White Noise

Greit, snurr film.

Ikke tenk på et bilkrasj i en film som en voldelig handling.

Nei, disse kollisjonene er en del av en lang tradisjon amerikansk optimisme.

En bekreftelse av tradisjonelle verdier og tro. En feiring.

Tenk på krasjene slik dere tenker på thanksgiving og 4. juli.

De dagene sørger vi ikke over de døde eller hyller mirakler.

Nei, det er dager for verdslig optimisme. Der vi feirer oss selv.

Hvert krasj skal være bedre enn det forrige.

Det er en konstant oppgradering av verktøy og ferdigheter, der utfordringer møtes.

En amerikansk filmregissør sier: "Jeg vil at denne lastebilen

skal ta en dobbel salto i lufta, som skaper en oransje ildkule

på elleve meter i diameter."

Filmen bryter ut av kompliserte menneskelige følelser

for å vise oss noe elementært, høylytt, ildfullt og rett på sak.

Se på ethvert bilkrasj på amerikansk film.

Et dristig øyeblikk, som god, gammel stuntflyging

eller vingevandring.

De som iscenesetter krasjene fanger opp lettsindig, sorgløs moro

som bilkrasj i utenlandske filmer aldri er i nærheten av.

Dere sier kanskje: "Men hva med alt blodet og glasset?"

"Den hvinende gummien, de knuste likene, de avhogde lemmene? Er det optimisme?"

Dette er mer enn vold, sier nå jeg.

Det er en vidunderlig breddfull ånd av uskyld og moro.

BØLGER OG STRÅLING

Still meg spørsmål.

Velkommen. Kom igjen, nye studenter.

Hei, folkens! Velkommen!

-Vi må dra. Vi står dobbeltparkert. -Ikke mas.

Det er så mye trafikk.

Skal dere ikke hjelpe meg å flytte inn?

-Hei, kompis! -Vi tar dette.

Tenk at du sa det til romkameraten min.

Du kjenner ham ikke engang. Ikke fortell om meg.

-Du har knytt den tre ganger. -Jeg likte den ikke.

La oss nyte disse ørkesløse dagene mens vi kan.

-Du burde vært der. -Hvor?

Det er stasjonsvogndagen.

Gikk jeg glipp av den igjen? Du skulle minne meg på den.

Det var fantastisk. De strakk seg helt forbi musikkbiblioteket

til motorveien.

Jeg trenger påminnelser, Jack.

-De er tilbake neste år. -Håper det.

Jeg innså at det var i 1968 jeg begynte på Hitler-studiene.

Jeg har bevitnet denne hendelsen i 16 år nå.

Jeg bryr meg ikke om stasjonsvognene. Jeg ville se folkene. Hvordan er de i år?

Kvinnene hadde rutete skjørt og strikkegensere.

Jeg visste det. Og mennene ridejakker.

-Hva er en ridejakke? -De tar pengene for gitt nå.

De tror at de er berettiget til dem. De gløder litt.

Ser ikke for meg død på det inntektsnivået.

Kanskje det ikke er død, bare dokumenter som utveksles.

-Hvordan svever astronauter? -Lettere enn luft.

Ingenting er lettere enn luft som ikke fins.

-Ikke at vi ikke har stasjonsvogn. -Den er liten og brun.

-Er det ikke kaldt? -Rustet dør.

-Rommet? -Bilen.

Det kalles solens corolla. Vi så det på værkanalen.

-Trodde Corolla var en bil. -Alt er det.

Hvor er Wilder?

Wilder, er du sulten?

-Hvor kaldt? -Spiller du mot ham i fengsel?

-Tror jeg har ham. -Hvem drepte han?

-Var presset. -Hvor mange skjøt han?

-Fem. -Fem personer?

Ikke medregnet politimannen senere.

Dette er ikke lunsjen jeg planla.

-Jeg tenkte yoghurt og hvetekim. -Hvor har vi hørt det før?

-Her, vel. -Du kjøper ting du ikke spiser.

-Steffie, Steinbukken… -Babette må spise om hun kjøper, tror hun.

Vi elsker vanene hennes.

Om noen her må ha en disiplinert diett, er det meg.

…for et lønnsomt foretak.

-Hva piper? -Røykvarsler.

-Brenner det? -Eller batteriet er dødt.

Jack, du har svømt mot strømmen…

Branner flest starter i defekte ledninger.

En frase du er nødt til å høre.

-Du legger til eiendeler. -Erstatter dem.

-Han prøver å ikke lytte, selv om han vil. -Det er kjærlighet og hat.

Kjente han ofrene, eller var de fremmede?

-Helt fremmede. -Hørte han stemmer?

-Ja, på TV. -Hva sa de?

De ba ham gå inn i historien, men det tror jeg ikke.

Iron City er for lite mediemarked.

Jeg tar en dusj, så drar vi på kjøpe- senteret, og så har jeg holdningstime.

-Har vi Pringles? -Har hun ikke alt dusjet i dag?

Kan jeg få en? Nei, to.

Jeg gir deg tre, for du ber om mer senere.

Kanskje ikke.

Dylar.

-Hva vil du gjøre? -Hva vil du gjøre?

-Jeg vil det beste for deg. -Det er å tilfredsstille deg.

Det gjør du ved å la meg tilfredsstille deg.

Er det feil av mannen å ta hensyn til partneren?

Jeg er partneren din i tennis, noe vi forresten bør ta opp igjen.

Ellers er jeg kona di. Skal jeg lese for deg?

Førsteklasses.

Ikke velg noe som har menn inni kvinner eller menn som trenger inn i kvinner.

-Greit. -Vi er ikke lobbyer eller heiser.

"Jeg ville ha ham inni meg." Som om han kunne krype inn,

skrive seg inn, sove, spise og så videre.

Samme, bare de ikke trenger inn eller blir trengt inn i.

-Livet er bra, Jack. -Hvor kom det fra?

Det måtte bare sies.

Jeg vil dø først.

Du høres nesten ivrig ut.

Livet ville vært uutholdelig trist og ensomt uten deg.

Særlig hvis barna var voksne og bodde andre steder.

Akkurat nå er vi trygge. Så lenge barna er her. De trenger oss.

Det er flott å ha barna her, men når de blir store og sprer seg, vil jeg dø først.

Nei, Jack.

Din død ville skapt en avgrunn i livet mitt.

Jeg ville måtte snakke med stoler og puter.

Din død ville bli mer enn en avgrunn.

-Hva er mer enn en avgrunn? -Et gapende sår.

Din død ville vært et stort dyp…

-Et tomrom. -Ikke vær dum.

Din død skaper et større hull i mitt liv -enn min i ditt.

Du klarer deg. Du reiser og lever et nytt og spennende liv.

Jeg sitter i stolen i dressen jeg brukte i begravelsen for alltid.

Du tar feil. Og du vil egentlig ikke dø først.

Du vil ikke være alene,

men du vil ikke dø mer enn du ikke vil være alene.

Håper vi begge lever evig.

Stavrende, tannløse,

leverflekkede og hallusinerende.

Hvem bestemmer slike ting?

Hvem er der ute?

Hvem er du?

Når folk er hjelpeløse og redde, dras de til magiske figurer.

Mytiske figurer.

Episke menn, som skremmer og ruver dystert.

Fortell om Stauffenberg-konspirasjonen den 20. juli for å drepe Hitler?

Alle konspirasjoner ender i død. Det er selve konspirasjonens natur.

Politiske konspirasjoner,

terrorist- og kjærlighetskonspirasjoner,

historiekonspirasjoner,

konspirasjoner som er del av barneleker.

Vi nærmer oss døden hver gang vi konspirerer.

Som en kontrakt alle må signere…

…både konspiratorikerne og målene for konspirasjonen.

Få se.

Gi den tilbake.

Et fascinerende fenomen.

Gransk tungen min. "Det er tirsdag i morgen."

"Det er tirsdag i morgen." Det er ikke tirsdag i morgen. Det er onsdag.

Men: "Det er tirsdag i morgen."

-"Det er tirs…" Nå… -"Jeg spiser potetsalat."

Fint om du ikke nevner disse timene til noen. Du vet det antakelig ikke,

men jeg er kanskje en av de største innenfor Hitler-studier i USA.

Jeg heter J.A.K. Gladney.

Jeg underviser i avansert nazisme på College-on-the-Hill.

Så du forstår nok at det er svært pinlig for meg å ikke snakke tysk.

Kanskje det forklarer de mørke brillene, men

best å ikke analysere det.

Som du sikker ser, skjer det noe mellom baksiden av tungen og den harde ganen.

Jeg krever tross alt at elevene mine tar minst ett år med tysk.

Det haster pga. Hitler-konferansen.

Den arrangeres her på College-on-the-Hill til våren,

og eksperter fra hele Tyskland kommer til å delta.

Kan du lære meg det grunnleggende til da?

Jeg lærer også bort seiling.

Kleenex Softique, bilen din sperrer inngangen.

-Dette er spennende. -Vi har disse i New York.

Duften av brød i ovnen kombinert med synet av en blodflekket mann

som denger levende kjøttstykker, er veldig spennende.

Murray Suskind, min kone, Babette. Murray kom til universitet i år fra New York.

-Hans spesialitet er levende ikoner. -En svært imponerende mann du har.

Ingen på noe universitet i dette landet kan ytre et ord om Hitler

uten å nevne J.A.K. bokstavelig eller metaforisk.

-Han heter Jack for meg. -Hitler er nå Gladneys Hitler.

Jeg beundrer det du har gjort. Vil gjøre det samme med Elvis.

-Mi møkk. -Møkk er møkk.

-Hvem er disse barna? Dine? -Det er selvsagt Denise…

"Varm" og "kald" er ord. Vi må bruke ord…

-Vi trenger mer glasspuss. -Kan ikke bare grynte.

Det er Heinrich…

…flere er døde i dag…

-…Steffie… -Må koke vann…

…mine fra kone én og tre.

Denise… Babettes fra ektemann to.

-Wilder er vår. Vi er hverandres fjerde. -Franskmenn spiser nyrer.

Familie er vuggen til verdens feilinformasjon.

Det må være noe i familielivet som genererer faktafeil.

Det er fordi fakta truer vår lykke og trygghet.

Det er overnærheten, støyen og eksistensens varme.

Tegrin. Denorex. Selsun Blue.

-Din kones hår er et levende under. -Det er det.

-Hun har viktig hår. -Tror jeg vet hva du mener.

-Håper du setter pris på henne. -Absolutt.

-En slik kvinne skjer ikke bare. -Jeg vet det.

Det fremkaller kreft i laboratoriedyr, om du ikke vet.

Det var du som ville gi meg sukkerfri tyggis.

Da var ingen advarsel da.

Så skrev de på en advarsel, som du nok så.

Enten tygger jeg tyggis med sukker og kunstig farge,

eller sukkerfri som skader dyr. Opp til deg.

-Ikke tygg noe. Tenkt på det? -Denise.

Steffie.

-Jeg enten tygger eller røyker. -Begge deler?