Dashing Through the Snow

Jul, høytidenes kyllingvinge.

Ja, jeg sa det. Mye jobb og definitivt overvurdert.

Ikke misforstå meg, jeg liker en fridag like mye som alle andre.

Men gi meg 19. juni eller 4. juli.

Pokker, jeg kan til og med ta Arbour Day.

I det minste planter du et tre heller enn å kutte ett ned.

30 ÅR SIDEN

Før du kaller meg en hater, vit at jeg har en grunn

for å ikke kødde med julen.

På denne dagen forventer alle mange gaver,

men ikke jeg, alt jeg trengte var én ting.

Så jeg gikk helt til toppen, til den ene fyren

jeg visste kunne hjelpe med denne saken.

Hva vil du ha til jul?

Jeg har sendt deg et brev til Nordpolen.

Jeg ligger litt etter med å lese brev, så, hva er det?

At foreldrene mine ikke krangler. Kan du gjøre det?

Jeg vet ikke. Kanskje.

Pappa ønsker seg en sammenleggbar fiskestang.

Han elsker å fiske.

Så hvis du kan gi ham stangen og han tror den er fra mamma,

vel, det ville løse alt.

Er det moren din?

Ja, det er henne.

Hun ser litt trist ut fordi pappa har vært borte noen dager.

Så, Nissen, kan du gjøre det?

Hvor bor du?

Det var litt rart at Nissen spurte hvor jeg bodde,

men fyren har så mye å bekymre seg for i julen.

Ting gikk nøyaktig som jeg ville de skulle.

Pappa var hjemme fra forretningsreisen

og rakk hjem akkurat i tide for jul.

Hva er alt dette?

Eddie spurte om vi kunne ha en ekte jul.

Det er vakkert.

Familien min var endelig sammen til jul.

Første gang på evigheter.

Ja, det har vært en lang stund.

Så vi kan gjøre alt fint for Nissen.

Ikke sant, pappa?

Ja, for vi vil gjøre det fint for Nissen, gutten min.

Lille jeg hadde store håp for den kvelden.

Hvis du ikke kan regne med Nissen, hvem kan du regne med?

Så, jeg satset på Nissen.

Og for et øyeblikk trodde jeg at jeg rullet syvere.

Hei, stjeler du sakene våre?

Men i stedet ble alt feil.

Nei, pappa, nei!

Men niks.

Han skal hjelpe!

Det var slett ikke Nissen.

Det var bare fyren fra senteret i en leid drakt,

der for å ta heller enn å gi.

Mens pappa ga Nissen en omgang juling.

På grunn av ham var det den siste julen

vi tilbrakte sammen som en familie.

Stopp!

Det var da jeg lærte meg å ikke stole på julen.

Å, ja, forresten, hvis han spør,

ikke gi Nissen adressen din.

Æsj.

Du tuller, hver stasjon, kom igjen.

Hallo, Baby Girl, hvordan går det i dag?

Så bra, fordi det er julaften.

Å, ja, det.

Det er så dumt at du ikke liker julen.

Kom igjen, du vet at jeg liker den.

Jeg liker ikke musikken, dekorasjonene og ornamentene

og lysene og treet og småkakene

og all handlingen, det er alt.

Du er en dodo. Kommer du innom senere?

Så klart kommer jeg innom senere.

Ville ikke gå glipp av det.

Jenta mi, jeg har et annet anrop.

Ok, da ser jeg deg senere.

-Ha det, Grumpus. Ha det.

-Hallo, hva skjer? -Hei, God jul fra Atlanta PD.

Vi trenger vår kriserådgiver.

Kan du komme til kunstsenteret?

Ja, det er greit. Er på vei.

Snakk med meg, hva foregår?

Sjekk det ut.

Vil jeg engang vite hva han gjør der oppe?

-Fikk du et navn? -Niks.

Du kan ta stigen opp.

Nei, jeg fikser det.

Jeg sier fra når du skal sende den opp.

Hei, god dag til deg.

For et fint skjegg.

Jeg har prøvd å få mitt sånn

og det fungerer bare ikke, hvordan går det?

-Har du et navn? -Jeg er Luther.

Luther, jeg er Eddie.

Og det er en glede å møte deg.

-Er du politi, Eddie? -Nei, jeg er lege.

Sosialarbeider. Jeg jobber med politiet.

Jeg hjelper folk som kanskje har litt trøbbel,

men ikke trenger politi type-trøbbel.

Så fortell meg, Luther, hva gjør du her oppe?

Jeg ville bare være her oppe alene.

Ok, jeg skjønner det, men la meg fortelle deg noe, Luther,

jobben min, ok, den viktigste delen av jobben min

er å aldri la noen som føler seg triste og alene

fortsette å føle seg triste og alene.

Ja, vel, jeg føler meg trist og alene i dag.

Ja, julen kan være tøff.

Det er riktig.

Hadde du gode juler som barn?

De var... de var de beste.

-Lagde moren din mat? Ja.

Mamma lagde den største steken du noensinne har sett.

Ja, min også.

-Falt kjøttet rett av beinet? -Rett av.

-Hva med babygulrøttene? -Og sirupen.

Så klart, ja.

-Og røde poteter. -Røde poteter, jeg elsker røde poteter.

-Skall på eller av? -Skall på, hva tror du jeg er,

en villmann, Luther? Kom igjen.

Du har humoristisk sans.

Hva sier du til at vi drar ned?

Du får sove på Moonlight Mission.

Ok? Kanskje julen ikke trenger være så vanskelig.

Tror du på det?

Jeg tror på babygulrøtter og røde poteter.

Med skallet på.

Hei, alle, dette er Luther.

Han tenker på å dra til Moonlight Mission.

Vi sender Doc Crawley innom for å sjekke ham.

Vet dere hva? Ring jenta vår, Naomi, på Finnegan's Chop House

og fortell dem at vi trenger noen skiver av deres beste stek.

Med alle siderettene, hva?

Kompis.

Jeg kommer innom i morgen for å sjekke ham, ok?

-Ok. -Greit.

Ha en riktig god jul, Eddie.

Jeg vet ikke hva det er, men det høres fælt ut.

Det er bedre.

Med julaften bare timer unna

deltar kongressmann Conrad Harf på tenningen av treet

her i Lakewood, rett utenfor Atlanta Moonlight Mission

som gir overgangsboliger og direkte omsorg

til hjemløse.

Hei, Luther.

Skal hente den steken til deg.

Et juletre er som et par varme, åpne hender

som ønsker alle velkommen til sesongen med kjærlighet og deling.

For meg er det ekte mirakelet med julaften

hvordan den får hver av oss, uansett alder,

til å føle oss som små barn.

Vi er alle en stor menneskelig familie

og den aller beste gaven vi kan gi

er å hjelpe dem som har minst.

Det mener jeg.

KONGRESSMANN HARF KJEMPER FOR MOONLIGHT MISSION

Husk alltid å være der for familien deres, Atlanta.

Det var kongressmann Condrad Harf

som ga oss den inspirerende og gjennomtenkte talen.

Hei...

Hei. Du ser så sjokkert ut.

Ser du, spøkelser fra før, nå og fremtiden?

Morsomt. Hei, Baby Girl.

Hei, pappa. Vi kommer med julemiddag til deg.

Jøss. Du er kledd i rødt og grønt.

I tilfelle du gir meg noe spesielt senere.

Jeg må se riktig ut.

Ta denne for meg. Takk. Hold den opp. Ok.

Hva gjelder det?

Dette handler om at jeg er ganske sikker på.

at du ikke ville komme innom i kveld.

Jeg ville ikke at du skulle skuffe barnet vårt på julaften.

Ok, da spør jeg deg, hva er poenget med at vi går i terapi

hvis du ikke skal la meg prøve å bevise til deg at det fungerer.

Eddie, jeg ga deg bare et forsprang.

Skinken er den typen du liker.

-Med ananasringer? -Og den glasuren av brunt sukker.

Vet du hva? Glem terapien.

Kan vi ikke gå ut og danse i kveld?

Det høres fristende ut, men, nei.

Jeg må handle litt.

Kom hjem med barnet kl. 20.30.

Ok, vent, drar du?

Ja. Det er første gang på, hva, nesten et tiår

at pappa ikke jobber i julen.

Høres ut som pappa-datter moro-tid for meg.

-Pappa-datter moro-tid? -Barnet ditt elsker julen.

-Ja? -Jeg vet, jeg bare...

-Bare ha det gøy. -Skjønner.

-Du kjenner meg. -Ok.

-Jeg er hr. Moro. -Greit.

Ha det, ungen min, ser deg senere!

-Ha det, mamma! -Kos dere.

Og sett den maten i kjøleskapet,

faren din vil la den stå ute.

Vent litt.

Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor vi må ha på disse dustete greiene.

Det kalles å passe inn.

Det er julaften, som er det geniale med planen

og også den innebyggede feilen.

Dere kan ikke stå på døren til folk.

Dere ser ut som en gruppe julesangere,