Miracle Workers

Før ut fangen!

Han er anklaget for sammensvergelse med valdrogerne.

-Skal han bli vist nåde? -Nei!

I så fall, i kong Cragnoor den hjerteløses navn-

dømmes denne mannen...til døden!

Drikker vi når de skriker eller kaster gjørme?

En slurk for skrik, to for leire, tre for den gale heksa.

Der er hun.

Dere kommer alle til å brenne i helvete!

Djevelen skal pirke tennene sine med bena deres!

Lever vi i en spesielt kjip periode av historien?

-Det er på tide å drepe en person! -Iblant føles det sånn.

Jeg hater denne dumme byen.

-Hei! -Hei på dere!

-Så du henrettelsen i går? Så bra! -Ja, det beste var halshoggingen.

Han var nok uskyldig.

-Utrolig at sommeren er slutt. -Ja, og vi er voksne med jobber nå.

Jaså? Hva jobber dere med?

-Ted Snekker skal bli snekker. -Mary Baker skal bake.

Og Wesley er...

-Hva gjør du, Wesley Pervers? -Greier. Bare greier.

Flott!

Hva skal du gjøre, Alexandra Møkkskuffer?

-Jeg skal gå på skole. -Hva?

Det er en ny ting hvor man lærer ting.

Jeg har forberedt meg i årevis, spart penger og lært meg å lese.

Men som jobb?

Alt mulig. Jeg kan begynne med vitenskap eller juss eller reise.

-Mener du bortenfor treet? -Ja, eller enda lenger.

-Bortenfor jorden? -Jeg tenkte meg mer en storby.

Ikke for å være utrivelig, men det er det dummeste jeg har hørt.

Men om det med skolen ikke går bra, kan du skuffe møkk, som faren din.

EDDIE MØKKSKUFFER "ARBEID MED ET SMIL"

-Vi ses i morgen, Agnes. -Takk, Eddie.

-Er alt bra, Jennifer? -Bare bra.

Jeg ville bare sjekke.

Abigail, vi ses etter frokost. Peter - etter lunsj.

Livet kan ikke bli bedre.

Kaviar, Winifred?

Du har allerede fått mer, Henry. Ikke vær grisk. Konsentrer dere.

Forestillingen begynner.

Valdrogerne tror at kavaleriet deres overgår bueskytterne våre.

Vi skal så blod på deres jorder.

Vi skal brenne ned deres hjem, ta deres land, ødelegge...

Pappa!

Godt nytt! Det tok 16 måneder, men prins Chauncleys andeshow er klart.

-Det passer ikke nå. -Er du sikker?

Jargar og Bloodgosh ser ut til å trenge en latter. Ikke sant?

Få ham vekk, lord Vexler.

Et personlig spørsmål: Har jeg levd opp til min fars forventninger?

Hvorfor lurer du på det?

Ved min alder hadde pappa alt fått det skremmende kallenavnet.

Jeg har ikke noe kallenavn.

Kanskje han hadde respektert meg mer hvis jeg var mer som ham.

Ja, antageligvis. Eller bare litt mindre som deg.

Ja.

Ro i klassen. Det er første dag, men vi har mye å gå gjennom.

Jorden er flat.

Djevelen eksisterer.

Solen er gal. Og det er alt vi vet.

Gratulerer, dere er uteksaminerte!

-Er det alt? -Nei, du må betale skoleavgift.

Jeg kommer til å savne dere.

-Troll! Drep trollet! -Faen!

Drep trollet!

-Slutt! Broren min er ikke et troll. -Han bærer djevelmerket.

-Det er bare en tredje brystvorte. -Som djevelen suger av.

Gå hjem, Reggie. Du er sånn en bølle.

Hvordan var dagen din?

-Ikke så verst. Og din? -Jeg vil ikke snakke om det.

Gratulerer med eksamen! Moren din ville vært så stolt.

Takk, pappa.

-Hva er galt? -Det føles som et stort feilgrep.

Vi lærte ingenting av verdi,-

-og nå har jeg en dyr eksamen jeg ikke kan bruke til noe.

Skolen er slutt, men du kan fortsatt lære.

Derfor har jeg dette til deg.

-Du trenger ikke å gi meg noe. -Du har fortjent det.

-Allie kan nok gjette. -Ikke uten en ledetråd.

Jeg har lest deg en stund, men du må ikke dømme utfra omslaget.

Men hvis du leser meg rett, tror jeg at du kan booke dette.

Det er en møkkaspade. Nå kan du gå inn i familiefirmaet.

-Gratulerer, Al. -Takk.

Hva var alt det om bøker og lesing?

Det er jo skrift på den. Det er ord. Navnet ditt, tror jeg.

Og se her. Den fungerer også som gravstein.

Når du faller død om mens du skuffer, er alt ordnet allerede.

Se, den er akkurat som min, men du har den nye modellen.

Til sengs nå. Du trenger hvile.

I morgen begynner den virkelige utdanningen din.

Alt i verden er perfekt.

Hvorfor må vi begynne så tidlig, pappa?

Du kan jo spadeløftet: "Når og hvor som helst, selv om det er stort."

-Er det løftet? -Lett å huske, for det rimer ikke.

-Første oppdrag! Et stort øyeblikk. -La oss få det overstått.

Rolig i svingene. Jeg må lære deg teknikken.

Aldri snu ryggen til vogna, og løft alltid med nakken.

Nakken er kroppens kraftsentrum.

-Hvorfor er spadene så korte? -Slik at vi må lene oss lenger fram.

-Det er en ulempe. -Det var det faren min lærte meg.

Jeg husker hva han sa før han døde: "Jeg føler meg rar."

Greit.

-Hva sa du? -Jeg vil hjelpe deg i kamp.

Svinge sverdet og treffe ting, sånn som deg.

Du innser vel at å forsvare kongeriket er en hellig ære?

-Med våpen finnes ingen utvei. -Ja, jeg skjønner det.

-Gjør du? -Fullstendig.

For første gang noensinne-

-kan jeg se på deg uten å føle elendig skam.

Takk. Jeg er glad i deg også.

Lord Vexler, eskorter ham til byportene med en militærparade.

Er du sikker på dette? Han har ikke rustning engang.

Han kan bruke min.

Nå er vi snart hos Mitchell.

Han er en tungvekter med store helseplager, men ikke bli satt ut.

Hei!

Herregud! Jeg kommer straks.

Hei på dere! Hvordan går det?

Jeg skal ikke lyve. Snekkerverkstedet går bra, og Wesley Pervers gjør...

-Hva er det du gjør, Wesley? -Greier.

-Og Mary har store nyheter. -Jeg skal gifte meg!

Jeg tror du har møtt ham. Han er broren min. Unnskyld, forlovede.