House of the Dragon

Jeg skal drepe dem! Jeg skal drepe dem alle!

Forrædere og kjeltringer! De våger å angripe meg! Jeg er kongen!

Ja. Ja.

- Jeg er kongen! - Vær så snill, Deres Nåde.

Forrædere og kjeltringer.

Ild fra himmelen. Dette betyr krig! Jeg erklærer krig!

Jeg erklærer krig!

Portene er stengt.

Letingen fortsetter.

Den skyldige vil bli funnet.

Vi må ikke la oss rokke av denne...

Denne handlingen.

- Barnet... - Barnet er dødt.

Hans smerte er over.

- Men det de har gjort mot jenta mi... - Ja.

Og de skal få svi for dette.

- Hvem skal få svi? - Den som gjorde det eller sto bak.

Hva om den som gjorde det, ikke er den som må klandres?

Gudene straffer oss. De straffer meg.

For hvilken synd?

Hør på meg, datter. Vi skal sørge slik vi må, men...

Noe godt kan likevel komme ut av dette.

Og hvor var rådsmedlemmene mens morderen truet kongen deres?

- Var du også truet, Deres Nåde? - Jeg kunne ha vært det!

Sønnen min er arven etter meg!

Sønnen min er jerntronearvingen.

Og hvor var du, øverstkommanderende i kongsgarden?

I senga etter å ha gitt nattevakta ordrer.

I senga.

I senga!

Istedenfor å beskytte familien min.

Nå er ikke tiden for ville anklager. Vi vet snart hvem som gjorde det.

Hvem som gjorde det? Hva? Er det noen tvil om hvem?

Hvem ville gjort det utenom hurpedronningen av bastarder?

Den selvgode fitta av Dragonstone?

Der sitter hun over bukta på berget sitt og ler av meg.

Hun ler av meg, for faen!

Du ville skåne henne.

Om Deres Nåde tillater. Mine herrer. Vaktene har anholdt noen.

Mannen vi anholdt, er en vi kjenner.

En gullkappe. Kjent for sin brutalitet.

Vi fakket ham på vei ut Gudeporten med barnets hode i en sekk.

Jeg skal drepe ham selv.

Vi bør få den informasjonen vi kan få fra skurken.

Jeg stoler på din ekspertise, lord Larys.

Alltid undersøke, alltid regler. Vi kjenner fienden!

En konge kan ha mer enn én fiende, Deres Nåde.

Vi gjør lurt i å fastslå om det var din søsters ansvar-

eller om det fins en slange nærmere vår krets.

Du har vel rett, Ironrod.

Kan være hvem som helst.

Det kan være hvem som helst i dette rommet.

Lord Jasper har rett.

På den ene siden må vi fastslå hva som skjedde-

og om vi i Red Keep ennå er i fare. På den annen side, selvsagt...

...spiller det ingen rolle.

Du akter å skylde på Rhaenyra.

- Fortelle riket at hun gjorde det. - Riket skal ikke vite noe.

Vi ble angrepet innenfor egne vegger. I våre egne senger.

- Jeg vil ikke bli sett som svak. - Du blir alt sett som svak, Aegon.

Pokker!

En hastig kroning, en drage som rømte. Folket ser et omen.

De hvisker i gatene. De sier:

"Kanskje Rhaenyra burde være dronning."

Så du vil kalle henne monster, barnemorder.

Jeg vil gjøre mer enn det.

Et likfølge. La dem se barnet.

La dem se ugjerningen til denne tronpretendenten.

Far.

- Konge? - Nei.

Jeg vil ikke ha min lille sønns lik dratt gjennom gatene som en død hund.

Ikke dratt, hedret!

Ledsaget til dragedomen for å bli brent som en Targaryen-prins.

- Deres Nåde... - Nei.

Ingen får si at jeg ikke sørger.

Jaehaerys var barnebarnet mitt. Jeg var glad i ham.

Han skal ikke ha dødd forgjeves.

De som valgte Rhaenyra, vil de støtte henne-

når de hører om hennes ondskap, eller heller ta avstand fra henne?

Jaehaerys vil gjøre mer for oss nå enn tusen riddere i krig.

Du vil få din krig, Deres Nåde, men om du venter litt-

kan styrken din bli doblet.

Mor?

Hånden fører oss på en vanskelig vei, kjære, men det kan være den rette.

La De tause søstrene stelle prinsen for hans siste reise.

Bak ham rir hans mor, dronningen, og enkedronningen.

- Nei, jeg vil ikke være til skue. - Riket må se kronens sorg.

En sorg som best uttrykkes gjennom dens mildeste sjeler.

Jeg tror dere vil være enige i at kongen selv må slippe.

Det blir begravelse for Jaehaerys.

Vi har blitt bedt om å ri i en vogn bak liket hans.

Jeg vil ikke.

Ikke jeg heller.

Men når noe som dette skjer...

Et slag mot kongen er et slag mot riket.

- Folket kommer oss nærmere i sorgen. - Jeg vil ikke ha dem nærmere.

Jeg kjenner dem ikke.

Noen ganger må vi late som.

Hvorfor?

Vi representerer tronen og har en plikt.

Helaena, det du så i går kveld på rommet mitt...

Dette er til gutten min.

Jeg ble hyret av Daemon Targaryen.

Han betalte oss halve nå, halve når det er gjort.

- Hvem er "oss"? - En rottefanger. Ansatt i husholdet.

Jeg vet ikke navnet hans.

Se ugjerningen til Rhaenyra Targaryen!

Tronpretendenten!

Frendemorder!

- Min dypeste medfølelse, dronning. - Gudene være med deg.

Skjender av de uskyldige!

Se ugjerningen til Rhaenyra den grusomme!

Skal du skade meg?

Nei.

Men jeg kan ikke svare for Hans Nåde.

Se ugjerningen til Rhaenyra Targaryen!

Tronpretendenten!

Frendemorder!

Skjender av de uskyldige!

Dronning Helaena!

Hva skjer der?

Dronning Helaena!

- Hva skjer? - Flytt dere!

- Dronning Helaena. - Dronning Helaena!

- Jeg beklager. - Dronning Helaena!

- Dronning Helaena! - Helaena.

- Dronning Helaena! - Dytt!

En forbannelse! Forbannet være Rhaenyra den uhyrlige!

Det er ennå uklart hvordan Red Keep ble brutt inn i.

Guttens hode var skåret fra kroppen. Tusener overvar likfølget.

Og de anklager meg for å ha en rolle i dette?

Det virker sånn. Det er sendt meldinger om det over hele riket.

Vi må sende våre egne meldinger, benekte den sjofle anklagen.

Straks, men jeg vet ikke om de blir mottatt med tillit.

Og vi må doble vaktholdet her og i Driftmark.

- Det blir direkte gjengjeldelser... - Jeg har ordnet det, Deres Nåde.

La meg fly ut på Vermax.

Rhaenys trengs i Gullet. Jeg kan overvåke King's Landing.

Nei.

Det må sies at skaden på vår anseelse er umålbar-

i en tid da vi trenger lojalitet til vår sak.

Men det er jo løgn.

Etter å ha mistet min egen sønn...

At jeg ville gjøre noe sånt... Mot Helaena, av alle mennesker.

En uskyldig.

Prins Lucerys' død var et sjokk og en fornærmelse.

En mor i sorg kan... selvsagt søke lindring i hevn.

Antyder du, ser Alfred-

at sorgen drev meg til å beordre halshugging av et barn?

- Jeg tenkte at en overilt handling... - Pass deg nå.

Sendte du snikmordere for å drepe barn i sine senger?

- Det var dronningens hevn for sønnen. - Hva sa du til "hevneren"? Daemon!

En gutt er død, og jeg anklages for drapet!

Mysaria ga meg navn og en listig plan.

Ordren var tydelig: Aemond, broren til tronrøveren Aegon.

- Jeg er ikke ansvarlig for feilen. - Ikke ansvarlig?

Om Aemond ikke var å finne, hva var instruksen da?

Den handlet på ingen måte om et barn.

Du sa at målet var å spille Hightower-blod.

- Om ikke Aemond kunne andre duge. - Nei.

Du har skadet meg. Svekket mitt krav på tronen. Evnen til å samle en hær.

- Min anseelse i mitt eget råd. - Nei, sa jeg.

Jeg tror deg ikke.

Endelig kom vi til det.

Jeg kan ikke stole på deg, Daemon.

Har aldri stolt helt på deg, selv om jeg ville. Tvang meg til det.

Men nå ser jeg at hjertet ditt kun tilhører deg.

Da jeg var lita, tok jeg det som en utfordring.

Men jeg er eldre nå, jeg har nok utfordringer.

- Jeg har tjent deg trofast. - Har du?

Eller har du brukt meg som et redskap for å gripe din stjålne arv?

Da ser Erryk brakte deg kronen, satte ikke jeg den på hodet ditt?

Jo, men før det-

prøvde du å lede et krigsråd mens jeg fødte alene på soverommet.

Og så, da jeg trodde det skulle vurdere fiendens vilkår...

Dårskap! Å gi opp min brors trone til den forræderske Otto Hightower...

Min trone, Daemon. Min!

Jeg tror du brukte mine ord som et påskudd til å ta din egen hevn.

For å gi utløp for mørket du holder skjult som et sverd.

- Du tror jeg er et udyr. - Jeg vet ikke hva jeg skal tro.

Jeg vet ikke hva du er, eller hvem du tjener.

Skal ikke jeg til Harrenhal for å samle en hær i ditt navn? Ditt!

Godtar du meg som din dronning og regent?

Eller klamrer du deg ennå til det du mener du mistet?

- Det jeg mener jeg mistet? - Du mistet det ikke, du ga det bort.

For du tenkte ene og alene på din egen storhet.

- Ikke på far som trengte deg! - En feiging som visste...

...at jeg var den sterke. En leder.

- Han fryktet å havne i min skygge. - Er det sånn du oppfatter din bror?

Kjenner du ham bedre enn jeg, som vokste opp med ham?

Tror du han gjorde deg til arving grunnet din visdom og dyd?

- At du våger! - Eller brukte han deg som et redskap?

For å sette meg på plass fordi han var redd meg?

Fordi ditt ettermæle ikke ville overstråle hans?

Han var ikke redd deg, Daemon!

Han kunne ikke stole på deg.

- Ikke mer enn jeg kan stole på deg. - Han var en tåpe.

Han søkte storhet, men kviet for å spille blod for å oppnå det.

Og du vil lide samme skjebne.

Du drepte et barn.