The Staircase

"JEG BLE FØDT TIL DETTE.

JEG KOM TIL VERDEN FOR DETTE:

Å VÆRE VITNE TIL SANNHETEN;

OG ALLE SOM ER PÅ SANNHETENS SIDE LYTTER TIL MIN STEMME."

"SANNHET?" SA PILATUS, "HVA ER DET?"

37

24. FEBRUAR 2017

DURHAM, NORD CAROLINA

Tilbrakte litt over to timer her i Boeing fabrikken...

...litt lenger enn folkene på Boeing forventet.

... en veldig velkjent scene...

Toppen på listen: Jobber.

Åh, faen.

Ja.

...og for å kjøpe amerikansk.

Vi ønsker produkter som er laget av våre arbeidere, i våre fabrikker.

Stemplet med de fire storslagne ordene.

"Laget i USA."

Er barna her?

Barna? Nei, Michael. La oss dra.

Det er litt vanskelig å høre der med folkemassen som messer: "USA"...

...en stor dag for Boeing.

Ålreit, din jævel.

Durham 911. Hva er din nødssituasjon?

1810 Cedar Street. Vær så snill!

-Hva er galt? -Min kone. Hun hadde en ulykke.

-Hun puster fortsatt. -Hva slags ulykke?

Hun falt ned trappene. Hun puster fortsatt.

-vær så snill og kom. -er hun bevisst?

-hva? -er hun bevisst?

Nei, hun er ikke bevisst.

-hvor mange trappetrinn falt hun? -hva?

Hvor mange trappetrinn?

Femten, 20... jeg vet ikke.

Vær så snill og send noen hit med en gang.

Vi ekspederer ambulansen hurtig mens jeg stiller deg spørsmål.

Åh herregud.

FEM MINUTTER SENERE

-Durham 911. Hva er din nødsituasjon? -Hvor er de? Det er i 1810 Cedar!

Hun puster ikke.

Vær så snill, kan dere skynde dere?

Ro deg ned, de er på vei.

Kan du si meg helt sikkert at hun ikke puster?

Den festen var lite spennende.

Jeg håper ingen så oss gå ut sammen.

Er foreldrene dine våkne?

Ja. Men de ser oss ikke når vi kommer inn.

Okei. Kult.

Todd? Todd, du må våkne.

Faen.

-Hei, hva er det som skjer her? -Bor du her?

Nei, men foreldrene mine gjør det. Hva er det som skjer?

-Har du drukket? -Hva? Nei.

Jeg mener, ja, vi kom nettopp fra et juleparty nede i gaten.

-Todd? -Er hun også i familien?

-Nei, jeg er en venn. -Nei, hun er en venn.

Kan du slippe meg inn?

-Ålreit, men bare du. -Takk.

Pappa? Kathleen?

Har vi dødstidspunktet?

Hei, hva er det som foregår?

Hva i helvete?

-Er dette hjemmet ditt? -Ja. Hva skjedde?

Pappa! Hva skjedde? Er alt i orden med deg?

Hva har skjedd med Kathleen?

Kathleen.

-Noe er galt her. -Pappa, hva skjedde?

Åh, herregud.

-Er hun død? -Jeg er redd for det.

-Hva skjedde? -Faren din ringte 911,

sa konen hans falt ned trappene.

Falt hun?

Gud, er...

Er det en måte å få henne tilbake?

Nei, hun er borte.

Hun er død.

Kathleen er død, pappa.

Pappa!

Få ham av henne, nå!

Du må!

Ok. Du må slippe henne.

Han må slippe henne.

Nå.

Pappa, du må slippe. Vær så snill, pappa.

-Du må slippe. -Du må få ham til å sette seg.

Jeg har deg. Jeg elsker deg.

Betjent. Jeg trenger litt hjelp her inne.

Kan jeg få assistanse, vær så snill?

-Er det din mor? -Det er min stemor. Ja.

-Når ankommer dere? -Rundt fem.

Oppfattet. Jeg er med ektemannen og stesønnen i kjøkkenet i beredskap.

-Etterforskere er underveis. -Hva skjer nå?

Vi har flere som kommer.

Du og faren din bør bli her.

-Når var det sist du så moren min? -Jeg så henne i kveld.

Faen, jeg er virkelig bekymret for ham. Herregud.

-Kan noen roe ned disse hundene? -Kranglet de?

Nei, de kranglet ikke.

De drakk, de lo.

Har dere en sorgterapeut eller noe?

Vi kan gjøre en forespørsel.

Hvis du tror han ikke kan kontrollere seg selv,

kan dere gå ut og trekke litt frisk luft.

Ja. La oss får deg oppfrisket.

Kom igjen.

Jeg har deg.

Hva skjedde, pappa?

Vi var utendørs.

Og så kom hun inn.

Og så kom jeg inn.

Jeg fant henne der.

Kom igjen, pappa. La oss friske deg opp. Her.

Ålreit, her inne.

Det er ham ved vasken.

Jeg er betjent Bordon. Du må slutte med det med en gang.

-Kan du vennligst skru av vannet. -Ok, fint. men...

Jeg har bedt om en sorgterapeut.

Kommer det en sorgterapeut eller ikke?

Peterson, huset er nå erklært som et åsted.

Vi må holde alle sammen her til vi har fått videre beskjed.

TRE MÅNEDER FØR KATHLEENS DØD

Ok. Kom igjen.

-Takk. -Takk.

-Her. -Takk.

Ok. Bare litt til deg.

Takk.

Litt mer til meg. Bare litt, ja.

-Er du sikker? -Mm-hmm.

Okei. Nå, talen.

Kom igjen! Talen, Martha.

Vel... takk, mamma,

for... alt.

Og for den fantastiske beskjeden.

Jeg forventer at du og pappa besøker meg i San Francisco.

Ja, selvfølgelig.

Jeg elsker deg.

Vent. Begynner dere uten meg?

Der er du. Ja, vi skulle akkurat spise.

Kunne du komme presist fra gymmen i det minste en gang.

Hva med en klem og et kyss?

Du lukter fremdeles. Ta deg en dusj og jeg holder av et glass til deg.

Hei, pappa?

Okei, Margaret. Gå og hent din mors porselen,

og ta med deg lin-serviettene oppe fra

-for dette er en spesiell anledning. -Jeg henter gaflene.

Jentebarnet hennes skal begynne på universitet.

-Jeg elsker deg. -Jeg vil ha litt.

-Ålreit. -Takk, mamma.

Gå ovenpå allerede. Du får meg til å gråte.

Og ta med broren din.

Todd!

Ikke se på meg på den måten. Og hent salatbollen.

Du skrev aldri en sånn spesiell beskjed da jeg reiste bort.

Ja, vel, det er annerledes, du vet det.

Pluss...

Jeg deler ikke private ting med dem som jeg gjør med deg.

Ja, de kjenner ikke smerten min.

Todd.

-Hva? Jeg er i telefonen! -Middagen er nesten ferdig.

Nei. Nate, det jeg sier er at vi kunne gjort så mye mer

med tilbake-til-skolen-greiene.

Vi burde tvinge dem til å kjøpe ting.

Riktig. Akkurat.

Jeg mener, det kunne vært artig, selv...

"En veske med hjul er for tapere."

Og så: "Dette er de beste ryggsekkene"

og linker hvor de kan kjøpes.

Hei.

Hei.

Hei, et øyeblikk, Nate.

-Hva skjer? -Middagen er ferdig.

Jeg avslutter bare en telefonsamtale.

På mitt kontor.

Nate, denne middagen er for Martha. La meg ringe deg tilbake senere.

Todd, få koppen.

Okei.

Fint.

-Hvordan var det? -Det var mykt.

-Så godt. -Du må...

-Så mykt. -Du vet, det er...

Ålreit. Så, for å videreføre tradisjonen

påbegynt av onkel Bill og min kjære gamle pappa,

det britene kaller "La velkomstskålen gå rundt."

Men... med en Peterson-vri.

-Kathleen. -Ja?

-Du først. -Åh, gud, okei.

Send den ned.

Ok, jeg vil gjerne ta en skål...

for vår vakre datter, Martha.

-Uansett hvilken hårfarge du har... -Hva med blått?

Blått, grønt, hva det måtte være.

Jeg likte det.

Du er vakker. Og du er min datter.

Hver dag blir et eventyr...

så stopp alltid og tenk og verdsett når du har en virkelig god dag.

Du må tenke for deg selv: "Dette er en av mitt livs lykkeligste dager,"

så... du kan gjenopprette det og få det fremst i minnet ditt,

og ta vare på det, støtte deg til det når du har det vanskelig,

fordi det er så mange gode dager fremover.

For Martha.