. Gorfydd er for stolt, og Gundleus, som alle silurere-

-for høy på plyndring til å savnes. Ikke når jeg har slike venner.

Jeg er velsignet, biskop.

Og litt overrasket.

Da sakserne kom til kysten vår-

-søkte jeg, som hersker og høykonge, deres hjelp.

Jeg tryglet om den.

Besvarte du bønnen min, kong Tewdric?

-Nei, høykonge. -Nei. Du valgte å la være.

Dere lot Dumnonia kjempe for dere. Dø for dere.

Kong Cadwys. Kjempet du ved Dumnonias side?

-Nei, konge. -Nei.

For datteren din skulle gifte seg-

og forberedelsene var anstrengende.

Hva kan jeg gjøre for å bli tilgitt?

Ingen av dere er Dumnonias venn. Dere avskyr oss.

Dere avskyr våre avlinger, mineraler, menn. Dere avskyr oss!

Dere hater oss.

Men dere må da hate sakserne enda mer?

Jeg har følt mer lojalitet fra hunden min. Fra bastarden min!

Og nå dukker dere opp.

Når det er for sent, sønnen min er død-

og det ikke spiller noen rolle.

Neste gang jeg kaller på dere, bør dere huske denne dagen.

Husk høykongen deres.

Forvis ham!

Fra Dumnonia og hele Britannia.

Og nåde den tåpen som gir ham hjelp eller ly.

Du har mistet en sønn i dag.

Gudene vil ikke se deg miste en til.

Gudene, Merlin? Eller du?

La meg bringe Mordred til Avalon.

Der er han nærmere gudene når jeg overgir ham til dem.

-Arthur! Vent! Stopp. -Nei, sir. Du kan ikke.

Gi meg et øyeblikk til å ta farvel. Vær så snill.

La meg ta farvel med min venn. Kom.

Dumnonia...

Dumnonia dominerer øya, men far er tilfreds. Han er blind.

Du får far til å lytte, Owain.

-Få ham til å innse at han tar feil. -Jeg får ham ikke til å lytte.

Far ignorerer halvparten av stamme- kongene. Han må forene dem.

Selv Siluria og Powys befester sin støtte for den kommende krigen.

-Jeg forstår ikke hva du mener. -Kom nå!

Et øyeblikk! Bare et øyeblikk.

Hvordan skal vi beseire sakserne?

Opphold dem her og hold denne linjen.

Men hvordan skal vi beseire sakserne uten deg?

Kommer en sakser vest for Calleva, er vi fortapt.

Dumnonia og alle stammene.

-Kom igjen nå. -Calleva.

Calleva.

Hvem er her? Er det noen?

FISKERBOSETNING I NORD-DUMNONIA

Hold ut, jeg kommer. Ikke rør deg.

Dette vil ikke gjøre vondt. Du klarer det. Du er tapper.

Når jeg teller til tre.

Én...

Merlin!

Merlin!

Merlin!

Tror du jeg spøkte da jeg ba ham forvise deg?

Takk, Hywel. Ok...

Han har dype sår, Merlin.

-Så hvorfor tok du ham med hit? -Han er døende.

Du sa en gang...

"I Avalon bor de som ikke passer inn og ikke ønsker å gjøre det."

Sårene hans...

-Hva ser du i ham, Nimue? -Påler i en fallgrav.

Den eneste overlevende etter et raid i nord.

-Hvor i nord? -En fiskerlandsby ved grensen.

Silurere. Vi reddet øya fra sakserne. De takker oss med raid og plyndring.

Hywel, bær ham inn.

Nimue.

Ta hånd om ham.

Timingen din var som vanlig elendig.

Hva skulle jeg gjort?

Han ble drevet av sorg og skyldfølelse. Du ga ham et mål.

Skyldfølelse?

Å be Mordred roe en grensestrid var dumt nok, men sakserne...

-Ikke snakk stygt om broren min. -Han snakket stygt om deg.

Og han hadde ikke dine evner. Ikke engang din rappe tunge.

Du ser hva som må gjøres i dag og i morgen.

Du får andre til å føle seg trege og sløve.

Ingenting skaper fiender som misunnelse.

Forvisning vil passe deg. Forme deg.

Forme deg til den mannen gudene vil at du skal være.

Ikke skusle det bort. Omfavn det.

Kom. Forvisninger skal ikke startes på tom mage.

Jeg må stelle sårene dine.

Jeg må forlate Dumnonia. I dag.

Ingen vil nekte deg et siste måltid og salve på sårene.

Kongen min har befalt det.

Greit. Prøv å ikke bli drept.

Når du gir råd av det kaliberet, lytter jeg.

Rolig.

Merlin.

Ta hånd om ham, slik du tok hånd om meg.

Til vi ses igjen.

Gå nå.

-Mutter. -Han er sakser.

-Han kom fra en av våre bosetninger. -Da må han være slave.

Han og moren hans, hvor hun nå er.

Moren din er borte. Språket vårt blir språket ditt.

Vi kaller deg Derfel. Det betyr sterk.

Vil han overleve?

Tror du Arthur kommer i år?

De sier at han dro helt til Gallia. Og straffen gjelder fortsatt.

Dere har et ubrytelig bånd hvor enn Arthur er.

Merlin sier at det blir en forlovelse i kveld.

Ralla og Culwyn.

Jeg syns synd på henne.

Han er lubben og barnslig. Hun er smart.

Han vil elske og tilbe henne, og hun kan ta alle avgjørelsene.

Hva er det?

Kjøpmenn og selgere som kommer til festivalen.

-Nimue! -Lady Morgan.

Merlin venter. Dere har forberedelser til i kveld.

Mylady, er du her for å delta på festivalen?

Det fins andre jenter i Avalon. Jenter som virkelig kan bli dine.

Derfel. Har du et øyeblikk?