Disturbing the Peace

Skyt, Steve!

TEXAS RANGERS AVDELING FOR ALLMENN SIKKERHET

"Til James Dillon.

Angående Steve Lucas' dødsfall forrige måned...

...ingen tiltale mot deg."

Hørte du at borgermester Cockran dobler parkeringsbøtene?

Han er ikke borgermester ennå.

-Formen er bra? -Skulle den ikke være det?

Catie sa du var på baren i går kveld.

Du, jeg liker ikke at folk driver og holder øye med meg.

Det er nytrukket kaffe.

Takk.

-Hun sa du fikk dårlige nyheter. -Ja.

-Hvem var Steve Lucas? -Han var en Texas Ranger.

Makkeren min, til jeg skjøt ham.

Hva skjedde?

Vi skulle arrestere noen utenfor Dallas.

Den mistenkte angrep ham.

Ikke gi fra deg våpenet når makkeren tas som gissel.

Da dør dere begge to.

-Hvordan...? -Steve ble holdt bakfra.

Han ropte navnet sitt, signal om at han skulle dukke og jeg skyte.

Men kidnapperen fattet mistanke.

Kula lammet Steve fra halsen og ned. Han lå på sykehus i ti år.

Han døde i forrige uke.

Han fikk aldri mer kjærtegne sin kone eller holde sine barn.

Er det derfor du er ubevæpnet?

Jeg har ikke tatt i noe våpen siden, men liker ikke å bli holdt øye med.

Jeg setter inn dette.

-Hils til hun nye bank-kassereren. -Hvilken ny kasserer?

Hva tror du de gjør her ute?

-Spiser frokost, kanskje. -Ja.

-Takk, Catie. -Så deg ikke på søndag, Bozeman.

Nei, jeg følte meg ikke helt bra. Men jeg hørte prekenen din var god.

Vi dømmes ikke ut fra antall gudstjenester vi er på.

-Har vært på noen dårlige selv. -Ikke sant.

Phillip, du er valgkamp-lederen min. Press bidragsyterne mine litt.

-Jeg trenger et valgkamp-fond. -Hvorfor? Du har ingen motkandidat.

Siste påmelding er om en uke.

Er du redd for at Jim Dillon skal stille?

Jeg er ikke redd for noen, slett ikke for Jim Dillon.

-Gi meg en øl. -Vi serverer ikke alkohol før fem.

Jeg spurte ikke hva dere serverer. Jeg ba om en øl.

Vi serverer ikke øl før fem.

Slipp.

Hva foregår her?

-Ikke noe, betjent. -Å?

Det ser ut som det foregår noe.

Bli liggende, ellers slipper jeg henne løs på deg igjen.

Bare gå.

Er du ok?

-Hei, Amanda. -Matt.

-Står til? -Bra. Og med deg?

-Det rusler og går. -Bra.

-Det er varmt... -Ja.

Jeg lurte på om du vil spise middag med meg neste uke.

-Har ikke du kjæreste? -Nei, ikke nå lenger.

-Det har vært slutt en stund. -Jeg skal tenke på det.

Fint.

Jeg er uskyldig. Det var selvforsvar.

Du må kjøre den fangen til fengselet alene.

-Alene? -Ja. Jeg blir her.

Hva er det?

De kjører inn i byen, ypper til strid og den ene slåss, den andre ser på.

Det rimer ikke.

Registrer ham.

Kom an.

-Hvor skal du med meg? -Pass hodet når du setter deg inn.

Vær tilbake til middag.

-Et øyeblikk, marshal. -Advokat...

Jeg vil snakke om det som skjedde.

Jeg så deg bak hjørnet. Trygt sted å stå.

Jeg snakker om i går kveld, da du drakk.

-Jeg var ikke i tjeneste. -En marshal er alltid i tjeneste.

-Hva vil du, Rogers? -Som borgermester vil jeg...

Fungerende borgermester. Du er ikke valgt ennå.

Jeg kan meddele deg at du blir egen sak på neste bystyremøte.

Vi skal diskutere oppførselen din i går kveld og i morges.

-Jeg er smigret. -Du får ha en god dag, marshal.

Jeg er der om 30 minutter.

-Han skadet deg ikke? -Nei.

-Han sloss som ei jente. -Ikke ei jente som deg.

Kanskje du vil komme bortom senere, så kan vi ri før det blir mørkt?

-Hestene begynner å bli rastløse. -Det går jo ikke an.

-Nei, slett ikke. -Vis meg. Gjør det vondt?

Nei, du er tøff.

MOBILANTENNE

HØYSPENNING LIVSFARE

Hallo? Hallo?

-Falt mobilen din ut? -Jeg har ikke dekning.

Det er ikke sikringen.

Jeg får sjekke det.

Se opp.

Hva pokker...?

Kan du høre meg?

Bli liggende.

Hører du meg?

Jeg hører deg, din jævel! Hører du meg?

-Hold an... -Inn i bilen!

-Vent! -Kom igjen, kødden!

Inn med deg, for faen! Litt kjapt!

Kødd!

Han er fem km unna. Tok en 10-8 etter å ha fått en 21.

-Hva betyr det? -Operativ igjen etter en stans.

321 PRP.

79 sør. 10-mile-merket.

Vi har 90 minutter på oss.

-God morgen. -Er noe galt?

Du kjørte for fort.

Få se førerkort, vognkort og forsikringsbevis, takk.

Ja da, men...

Hva gjorde du?! Ingen skulle dø!

Kom ut hit, ellers blir det din tur!

-Fikser du det? -Ja.

Alltid hyggelig å se deg, marshal.

Gi meg politiradioen.

Reis dere!

-Opp med hendene! -Gå bort til døra!

-Ikke tving meg til å skyte! -Kom igjen!

Gå mot utgangen! Kom igjen!

Kom igjen! Hold hendene der jeg ser dem!

Opp med hendene!

Så det var her de plasserte deg etter at du skjøt makkeren din?

Marshal James Dillon, formoder jeg.

Jeg er forbauset over å se deg her.

Trodde du og makkeren din skulle flytte fangen sammen, rutinemessig.

Hvem er du?

Her er ikke mye forandret.

Akkurat som før.

Jeg heter Diablo. Er ikke døpt det, men vennene mine kaller meg det.

Og fiendene mine.

Og nå lurer jeg på om du vil være min venn eller fiende.

-Du vil ikke gjøre noen her vondt. -Arresterer du meg da?

For jeg vil ikke i fengsel igjen. Da må du skyte meg.

-Det vil jeg slippe å finne ut. -Høres ut som en trussel.

Men det er jo sånn du opererer.

Enkle betingelser, litt som Pavlovs hund.

Du ser en trussel eller et problem, og tar deg av det.

Men de betingelsene gjelder ikke nå. Det er et nytt opplegg i byen.

Og en ny... marshal.

Fra nå av adlyder du meg, så overlever du kanskje.

Oppfattet, marshal?

-Er det oppfattet? -Jeg skal arrestere deg.

Jeg respekterer selvtillit.

Pyro, åpne hvelvet.

-Kom her, vennen. -Elskling!

Du skal vise vei til hvelvet.

-Jeg kan ikke. -Hør på meg!

Om du lyver til meg om noe som helst, blir jeg skikkelig irritert.

Og resten av dagen... Den får ikke du oppleve.

Hvelvet har en tidslås. Jeg kan ikke åpne det, om jeg så vil.

Det åpnes 12 middag.

-Det er bare... -Greit.

Om to minutter, altså? Da kommer vi jo som bestilt.

Skal vi ta en titt?

Åpne.

Kom igjen!

Om du prøver å lure meg, skyter jeg deg i nyrene.

-Ikke bekymre deg for det. -Er ikke jeg som bør bekymre meg.

Kom igjen!

-Det er åpent. -Gå til side!

Ned!

Her har du gutten din, marshal.

-Beklager. -Ingen selvmedlidenhet, takk.

-Lås dem inne i kirka. -Kom igjen!

-Kom igjen! -Hold dere unna kirka!

Ser man det, Catie Reynolds...

Skal si du har blitt stor.

Kjenner jeg deg?

Nei, egentlig ikke. Jeg kjente faren din.

Litt mye svovelprekener for meg, men det er vel en del av jobben.

Så du er tilbake her og prøver å holde sammen dette hølet?

Hva vil du?

Jeg er som den fortapte sønn, tilbake for å kreve det som er mitt.

Og så drar du?

-Ikke ennå. -Her er ikke mer å stjele.

Men det blir det om 28 minutter.

En pengetransport. Får de problemer, tilkaller de statspolitiet.

Vi får se.

Putt dem i hvelvet.

Candi, står til?

-Jeg er drittrøtt. -Du er veldig fin.

Jeg hater dagskift. Ingen tips å få.

-Kan jeg by på middag? -Du gir visst aldri opp, du?

-Hvor mange ganger har du spurt? -18 med denne.

Jeg begynte fire i morges.

Hva med "luddag"?

Som en brunch, men mellom lunsj og middag.

Kom igjen!

Greit, men da må du love å kjøre meg tidlig hjem.

-Allerede klokka sju. -Greit. Da ses vi klokka to.

Hvor mye denne gangen?

15 432 322 dollar.

Du får mye tacos for det, hva?

Det var rasistisk sagt, men ja, jævla mye tacos.

Da kjører vi. Jeg må være tilbake før to.

Sjekker forbindelsen, kom. Base Alpha One, kom.

Vi er på vei.

Forsiktig, compadre!

Matt!