Chesapeake Shores

Tidligere på Chesapeake Shores:

- Hvor ille er det med Dilpher? - Han granskes.

- Ingen er til å stole på. - Derrick Porter?

- Emma Rogers. - Trace.

- Er du en sanger og låtskriver? - Vi bør gjenoppbygge hotellet vårt.

- Stykket er ikke om familien. - Det er om deg og Simon.

- Vil du gifte deg med meg? - Kevin O'Brien...

- Abby, jeg ville aldri såre deg. - Jeg vet det.

Men jeg kan ikke gå tilbake.

Det er perfekt.

Ja.

Kanskje ikke perfekt, men...

Kanskje ikke, men termittene er borte. Det har blitt gasset.

Det trenger bare et strøk maling.

Ja, kanskje et strøk maling og kanskje en...

- En god rengjøringsrunde. - Ja.

En veldig god rengjøringsrunde.

Ok, kanskje dette var skjebnen.

Kanskje dette var ment å skje.

Kanskje det var en sprø livslærdom, og så gjenåpner vi hotellet, -

og så blir det bedre enn det var før.

Jeg tror ikke termittskade funker sånn.

Ok. Kanskje vi legger to strøk maling.

Du har virkelig tenkt på alt, har du...?

Kanskje vi kan be pappa om hjelp.

Ja. Eller lære å dukke.

Det ordner seg.

En ordsmeds forbannelse.

Flaks for deg at jeg har salg på verb i dag.

Jeg håpet det ikke bare ville være ord denne gangen.

Fantastisk. Hva har du i tankene?

Å, jeg har et par forskjellige ideer.

Jeg har bare én.

Nydelig! Og det passer å ta pause nå.

Bra jobba, folkens. Vi fortsetter herfra i morgen.

- Hva syns du, Bree? - Jeg elsker det. Det er fantastisk.

Unnskyld, Bree?

Marc, så hyggelig, og bra jobba.

Takk.

Jeg har noen spørsmål om Jaces karakter.

Jeg har problemer med å sette meg inn i rollen.

Han ser for eksempel alltid ut til å dukke oppe uten forvarsel.

En sjarmerende ordsmed som dukker opp når det passer best?

Jeg liker ham allerede.

- Du er her. - Jeg har vært her i 10 minutter.

Unnskyld, jeg vet ikke hvem du er.

Det tror jeg du gjør, -

siden vi visstnok er meg.

Ja.

Har vi noe?

Pulsen er svak, men stabil. Vi drar.

- Kev, er alt i orden? - Ja. Han var treneren min.

- Trener Schmidt. - O'Brien?

- Skal jeg ringe noen? Kona di? - Nei. Jeg er alene.

Vi skyver ham inn.

- Hva med slående vakker? - Ja. Nei.

- Mer enn det. - Mer enn det?

Abby, hva kommer etter slående vakker?

- Latterlig vakker? - Sånt sier man ikke.

Helt klart ikke.

Rektangulær, briljant, D-farge?

- Flott. - Hvordan kan du så mye om diamanter?

- Jeg er en bygger. - Husk å sjekke hotellet!

Ok.

Sarah, sist jeg sjekket, hadde du ingen søstre, -

- og du vil trenge brudepiker, ikke sant?

Tror du ikke brødrene mine vil?

Helt klart ikke.

Nå har du tre, -

så vi er noen ivrige frivillige.

Det ville vært fantastisk.

Vi prøver å finne ut hva vi vil gjøre med bryllupet.

Det skader ikke å planlegge.

Bryllupslokaler bookes flere år i forkant, -

- og det kan ta 12 måneder å få en kjole.

Er det sant?

- Vi ville gjøre noe enkelt. - Perfekt.

Skal vi diskutere kjolen din?

Hvordan har du det, nå som Simon er i byen?

Det er uvirkelig. Jeg har Simon og skuespilleren som spiller ham.

- Så to Simoner? - Ja.

- Det er snålt. - Eller fantastisk.

Glasset er helt fullt. Hotellet er en ruin, og jeg stiller ikke spørsmål.

Ok. Da er jeg glasset som flyter over-

- og gleder meg til møtet med Derrick Porter.

Klienten du tror lyver?

Det spørs hvor mye vann vi har i glasset, men det er mulig.

- Lykke til. - Ha det.

- Hei, Simon. - God morgen, Abby.

Er dette Simon én eller to?

Femten, faktisk.

Det er offisielt.

Boka di har overgått min på bestselgerlista. Gratulerer!

- Hva? Slo jeg deg? - Fjorten!

Ja. Der er den.

Vi bør feire. Hva med en dobbeldate?

Oss og dem?

- Dem? - Ja.

Smil!

Det ble bra.

- Ikke sant? - Kjempebra.

Fjorten.

Problemet er sekundærforsterkeren.

Greit, men du kan ikke demontere lydsystemet.

- Jeg prøver å reparere det, Chris. - Jeg har booket et band i kveld.

Ikke lurt, med mindre de spiller akustisk.

Folk verken spiser eller drikker i et musikketablissement-

om det ikke har musikk.

Jeg skjønner at musikk er greia di, men greia mi er å drive klubben.

Kanskje du har glemt at jeg eier halve stedet.

Så om det er greit, henter jeg verktøyet mitt.

Trace.

- Godt å se at du er tilbake. - Takk, Kev.

Spiser du ikke vanligvis på Sally's?

Jo. Jeg var på vei tilbake fra...

- Jeg er ikke sulten. - Du bestilte i det minste ikke vaflene.

Akkurat.

Du husker trener Schmidt?

Selvsagt. Treningene hans var brutale.

Og fotballtreningene om sommeren? Bare smerte.

Ja.

- Jeg savner dem. - Jeg også.

Det gikk fint å slite i Nashville sammenlignet med søndagsløpingen.

Han lærte meg å jobbe hardt, selv når ingen kunne se det.

Endret livet mitt.

Jeg hørte at han gikk av med pensjon.

Ja.

Vi fikk et nødanrop i morges. Hjertet hans.

Det ser heldigvis ut til at det ordner seg.

Bra at du var der. Hvordan har kona hans det?

Han er helt alene.

- Det er forferdelig. - Ja.

- Ikke tenk på det. - Mener du det?

- Ja. - Greit.

- Driver du stedet igjen? - Jeg jobber med lydsystemet.

- Hvem la denne igjen her? - Beklager.

- Det var... - Jeg.

Ja. Jeg bare vasket litt.

Takk.

Jeg bestrider ikke deres årlige avkastning.

Men jeg ser ikke hvordan den genereres-

av fondets investeringer.

Investorene våre, som stoler på oss-

- til å investere pensjonene deres, forventer mer enn standard avkastning.

De ville nok uttrykt sin misnøye.

Porter Fund har hjulpet millioner av familier, -

men bærekraftigheten bekymrer meg, -

- samt det at firmaet ikke har gitt meg materialet jeg har bedt om.

Det er pinlig.

Og jeg skal ta meg av det.

Jeg ga klar beskjed om at alt skulle sendes.

Du vet vi må foreta en selskapsgjennomgang...

- ...før dere kan bli våre klienter. - Selvsagt.

Har du fortsatt kontaktinformasjonen min?

- Ja. - Ikke nøl med å bruke den.

Familier bygges med tillit, -

- og dit kommer vi ikke uten å bli kvitt mistanker.

Abby, Del, dere hører fra oss snart.

- Hva foregår? Jeg har flere spørsmål. - Jeg vet det.

Men New York-kontoret har bedt meg-

være grei mot Derrick Porter.

Det er snakk om mye penger.

Jeg uroer meg for at fondet kun er solvent-

fordi de finner nye klienter.

- En Ponzi-svindel? - Jeg vet ikke.

Uten alle dokumentene, vet jeg ikke.

Før du er sikker, er det best å roe seg ned.

Har du pratet med Kevin og Sarah? De vil neppe ha et stort bryllup.

Mick, jeg gikk glipp av mye.

Jeg vil ikke gå glipp av sjansen til å være med.

Jeg skjønner, men de er ikke barn lenger.

Kanskje de vil finne ut av dette på egen hånd.

Du har rett.

I stedet for catering må vi finne en kjole.

- Ikke glem brudepikene. - Ser du?

Så...

...bygginspektøren tok feil, ikke sant?

Nei, dessverre. Jeg dro dit i morges, -

og gjennoppbygging uten riving...

- ...vil koste mer enn det er verdt. - Når kan du starte?

Du hører meg ikke.

Jeg hører deg.

Jeg velger bare å ikke høre etter.

Skatt, du har tatt farvel med hotellet alt.

Hvorfor vil du tilbake?

Fordi jeg bygde det, -

- og det var det første jeg gjorde som var mitt og vellykket...

- ...og sånn traff jeg David. - Og dere var begge kjempeflinke.

Men enkelte ting kan ikke fikses.

- Jeg ber bare om litt hjelp. - Nei.

Du ber om det umulige.

Og du må innse at du ikke bare kan lukke øynene-

og ønske at ting var annerledes.

Beklager, skatt.

Jeg gir ikke opp drømmen min.

Skal jeg ikke hindre et smelteverk i å bygge her?

Ba jeg deg dra dem for retten...

- ...eller ba jeg deg...? - Hale ut papirarbeidet.

Men jeg kan vinne.

Dette er ikke en John Grisham-roman, der du vinner alt i retten.