Phoenix Rising

Bare noen av dagbøkene mine.

Dette får meg til å gråte.

Dette er min første kjæreste.

Liten.

Dette var rett før...

...ting skjedde.

Det er alltid vanskelig for meg å se på bilder av meg selv fra før.

Beklager.

Du er så liten.

Det hadde ikke skjedd noe enda.

Ja.

-Det er så vanskelig... -Å vite hva som kommer?

At jeg vet hva som kommer og kjenne meg igjen i henne.

Det var ikke før jeg begynte å lese gamle dagbøker

og ting at jeg forstod hvor jeg var.

Ja, det er trist. Jeg var helt bortkommen.

Så bortkommen.

Jeg prøver å se på datoen.

Hvordan har du disse dagbøkene?

Jeg har skrevet dagbok siden jeg var 15.

Jeg hadde den i tre år, og jeg trodde hadde mistet alt.

Her.

"Jeg har fått en ny venn."

Jeg ser ting og tenker: "Det er her vi er,

og slik havnet vi her.

Om du endrer én ting, er det som Ray Bradbury-historien,

hvor de tråkker på sommerfuglen, og alt endres for alltid."

Ønsk Evan Rachel Wood velkommen.

LILLE FRØKEN PLAGET

Det er min jobb som kunstner å trykke på folks knapper

-og få dem til å stille spørsmål. -Manson!

Husker du da Evan Rachel Wood og Marilyn Manson var sammen?

Han brøt meg ned ved hjelp av sult, søvnmangel

og trusler mot livet mitt.

Ryktet sier at du er singel.

Er det ryktet?

Bekreft, benekt? Har du et mål i sikte?

-Hva er din største frykt? -Meg selv, antar jeg.

Frykten for å miste styringen.

Av-og-på-paret Marilyn Manson og Evan Rachel Wood

har avsluttet forholdet.

Jeg husker ikke hvordan det føles å ikke være redd.

Jeg blir aldri den samme.

SOMMEREN 2020

Jeg er her for å prate...

SKUESPILLER/ AKTIVIST

...om Brian Warner.

Også kjent som Marilyn Manson.

Brian og jeg var sammen av og på i fire og et halvt år

fra midten av 2006, da jeg var 18,

til tidlig i 2011, da jeg endelig flyktet.

Noen år etter at forholdet tok slutt, ble jeg aktivist

som slåss for ofre og overlevende etter vold i hjemmet og seksuelle overgrep.

Ilma Gore, som er kunstner og aktivist

ARTIST/AKTIVIST

jobbet tett med meg for å bygge Phoenix Act Coalition,

en gruppe overlevende og forkjempere som jobber sammen

for å organisere og innføre lover i så mange delstater som mulig.

HVORDAN EN LOV BLIR TIL

Men jeg er fortsatt livredd

for å offentlig avsløre Brian.

Jeg vil avsløre ham.

Det er alt jeg vil gjøre.

Jeg har mottatt mange truende meldinger

om å holde kjeft, at folk vet hvor jeg bor.

Brian gjorde det klart at om jeg sa noe, skulle han komme etter meg.

Han sa at han skulle ødelegge hele familien min

fra bunnen og opp. Han ville begynne med pappa.

Jeg har et barn, og det er skummelt.

Å avsløre Brian uten støtte er for risikabelt.

Her er et bilde han tok av meg.

Du kan se hvor ung jeg er.

Jeg var bare tenåring.

-Hvor gammel var han da? -Trettisju.

Dette var da vi tatoverte oss på valentinsdagen.

Jeg er så liten. Når jeg ser bildene, tenker jeg:

"Herregud, du er et barn."

Du er et barn.

Kom. Vi går inn for å hente kosten og feie bort spindelvev.

-Ok, kom igjen. -Kom igjen.

Evan. Du vet den leken pappa pleier å leke med deg?

At kameraet jager deg?

Kom igjen.

Pappa! Det er Ira. Han skal ta meg!

Hjemmet mitt som barn var bra,

men hadde en mørk side, tror jeg.

Vi bodde i Cary i North Carolina, en forstad til Raleigh.

EVANS MOR

Fin, liten by.

Vi vokste opp i en kunstnerfamilie med skuespillere...

EVANS BROR

...og vi spilte mye teater sammen.

Jeg leder teateret i parken.

Ira og Evan vokste opp der.

EVANS FAR

Det var deres lekerom.

Jeg og Evan begynte som skuespillere da vi var små.

Jeg fikk SAG-kortet da jeg var ni.

Evan fikk sitt da hun var fem eller seks år.

-Inn. Kom igjen. -Nei, pappa.

Prøver dere å komme dere ut, brenner jeg det ned med dere inni.

Han sier alltid det, men har ikke gjort det ennå.

Charlie, du vet han gjør det.

En dag gjør han det, og jeg er redd.

KL. 20.50 11. MAI 1994

Tenk at de gjorde det med ansiktet mitt.

Jeg husker at jeg gikk forbi teateret

og dørene var åpne en dag... Evan var omtrent sju.

Og hun satt på scenen helt alene.

Og hun fant på en monolog.

Hun bare spilte for en tom sal.

Jeg husker at jeg stoppet i døråpningen og så på,

og jeg visste at hun var født til det.

Hun hadde talent og lidenskap for det.

Og jeg tror at siden vi var skuespillere og kom fra den bakgrunnen,

brukte vi fantasien mye.

Mesteparten av tiden var vi ute i hagen hvor vi skapte vår egen verden.

Se. Søtnosen her blir til...

Jeg skal få dem til å bytte plass.

Én, to, tre.

Ring, ring.

Hallo?

Nei.

-Hun gjorde hva? Hva sier de? -Hun gjorde hva?

Kongelige keiser!

Ja, jeg er keiseren. Hva vil du ha?

Kongen vil snakke med deg.

Greit, tjenestepiker. Jeg er klar.

La meg få det.

Det er kaldt.

Det var alltid blandet.

Alt går bra, du har det gøy eller gjør noe,

og du føler deg bra, og så snur det.

-Stopp. -Dette?

Vi drar til stranden om dere har sladret ferdig.

Jeg prøvde å finne ut om prøvespillingen for The Road to Wellville.

Takk. Jeg er voksen.

Jeg ville vite det.

Selvsagt. La oss være tydelige på at du ville vite det.

Jeg vil også vite det.

Det var mye krangling, roping og anspenthet.

Vis alle rommet ditt, hvor rent og fint det er.

Her borte har vi den ryddige pulten.

Huset stinker for folk som kommer hit og ikke er vant til lukten.

Vi klipper dette ut senere.

Vi gikk på nåler.

Det var absolutt vold hjemme...

...noe jeg så i barndommen.

Og trusselen om vold var liksom alltid der.

Jeg husker det var en spesielt intens dag i huset,

foreldrene mine kranglet og skrek til hverandre.

Jeg må ha vært fire eller fem, og broren min og jeg bare dro.

Vi gikk ut for å slippe unna kranglingen.

Vi hørte ropingen utenfra,

og så innså vi at ingen lette etter oss,

innså at ingen visste at vi hadde gått.

Vi så på hverandre og satte oss midt i oppkjørselen

og holdt hverandre og begynte å gråte.

Og jeg sa: "Vi må alltid støtte hverandre.

Og jeg lover...

...at jeg alltid stiller opp for deg."

Men det er bare oss.

Ekteskapet til foreldrene mine falt i grus da jeg var rundt ni.

Når jeg så foreldrene mine krangle sånn,

blandet jeg meg inn.

En gang kjeftet jeg på begge og tryglet dem om å slutte.

Pappa satte meg ned og sa:

"Vi krangler fordi vi elsker hverandre.

-Det er det folk som er forelsket, gjør." -"...forelsket, gjør."

Og jeg tenkte: "Herregud.

Det er det jeg lærer dem."

Det er det jeg lærer henne.

At roping og skrikingen og krangling og...

Det er det forelskede folk gjør.

Og da tenkte jeg: "Nei, vi gjør ikke dette.

Vi gjør ikke dette mer."

Vi forlot ikke Nord-Carolina. Vi flyktet fra Nord-Carolina.

Mamma og jeg satte oss på et fly

og dro til Los Angeles med kanskje en koffert hver.

Og vi kom aldri tilbake.

Det splittet meg og broren min.

Så jeg ble tatt fra bestevennen min.

Evan.

Evan.

Mamma spurte: "Vil du bli med oss eller bli hos faren din?"

Det er vanskelig i den alderen.

Og jeg bestemte at hvis de skulle dra,

ville jeg ikke at pappa skulle være alene.

Jeg sa: "Jeg blir hos pappa,

for jeg synes ikke det er riktig å la ham være alene."

Da vi dro, så jeg en annen side av pappa,

og det skremte meg.

Vi fikk sprø telefoner og fakser.

Forholdet vårt ble ødelagt.

Jeg unngikk ham etter det i...

...mange år.

Til etter at jeg hadde fylt 18.

Mamma?

Det er på tide å gå på skolen.

Mamma.