Blackbeard's Ghost

På 1700-tallet levde sjørøveren Edward Teach, kjent som Svartskjegg.

Fra Vestindia til Amerikas østkyst-

-spredte han skrekk og ødeleggelse med sin blodtørstige terror.

Svartskjegg ble drept i et sjøslag utenfor Amerikas kyst.

Det var mange som jublet da det ble kjent-

-at den fryktede sjørøveren endelig hadde vandret heden.

Eller hadde han ikke det?

-Bensin? -Ja, full tank.

Gjør det selv, er du snill. Jeg må stenge.

-Jeg skal til pensjonat Svartskjegg. -Jeg kan vise vei om jeg får skyss.

Greit.

Skal du bo på pensjonatet? Det er bare gamle damer der.

Handelsreisende bor heller på Sjørøverflagget inne i byen.

-Det er mer hæla i taket der. -Jeg er Godolphins friidrettstrener.

Hyggelig å møte deg! Gudger Larkin, kaptein for friidrettslaget.

Ser man det... Verden er ikke stor.

-Du er vel sprinter, du? -Jeg er treg som sirup om vinteren.

-Kan du hjelpe meg, trener? -Ja visst.

-Hva er din gren, Larkin? -Jeg er kulestøter.

-Det er vanligvis muskelguttas gren. -Nemlig, sir.

-Der ligger pensjonat Svartskjegg! -Bygde sjørøveren det?

-Ja, han ble drept der ute i bukta. -Jeg får lese stedets historie.

Vertinnene er stolte etterkommere av Svartskjeggs mannskap.

"Sjørøverbasar i kveld". Redd pensjonat Svartskjegg.

Noen vil rive pensjonatet, men damene kjemper imot.

-De har visst begynt å rive huset. -Det er bygd av litt av hvert.

For det meste med treverk fra båter som har forlist i bukta.

Hva er dette for noe?

Unnskyld meg...

Silky Seymour driver spillevirksomheten her. Pass deg.

-Hva gjør han her? -Han kjøpte damenes huslån.

Hvis de ikke betaler, må de ut.

Han der Seymour kan gjøre som han vil her i traktene?

Hvor er miss Stowecroft? Denne herren har bestilt rom.

Hun spår i teltet der ute.

Dean Wheaton, dette er vår nye friidrettstrener.

Steve Walker, sir. Jeg kom nettopp.

Velkommen til Godolphin, mr. Walker. Jeg skal være oppriktig.

Jeg var imot å erstatte vår forrige friidrettstrener.

I flere år har friidrettslaget gjort lite for å hedre skolen.

Det virket ikke verdt å satse på.

Men vi har vært med i Broxton-stevnet de siste 63 årene,-

så vi gir det en siste sjanse.

Det er ikke mye tid, men jeg håper du skal få igjen tiltroen til gutta.

Mr. Walker, jeg har aldri hatt noen.

Etter den varme velkomsten tror jeg at jeg skal be om å bli vist rommet.

-Jeg har kjørt siden fem i morges. -Vi ses i morgen.

Gudger...

Hva skjedde med den forrige treneren?

Jeg vet ikke. Han ble så underlig.

Han begynte å prate med seg selv.

En dag forsvant han. Han gikk opp i røyk.

-God natt, Gudger. -God natt, trener.

Mr. Walker, dette er mr. Purvis, vår berømte fotballtrener.

-Hvem har ikke hørt om ham? -Vi er takknemlige for mr. Purvis.

Han produserer vinnerlag, som i sin tur produserer-

-sjenerøse bidrag fra stolte sponsorer.

Mr. Walker er trener for det vi pleier å kalle friidrettslaget.

Friidrettslaget...

Walker, her blir du ikke gammel.

Vi får se, mr. Purvis.

På Godolphin er det fotball som gjelder og ikke noe annet.

-Fotball... -Så ikke innbill deg noe.

Det kunne ikke falle meg inn.

Jeg er sikker på at mr. Walker finner seg fort til rette.

Friidrettslaget...

-Miss Stowecroft? -Sitt ned, Ishmael.

Jeg heter Steve Walker. Colleget har bestilt rom til meg her.

-For langtidslevende. -Vi har rom til de levende.

Men hvem har rom til de døde?

Gi meg hånden din, Ishmael.

Nei, jeg vil ikke bli...spådd.

Jeg vil bare ha et rom.

Jeg ser en åpenbaring. Onde gjerninger og vold.

Det som burde være begravd, kommer opp til overflaten!

-Hvis du sier hvor nøklene er... -Vent, jeg ser mer.

-Jeg ser noe godt også. -Så fint.

Lykke kommer til innbyggerne i Godolphin gjennom gammel ondskap.

De er takknemlige mot deg, Ishmael,-

-som ofret ditt liv for deres redning.

Nå svinner lyset. Det var alt.

-Rommet, miss Stowecroft. -Det var alt.

Du kan legge et honorar i skålen til åndenes velferd. Det var alt.

Takk.

Hei.

-Hva innbiller du deg? -Kyss koster en dollar.

Men jeg jobber ikke her. Jeg er i komitéen.

Jeg jobber her.

Hyggelig.

Det kaller jeg et kyss som gir valuta for pengene!

Hold denne.

Vil du prøve spesialkysset for fem dollar?

Kan jeg få tilbake merket?

Dessverre, bare ett spesialkyss per kunde. Unnskyld meg.

-Kan jeg få rommet mitt nå? -Ishmael, kom. Nå begynner auksjonen.

Mine damer og herrer fra Godolphin og nabobygdene.

Dere kjenner grunnen til basaren. Våre venner, Sjørøvernes døtre,-

-forvandlet denne ruinen til en kulturell severdighet.

Her har de servert te, laget middager-

-og gjort deler av bygningen om til pensjonat.

Men det er ikke nok. Hvis vi ikke får inn nok penger i kveld,-

-vil det som har vært deres hjem i så mange år,-

havne på fremmede hender.

Så når miss Stowecroft begynner å auksjonere-

-de fine antikvitetene og verdifulle slektsklenodiene-

-som de sjenerøse damene har gitt til auksjonen,-

-ber jeg dere for den gode sakens skyld om å gi bud muntert-

-og freidig og svært sjenerøst. Tusen takk.

Miss Stowecroft.

Tusen takk, lektor Baker. Gjenstand nummer en:

En antikk pistol som har tilhørt miss Emily Jeffreys slekt.

Hun har vært styreformann i Sjørøvernes døtre i mange år.

-En dollar. -Kan vi ikke gi bedre bud enn det?

Får jeg 20 dollar? Er det noen som byr?

-Hører jeg 20 dollar? -Den herren der borte vinker.

Jeg har fått 20 dollar. Hvem byr 30 dollar?

-30 dollar. -35 dollar.

-40. -50 dollar.

-60 dollar. -70.

-Hører jeg 80 dollar? -80 dollar.

-100 dollar. -Jeg har fått 100 dollar!

Hører jeg 110?

Hvordan er det med din hyggelige venn?

Nei, han har trukket seg.

100 dollar, første gang...

100 dollar, andre gang... Solgt!

Sett i gang.

-100 dollar. -Tusen takk.

Du ble lurt. Det er en forfalskning. Ikke gi bud på noe mer.

-Er sengevarmeren en forfalskning? -Turistjuggel.

Mr. Seymour vil ikke at du kaster bort pengene dine.

Denne sengevarmeren har trolig tilhørt Aldetha Teach,-

-vår kjære kaptein Svartskjeggs tiende kone.

Gi bud hvis du vil, men jeg tror ikke at mr. Seymour ville bli glad.

Mrs. Starkey, vil du gi det første budet?

Nei takk, jeg tror ikke det.

-Vil du gi åpningsbudet, mr. Finch? -Nei takk.

Mr. Harrison, jeg vet at du vil begynne budgivningen.

Det får holde med denne pistolen.

Er det ingen som vil gi bud på denne flotte gjenstanden?

-Fem dollar! -Takk.

10 dollar.

Mr. Virgil, fotballtreneren vår, byr 10 dollar.

-15. -20 dollar.

-25. -30 dollar.

50 dollar!

-55. -60!

100 dollar!

Som vi alle vet, liker ikke mr. Virgil å tape.

Han har svært sjenerøst budt 100 dollar!

Jeg ville ikke gi flere bud, var jeg deg.

-Hvorfor ikke? -Fordi jeg ikke vil det.

200 dollar!

Første, andre gang... Solgt!

Den går til den hyggelige unge mannen. Her går det unna!

Unnskyld meg.

Her har vi en klokke fra kolonitiden. Klokken i herrens mage-

holder tiden perfekt.

-Du er ny her, hva? -Ja.

-På gjennomreise? -Nei.

-Har du tenkt å bli her en stund? -Kanskje det.

Vi kommer til å ses igjen. God kveld.

-Hei. -Hei.

-Gikk det bra? -Mye bedre enn ventet, takk.

-Er krisen over? -Nei.

Vi må betale mr. Seymour 38 000 dollar før månedsskiftet.

Hvorfor er han så interessert i denne eiendommen?

Jeg skal vise deg. Her har vi øya vi er på.

På Svartskjeggs tid rant elva denne veien.

Da lå pensjonatet på fastlandet. Men for 80 år siden ble det storflom.

Da forandret elva løp, og denne øya ble dannet.

Siden da er det uklart hvem sin domsmyndighet som gjelder på øya.

Det vil mr. Seymour utnytte.

Ja, han vil bygge et kasino her. Da blir ikke loven til bry for ham.

Jeg vil virkelig takke deg for hva du gjorde i kveld.

-Du reddet auksjonen. -Jeg ga bud for å få se deg smile.

-Jeg liker smilet ditt. -Jo Anne, er du ikke klar...?

-Jeg skulle jo kjøre deg hjem. -Unnskyld meg. God kveld.

God kveld.

Han har nok ikke noe imot at du bor på hans rom.

-Han? -Kaptein Svartskjegg.

Her har du utsikt over elva og den øvre delen av bukta.

Her pleide kapteinen å stå i timesvis med kikkerten-

og studere skutene som passerte.

Da han hadde bestemt seg for en,-

-gikk han hit og satte seg ved dette bordet-

-og planla med sine menn hvordan de skulle borde det.

Interessant, mrs. Stowecroft. Du er vel trøtt nå, så...

Iblant når han er i dårlig humør eller føler seg ensom,-

-hører vi ham trampe omkring og knuse glass og flasker-

-i sine forsøk på å kommunisere med oss.

Vi burde vel være sinte på ham for at han bråker sånn,-

men det er jo ikke hans feil.

-Hvem sin feil er det? -Aldethas, selvfølgelig.

-Hvem? -Nummer ti. Hans nest siste kone.

Sengevarmeren din tilhørte henne.

-God na.. -Aldetha var en heks.

Hun tilga aldri kapteinen for at han anga henne.

Da hun ble brent på bålet, kastet hun en forbannelse over ham!

Da flammene slikket høyere og høyere,-