Moloch

Kom hit, lille mus.

Hallo.

30 ÅR SENERE

- Betriek? - Du får høre det nå straks.

Skal du ikke hente datteren din? Klokken er nesten fire.

Der var du.

Hvorfor har du alt hentet henne? Jeg vil ikke at hun kjører med deg.

Men nå har jeg gjort det. Skal jeg kjøre tilbake?

- Det handler ikke om det. - Vent, jeg må legge på.

Hei, lille monster. Alt hjemme?

- Bestemor kjører fortere enn du. - Jaså?

Vi var hjemme på ett minutt.

Wow, det var raskt.

Og jeg fikk sitte i forsetet.

Hva? Hanna?

Hva var så viktig at du ikke kunne svare i telefonen?

Ingenting.

Et lunsj-møte.

Kan du gi Roel dette? Og litt brød.

Ja?

Å... Hei, Hans.

Middagen er servert. Slapp av, han får gå hjem denne gangen.

Men dette er ikke godkjent.

En drink til?

Hva gjorde de her?

Nei, jeg spiser med mamma senere.

- De lurte på om vi har sett den hjemløse. - Jaså?

Han gravde noen dype groper i hagen.

Og de fant noe underlig.

Jeg så ham på veien hit.

Da støter de på ham.

Godt?

Mamma lagde det.

Det er vel ikke gutten min?

Hva er det med ham, mamma?

Jeg vet ikke, skatt. Han er trist.

Hva er dette?

- Hei, hei, hei, hei! - Ta på deg sikkerhetsbeltet.

Bestemor lar meg kjøre uten.

Vi er glad du kunne komme på så kort varsel.

- Ingen problemer. Det skal bli spennende. - Ja.

Vi vet ikke hvor lenge hun er eksponert for luften,

men landsbyboerne fant henne for 4 dager siden.

De trodde at det hadde skjedd nylig, siden det er så godt bevart.

Vær forsiktig.

- Du kjenner vel Lennard? - Hyggelig å treffe deg igjen.

- Er Radu her? - Ja, et sted.

- Det er en sånn ære å... - Hva er det? Jeg så det på veien hit.

Dessverre fant de mannen som gravde i sin egen grop i morges.

Død?

Ja, han frøs visst i hjel. Et hjerteattakk på grunn av kraftig nedkjøling.

Så fælt. Og gropa?

Vi får ikke undersøke den ennå.

Så klart.

Skal vi?

Vi har prøvd æ beskytte stedet så godt vi har kunnet.

- Håper at det duger. - Ja, flott.

Unnskyld meg.

Unnskyld meg.

Det er utrolig.

Se på henne.

Er hun ikke vakker?

Mamma? Mamma!

Mamma! Faen også!

- Jeg er ok. - Si det til legen på mandag.

- Nei. - Jo, det kan du banne på.

Mamma? Jeg hadde et mareritt.

Og en til.

Og da jeg våknet, var du ikke i rommet.

Jeg går ingen steder uten deg, hjertet.

- Lover du? - Jeg lover.

Hva?

Ingenting.

Hva?

- Så du noen i hagen? - Nei.

- Jeg syntes at jeg så noen. - Æsj.

- Det så virkelig ut som en mann. - Trekk for gardinene.

Gikk noen av dere akkurat ut?

- Der ser du. - Betriek så noen i hagen.

- Er dørene låst? - Ja.

- Det er kanskje den hjemløse. - Han er død.

Hva?

- Hans fortalte det. - Og du sa ikke noe til oss?

Han frøs i hjel. Ingen merkverdigheter, så det kan ikke være ham.

Toppen.

Mamma?

Mamma?

Mamma?

Hva skjer?

Bestefar krangler.

Hva?

Lager du en scene?

Gud, så kaldt det er.

Jeg gjør mitt beste, men ingen her prater nederlandsk.

- Kan jeg hjelpe deg, min herre? - Her er et til.

Ja. Som sagt, vi vil ikke ha folk rennende i hagen ved daggry.

Noen gikk rundt huset i morges.

- En av oss? - Det var nok noen i deres graverklubb.

Og neste idiot som kommer for nær, vil ikke kunne fortelle om det.

Han prøver å si at neste gang det skjer,

vil personen trolig ikke få noen varm velkomst.

Ok, så det er det han sier?

Noe sånt.

- Har du sagt til ham? - Ja, det er krystallklart.

Hør her. Jeg er lei for dette.

Jeg ber gruppen min om ikke å gå på oppdagelsesferd alene, ok?

Leter dere etter skatter?

Ja, noe sånt.

Det skjer bare om nettene. Og jeg kjører ikke på natten, ok?

- Og skanningen? - De forteller deg på sykehuset.

Du har gått gjennom prosessen noen ganger nå.

En gang kan det være bra å vite om det ble forårsaket av noe

som ikke er fysiologisk.

Har du diskutert det med noen?

- Ja, det har vi. - Ålreit.

I visse tilfeller kan ubearbeidede traumer forårsake flere fysiske symptom.

Det lyder kanskje underlig, men terapi kan være en løsning.

Ja, vi skal tenke på det.

Dette er en sensor og den har et lite øye.

Så om en elefant går rundt på tærne i hagen...

En elefant midt på dagen?

Nei, men om natten.

Da vil øyet se det.

Hvorfor er du så opprørt?

Ja?

- Unnskyld. Det er ikke så viktig. - Det er ok.

- Sett en lapp på døren når du spiller inn. - Hva skjer?

Ikke tenk på meg.

- Jeg har det bra. - Ok, greit.

Jeg har en til. Når flyet har landet, hopper folk ut av setene sine

og tar bagasjen sin som om de hadde det travelt.

Men dørene åpnes selvsagt ikke før 15 minutter senere.

Så alle står der sammentrykt i gangen som en gjeng idioter.

Det hater jeg virkelig.

Ja, den er god.

- Takk. - Ingen årsak.

Skal du ikke gå tilbake til dem?

Nei, det er ok. Jeg kan bare sitte her og utstråle autoritet.

- Ok. - Ja.

Folk som tar alt som kan betraktes som gratis da?

- Ok? - Du vet... Sånne små sukkerposer.

De trenger dem ikke, men tar dem likevel.

- Handler det om moren din igjen? - Herregud, hun er fæl!

Hun samler på sånt som en hamster.

Og når vi har gjester byr hun på disse sukkerposene hun har stjålet.

- Wow... - Ja, hun gjør meg gal.

Som din lokale guide vil jeg anbefale Witte Koppenjenever nå.

Den er helt fantastisk.

Jeg har nok alt fått noen sånne

og jeg vet ikke om jeg kan sitte her og utstråle autoritet om...

- Menn som sover med strømpene på. - Ja, strømper. Fordømte filistere!

Vet du hva? Jeg må gå nå.

Er du ok?

Hva har du gjort mot meg?

Ikke kjemp imot.

Herlig.

Vi kjørte rundt og spilte overalt.

For fem personer iblant, men det var helt ok, du vet.

Husker datteren din det?

Nei, men hun liker stemmen hans.

Jeg har spilt noen sanger i bilen for henne. Han hadde en vakker sangstemme.

Og det har hun også.

- Verken brystsmerter eller tretthet? - Nei.

Hjertet hans ga bare opp. 'Ikke mer oksygen til denne idioten.'

Hvordan føles hodet?

Jeg prøver å unngå plutselige bevegelser.

Du vet, jeg er bedre på å drikke sterksprit. Jeg er jo dansk.

Selvsagt.

Det må være mange menn der ute som gjerne vil gjøre deg lykkelig.

Beklager å si der, men jeg betraktes ikke som relasjonsmateriale her.

- Kom an. - Nei, alvorlig talt.

De er alle redde. En familieforbannelse.

En familieforbannelse? Fordi mannen din døde?

Ja, det og litt annet. En trist historie.

Kortfattet.

Bestemor ble myrdet da jeg var liten og de fant aldri gjerningsmannen.

Pappa ble litt gal etter det, begynte å drikke og mistet jobben.

Mamma ble emosjonelt fraværende...

og nå har hun denne mystiske lidelsen ingen finner ut av.

Jeg flyktet fra alt og dro til New York, men så døde Neil

og etterlot meg med dette lille fyrverkeriet som heter Hanna.

Jøss... Det lyder som en... ekte forbannelse.

Ja, ikke sant?

Her bor jeg.

Takk for at du fortalte det før vi tilbringer en hel kveld sammen.

Oftest tar det litt lenger tid før ulykken slår til...

- så jeg skal holde meg unna. - Ja, takk.

Vi ses.

Ja, godt jobbet.

- Edwin? - På pålen!

- Høyere. - Bind henne fast!

- Edwin? - Ja?

Hun er vel ingen ekte heks?

- Ja, jeg liker det. Bra. - Syns du?

I prinsippet.

Ikke riktig hva jeg tenkte meg. Vi har alt noe som funker.

Ja, men dette er kraftigere, vet du.

Sant, sant. Men må det være det? Jeg lurer på det.

Ses vi senere?

Jeg vet ikke om det er en god ide.