The first 200 lines.
OK. Vi prøver igjen.
Hei. Ja. Sheila Rubin heter jeg.
Å, har du hørt om meg? Nå tuller du?
Jeg ante ikke at folk visste hvem jeg var.
Så pinlig.
Jeg er bare treningsinstruktør, men jeg elsker jobben min.
Kjolen? Å, den er gammel.
Den er så behagelig. Det er en...
Bare vent litt.
Du kan ikke gjemme deg her. På tide å gå ut der og ta en runde.
Pupper opp, sjal av.
Sånn, ja. Dette fikser du.
Skuldrene tilbake.
OK. Showtime.
Fikk du sett ordentlig?
Ser ikke ut som noen her er særlig til trussel.
Ikke at konkurransen er så stor.
Det er San Diego, ikke Paris. Men likevel.
Vi drar.
Selvsagt. Det er ikke hans fest.
Han kan gi deg to minutter. Du har gitt ham 20 år.
- Fingermat? - Nei takk.
Flink jente. Vær sulten. Hold fokus. Der er han.
Hei.
Hils på den nyeste hesten i Stahl/Grunner-stallen.
En unghoppe.
Hold ut. Du trenger ham.
La meg få presentere deg for noen likesinnede.
Ronald Becker.
Med eiendomsinvesteringskurset Økonomisk frihet på 50 dager.
Rocco St. Vincent med Aldri mer vond rygg, og Sandy Pitosky som har Enkel hagebruk
og Tørket mat for begynnere.
Jeg trodde damer var kjedelige.
Mine herrer, la meg på presentere kvinnen bak Ny kropp med Sheila.
- Sheila Rubin. - Hyggelig å treffe dere.
Det var et imponerende antrekk.
Hva heter fargen?
- Badeand? - Gul.
Auggie, jeg skulle gjerne hatt sjansen til å snakke med deg om
- kampanjen for lanseringen. - Auggie!
- Ja, vi avtaler et møte. - Auggie!
Hei, Robbie-gutt. Hei.
Kos deg.
Auggie jobber med oppkjøp.
Så fort han har deg på kroken, går han bare videre.
Tørket mat?
Jeg solgte 20 000 enheter i tredje kvartal i fjor.
Du må prøve. Hvis du "tørk".
- Vi drar. - To spørsmål.
Hva skal du neste tirsdag? Og liker du biff tartar?
Nei takk.
Hold deg slank. Fullt fokus. Vi er ikke i mål ennå.
Jeg vet at dette ikke var så interessant for deg, men...
Ja, mildt sagt. Det der var helt dritkjedelig.
Jeg trodde jeg hadde møtt nok dumme, kjedelige mennesker,
men det viser seg at jeg ikke ante omfanget.
Universitetsmiddagene dine var ikke så lett for meg heller.
Men jeg gjorde det for din skyld.
- Ja. Og det satte jeg jo pris på også? - Det trenger han ikke svar på.
Jeg prøvde å småprate med en av dem,
og så sier hun: "Jeg var demokrat."
Og jeg sa: "Jaså? Hva skjedde?"
Og hun bare trakk på skuldrene og lo.
Som om det er en forbanna vits. Hun ga bare opp
og bestemte seg for å følge strømmen.
Som om det er morsomt at vi har en skuespiller, en svindler, som president.
Ikke ennå.
Folk trodde Idi Amin var en vits. Til han begynte å skyte folk på gatene.
Og gjett hva? Ikke spesielt morsomt.
Bare litt til.
De blåser vel i Uganda. De vet jo ikke engang hva som skjer i sin egen bakgård.
- Bare litt til. - Avregulering av oljebransjen, tørke.
Og sånt er ikke de små hjernene deres i nærheten av å forstå.
- Når du er på trygg grunn... - Helt jævla utrolig.
- Herre Jesus! - Å, faen!
- Se hvor du kjører. - Hva driver du med?
- Jeg er lei for det. - Det er du ikke.
- Rolig, rolig. - Jo, det er jeg.
Jeg er så anspent. Dette var ingen lett kveld for meg.
Jeg fordøyer fremdeles valgtapet.
Og så får jeg vite at lokalsamfunnet har sviktet...
Ikke meg, det handler ikke om meg.
Men de har sviktet verdiene jeg står for.
Det er vondt.
Bare vondt.
Jeg hater deg!
Jeg hater deg!
- Unnskyld? - Jeg hater deg så intenst nå.
Av hele min sjel.
Jeg bare hater deg.
Jeg vet ikke om du tuller...
- Nei. - OK.
Jeg er så lei av all dritten din.
Du er sur. Jeg skjønner.
Nei, du skjønner ikke. Du skjønner ingenting.
Greit, jeg skjønner ikke.
Hallo? Kommer du?
Nei.
Sheila, barnevakten venter på oss. Greit?
Jeg vet ikke hva jeg skal si til henne. Og jeg har drukket.
Vi har sagt dumme ting begge to. Nå går vi og legger oss.
Vi snakker om det i morgen. Kom nå.
Sheila, nå går vi.
Sånn, ja.
Nei. Sheila.
Sheila, kom ut.
- Du kan bare kjøre. Takk. - Nei. Nei.
Hallo! Hallo!
Ja vel. Hvor i helsike skal du dra nå?
Helt jævla supert.
En telefonsamtale kan bli ditt første skritt
på reisen til ditt nye jeg.
Matlotto-systemet er så enkelt at selv jeg kan klare det.
Bare snurr og bli slank. Og for å gjøre det enda enklere,
kan du bestille min ny kokebok. Bli fin med Vincent Green.
Alle oppskriftene er satt sammen for å være næringsrike og velsmakende.
Og det beste av alt er at de er enkle. Akkurat som meg.
Og hvis du ringer nå, gir vi deg i tillegg
en måneds forbruk av Vinnie's Greens.
Akkurat. Mitt helt nye og naturlige vitamintilskudd.
Disse små mirakelpillene gir deg alt du trenger for å holde deg slank og sunn.
Bli med meg og få kontroll over kroppen og livet ditt.
Du må bare ringe i dag.
Hei, er du våken? Unnskyld.
Jeg visste ikke om du var våken. Er du våken?
Ja. Nå er du det.
Og jeg har lagd kaffe.
Den lagde egentlig seg selv. Den har tidsinnstilling.
Alle Ernies dingser.
Jeg tenkte vi kunne ta en prat. Hvis du er klar for det. Men vi er ikke nødt.
Går det bra?
For da du kom i går, virket det ikke sånn.
Men jeg vil ikke snoke.
Nei da. Takk for kaffen.
Og takk for at jeg fikk overnatte i gjestehuset.
Jeg trengte bare litt tid alene.
Selvsagt. Ikke noe problem. Det er faktisk bare hyggelig.
Bare bli så lenge du trenger.
Og jeg har ikke noe med det. Men jeg er her hvis du trenger å prate.
Jeg lover at jeg ikke skal si noe, bare lytte.
Jeg trengte bare litt...
- Rom. - Tid.
- Til å tenke gjennom livet. - Ekteskapet med Danny.
Sheil, vi har ventet på det helt siden valget.
Og det har vært så vondt å vite at du er ulykkelig og føler deg så fanget...
Nei, hysj!
Men nå passer det jo å gå fra ham.
Og jeg vet det: "Greta, det passer jo aldri."
Med Maya og alt...
- Du gjør det jo så bra nå, og... - Jeg er ikke klar for å gå fra ham ennå.
Jeg skal gjøre det snart. Men ikke ennå.
Ja, selvsagt. Beklager.
Men hvis du trenger en advokat, så kjenner Ernie en drøss.
Og en av dem er en dame. Hun er helt rå.
Så når du er klar, er jeg her. Nestkaptein på SS Skilsmisse.
Jeg trenger egentlig bare skyss hjem. Og kanskje suketter?
Å, ja. Ikke noe problem.
Og vet du hva?
Du er så fin i T-skjorten min.
- Du får den av meg. - Takk. Den er deilig.
Du får den. Jeg elsker deg.
- Nei, jeg mener ikke... - Jeg vet det.
Men jeg har tro på deg. Virkelig.
Og jeg skal hente suketter.
- Takk. - Så bare slapp av imens. OK.
Dette var ikke planen, men sånn ble det.
Du åpnet en dør. Nå går vi inn.
Vi forteller ham hva vi vil ha, hva vi trenger.
Og vi gir oss ikke, ikke denne gangen. Vi sier det.
Helsike.
- Faen. - Hei.
Hei, mamma. Vi spiser frokost.
Elskling, du er tidlig oppe.
Pappa har lagd pannekaker.
Ja, og mamma er hjemme igjen etter møtet sitt.
Oi.
De er så gode. Ta en.
Ja, snart, vennen.
- Jeg må bare prate litt med pappa. - OK.
Vil du ha kaffe først? Jeg har satt på.
Jeg må snakke med deg.
- OK. - Si hva du føler, hva du trenger.
Jeg mente ikke alt det jeg sa i går.
- Du trenger ikke å si unnskyld. - Det skulle jeg ikke. Men vi må...
Det trenger du ikke, for du hadde helt rett.
Jeg hørte hva du sa. Jeg hører.
- Men jeg har jo ikke sagt... - Jeg skal skjerpe meg...
Jeg har vært en drittsekk. Fordi jeg fikk lov til det.
Av et kaldt og urettferdig system av mannssjåvinisme,
som, ja, jeg tok aktiv del i.
Men nå er det slutt. Fra i dag skal jeg gjøre min del.
Jeg skal gjøre opp for kjønnet mitt.
Uansett hva. Matlaging, rengjøring, Mayas skolegreier.
Jeg setter deg fri. Du skal ut og markedsføre filmen din.
- Det er en video. - Hva det nå er.
Det er din tur til å være forsørger, og jeg skal stelle hjemme.
Jeg skal følge opp med handling, vise deg at jeg kan forandre meg.
Bare gi meg en sjanse.
Det må du. Kan du det?
Gi meg en sjanse til å vise at jeg kan forandre meg,
No comments yet. Be the first to leave one.