Stage Beauty

KYNASTON OPPTRER SOM DESDEMONA

I 1660 skrev Samuel Pepys i sin dagbok at Londons vakreste -

kvinne på scenen het Kynaston.

Som enhver annen skuespiller, lisensiert til å spille kvinne, -

var Kynaston en mann.

Stå klar på loftet.

Klart på loftet.

SCENESKJØNNHET

Sånn, der.

Slik er saken, min sjel.

La meg ikke gi den navn, kyske stjerner.

Slik er saken.

Men jeg bør ei spille hennes blod. Ei rispe hennes hud, hvitere enn snø -

og glatt som alabast.

Likevel må hun dø før hun sviker flere menn.

Slukk nå lyset, og la så lyset slukke.

Om jeg slukker deg, du flammens tjener, -

- da kan jeg atter ditt skinn la tenne, om jeg angrer meg.

Men har jeg først slukket lyset ditt, -

du jordens fremste underverk, -

da kjenner jeg ei Prometeus ild -

som kan tenne deg på ny.

- Hun våkner. - Hvem der? Othello?

- Ja, Desdemona. - Kommer du og legger deg?

- Har du bedt din aftenbønn? - Ja.

Om du kommer på en synd som du ennå ikke har sonet...

- ...så be om tilgivelse nå straks. - Hva mener du med dette?

Gjør det nå. Jeg trekker meg til side.

Jeg myrder ei din sjel før den er rede.

Nei, himmelen forby!

Jeg vil ei drepe din sjel.

- Snakker du om å drepe? - Ja, jeg gjør det.

Hva er i veien?

Det kjære tørkle jeg ga deg, det ga du til Cassio!

Nei, ved både mitt liv og ånd!

- Spør ham. - Ned, tøyte!

- Drep meg i morgen! - Nei...

- En halvtime! - Ingen frist.

- La meg få be en siste bønn! - Det er for sent!

Å, gode herre.

Bravo, Kynaston!

Å, gode herre, et grusomt mord har...

Bravo, Kynaston!

Bra, hr. Kynaston!

Kynaston! Kynaston!

Å, gode herre, et grusomt mord har skjedd!

Det skjer hver forestilling. Jeg avbrytes av at de roper "Kynaston!"

- Vi har ikke spilt slutten på tre uker. - Pokkers Ned Kynaston!

- Ikke nå igjen, Dickie. - Det er min scene de ødelegger!

- Emilia dør hun også, tenk! - Sier du det?

Jeg har fått nok, Betterton. Jeg slutter!

Hr. K, du var strålende!

Slike øyne og hår, slike lepper og forførende stemme.

- Du var den vakreste kvinne i huset. - Pepys likte det.

Men dødsscenen min. Jeg mangler noe. Jeg dør for fort.

For en skuespiller! "Dødsscenen min er ikke lang nok".

- Forestillingen er en stor suksess. - Det jeg ikke fatter er:

Kongen kom og så Othello i forrige uke og sa:

"Bravo, fantastisk forestilling, masse grøss og spenning."

"Vi kommer igjen neste lørdag. Men jeg har et spørsmål:"

"Kunne du gjøre det mer lystig?"

"Gjør det litt mer muntert."

Jeg sa: "Stykket ender med at Desdemona kveles, -"

"- Emilia knivstikkes, og Othello spretter opp buken."

"Skal alt det vekk?" "Å, nei da," sa han. "Bare la det skje på muntert vis."

Ser dere, kongen uttrykker et svært vesentlig syn på scenekunsten.

- Hvilket da? - Han vil overraskes.

Kongen har vært utenlands. Han er tilbake, teatrene har gjenåpnet.

Og hva finner han? Det samme gamle. Han liker poesi og idéer.

Kjærlighet, død, tragedie, komedier, ja... men overrask ham.

Hva med sex?

Du hevder jo at han liker kjærlighet.

- Poesi kan uttrykke sex. - Sex også.

- Må det være tydelig, så vis pupp. - Hvordan skal jeg gjøre det?

- Overrask meg. - To damer ber om å få hilse på.

To stykker? Ypperlig!

- De vil hilse på hr. Kynaston. - Vent i fem minutter.

Må ta på ansiktet igjen. De vil ha illusjonen, ikke en hermafroditt.

- Derfor, Tommy, fortjener jeg en andel. - Hva snakker dere om?

- Kontrakten hans skal fornyes. - Jeg vil ha en andel av kompaniet!

Jeg trekker like mye som deg! Hvor er tilhengerne dine?

Å, ja vel da. Men en andel er utelukket.

Men for å vise godvilje -

skal du fra nå av -

selv få velge dine medspillere.

Mine herrer, dere er vitner. Notert!

- Og så en ny forestilling. - Hvilken da?

- Noe nytt. - Jeg blir med.

Bra forestilling, Betterton. Nydelig som alltid, hr. K.

- Mine herrer. - Pepys.

Gå vekk.

Hr. Betterton, kunne jeg få et par ord?

God aften, damer.

Jeg var ikke bra i kveld.

- Du var skjønn. - Ja.

Men ikke bra.

"De samme gamle greiene".

Heldigvis får vi stadig et nytt publikum.

Hvorfor spiller man teater?

For man synes, når man spiller.

Hils på publikum, det muntrer deg alltid opp.

Vent.

Vent.

Nå.

Lady Meresvale og frøken Frayne.

Du begynner. Gjør det du! Jeg dør!

Hr. Kynaston, vi så forestillingen i kveld. Vi er noen enorme beundrere.

Hun har sett deg seks ganger. Julie og Ofelia. Og den uten hender.

Jeg lurte på om du kunne være villig til å kjøre med oss i St. Jamesparken?

Det ville være slik en ære. Vær så inderlig snill?

Gi meg en halvtime til å fjerne sminken, så...

Å, nei, vær så snill, ikke det!

Vi vil helst at du lar utséendet være som det er.

Han sa ja!

Hr. Kynaston, ville det være mulig å få et forskudd?

- Et forskudd? - Til slutten av uka.

- Hvor mye? - Seks?

- Tusen takk, trenger du meg siden? - Å ja, håpløst uten deg.

Hvor lenge blir du borte?

- Tre timer? - Da skal jeg være her.

Skynd deg, hr. Kynaston!

Alle disse menneskene!

- Hr. Kynaston! - Pokker, vi mistet ham!

- Er du også skuespiller? - Jeg spilte maureren.

- Du ser annerledes ut. - Ja, jeg er egentlig ikke sort.

Hvor ble det av deg?

- Vi trodde du hadde sveket oss. - Jeg kom ikke unna.

- Har du den med? - Hr. Cockerell...

Hvis du forventer å opptre, da forventer jeg min garanti.

Det er ulovlig å ha slike på scenen.

Vi lurte lite granne, begge to.

Om du virkelig er...

...en herre?

Min far er parykkmaker og han sier -

- du er altfor vakker til å være en herre. Han sier du må være en kvinne.

Og mors venn, Jarlen av Lauderdale, sier at hvis du er mann, -

- har du ikke en herres saker. Da er du som de italienske sangerne.

- Castrati. - At du har fått kappet av castratien

Ved fødselen. Og så ble du en dame.

- Jarlen av Lauderdale er ikke lege? - Nei, han er jarl.

Vel, -

- hvordan kan vi da bevise overfor din far og din mors gode venn...

...at jeg vitterlig har mine saker?

En svær, bulende, septerliknende sak.

Vel, jeg...

Jeg tenkte at vi... Vi måtte... Vi måtte...

- Da måtte vi få ta på den. - Ta på hva da?

Hva...

- Hva... - ...det nå måtte være.

Om jeg slukker deg, du flammens tjener, -

- da kan jeg atter ditt skinn la tenne -

om jeg angrer meg.

Men har jeg først slukket lyset ditt, du jordens fremste underverk, -

da kjenner jeg ei Prometeus ild -

som kan tenne deg på ny.

- Hun våkner. - Hvem der? Othello?

Oi sann!

Jeg må ha brukket håndleddet.

Her.

- Hva er dette? - En shilling. For utførte tjenester.

Pass dere, damer!

Jeg ser tre høner, villige og ventende! Kom, tre dere på pålen min!

Jeg vet en leken flokk når jeg ser den.

Å, nattens malte kvinner.

Klodens tegn for "Luddere til leie". Hvor mye for hver av dere?

For ærbarhetens skyld, ta affære.

- Jeg er kun en stakkars pike. - Hvor mye for å pule?

- Gjør noe. - Å, ja vel da.

Hun er en shilling, hun en penny, og jeg fem pund i uka.

Vet De hvem jeg er? Jeg er Lady Aurelia Meresvale.

- Hun som koster en shilling. - Kusk, få oss herfra!

Vent, jeg har en shilling! Vent da, vi har ikke prutet ferdig.

Jeg advarer, jeg har nok ikke hva De er ute etter.

La meg bedømme det.

Kom an! Lukk opp!

- Fant du en portvakt der? - Fem pund, så sannelig.

- Det er vekten, ikke prisen. - Vent litt nå.

Jeg sa ikke nei, gjorde jeg? Jeg er ute etter en elskerinne.

- En mannlig kan passe bra. - Jeg er opptatt.

Jeg skal aldri gå med denne hansken igjen.

Hør mine ord, rumpis. Jeg skal sørge for at du og jeg blir skuls!

2, 3, -

4, 5, 6.

Om det bare blir denne gangen, så har vi da gjort det!

- På under tre timer! - Jeg må løpe!

- Kjære! - Hr. Pepys.

Det var litt av en forestilling! Skjulte talenter. En hemmelighet?

Jeg lurte på, og jeg vet det er i siste liten, men om jeg får...

I morgen kveld.

- Virkelig? - Å, ja.

Om du har fri, da.

Hva har skjedd med puten min?

Å, gud, en flenge. Har jeg gjort det?

Har nok det.

Tja, min lidenskap kjenner ingen grenser.

- Maria, jeg er utslitt. - Hvorfor det?

De to damene ville ta meg på pikken, for et veddemåls skyld.

- Må du skynde deg hjem? - Nei.

Så hjelp meg, jeg vil ta dødsscenen.

- Det kjennes feil. - Publikum merker ikke noe.