The Crossing (Andreaskorset) (Andreaskorset)

Unnskyld, har du noe imot å bytte plass?

- Nå? - Ja, nå.

Takk skal du ha.

Skal vi bytte igjen?

Hallo?

Hvem er det?

Vær så snill. Jeg er en liten kvinne alene i den mørke skogen.

- Nå kommer jeg og tar deg. - Min mann kan komme når som helst.

Han som lar deg være alene, mens han knuller på altfor dyre hoteller?

Ja, ham.

Bare et lite kyss, da.

Vet du hva gjør med deg når jeg kommer? Jeg vil tafse på deg!

- Nei, ikke tafse. - Nei, ikke tafse.

Men jeg vil slikke deg under haken -

og stikke tunga inn i øret ditt så du blir døv i dagevis.

Hallo? Liv?

Hallo? Liv?

Min mann har håndjern liggende i nattbordskuffen.

Lover du å være snill hvis jeg lenker meg fast før du kommer?

Hva jeg enn kommer til å gjør, er det for din skyld.

Jeg er så hjelpeløs.

Lukk øynene. Nå står jeg foran soveromsdøra.

Nå åpner jeg døra og nærmer meg senga...

Jeg kjenne pusten din mellom beina.

Ikke så fort. Jeg setter meg ved sengekanten, stryker deg på kinnet.

Jeg lar min høyre hånd gli nedover langs halsen din.

Nedover brystbeinet og forbi brystet.

Jeg rører dem ikke. Jeg fortsetter forbi dem.

Jeg gjør en sirkel rundt navlen din.

Jeg fortsetter nedover...

og så begynner jeg å tafse på de myke duna dine.

- Nei, ikke tafse. - Nei, ikke tafse.

- Ble du stiv nå? - Ja, men jeg rører deg ikke.

Jeg bare puster på deg.

Så jeg kommer til å sitte sånn i... i ti minutter.

- Jeg kan kjenne deg allerede. - Nei, nei.

- Jeg bare ser deg bli våtere. - Jeg kjenner deg, du er nesten...

Jeg kan kjenne deg der nede. Bare en millimeter til så...

Hallo?

Andreas?

Liv Karlsen? Bli med meg.

- Du er nærmeste pårørende? - Ja.

- Ingen foreldre? - Moren er død.

Faren forsvant da han var to.

De største skadene er på det lubale nivå og opp mot T10.

Det er den delen av nervesystemet som styrer musklene nedenfor midjen.

Tar det lang tid å bli frisk?

Selve ryggmargen er skadet, så skaden er nok uopprettelig.

Skal han bli liggende sånn resten av livet?

Vi starter rehabilitering så snart bruddene er stabilisert.

Kan han gå igjen?

Han vil nok få en stor grad av mobilitet, -

men han vil måtte sitte i stol.

Ja, det er som regel værst før man venner seg til tanken.

Er det andre ting han ikke kan?

Blære- og endetarmsfunksjoner.

Men her fins uridom og klyster.

Er det resten av livet?

Det der finner dere ut av. Det er bare teknikker.

Men det du skal være forberedt på er depresjonene.

De kommer?

Én ting til. Ereksjonen hans er borte.

Men det fins mange hjelpemidler når dere kommer så langt.

Jeg tror ikke det blir lett, -

men jeg er sikker på at vi skal klare dette her.

Hvordan takler Liv det?

Hun takler det bra, hun. Hun må jo det.

- Det blir tøft for henne. - Ja.

Det blir tøft, men mye blir som før også.

Onkel Carl, gidder du å gi meg det vannet der?

Takk.

Mange ekteskap ryker.

Men økonomi er ikke noe problem. Jeg har mange andre jobbmuligheter.

Jo, men det er jo det man drømmer om, da.

Andreas...

Jeg er alltid her, jeg, hvis du trenger meg.

Jeg veit det. Du har alltid vært som en far for meg.

- Andreas Karlsen? - Ja.

Fy faen!

Hallo?

1001, 1002, 1003, -

1004, 1005.

- Andreas Karlsen? - Ja.

Wagner fra hjelpemiddelsentralen.

Skal rampen til døren gå rett opp eller i vinkel?

Det er så mye som skal gjøre her.

Du får en ny ytterdør. Med fjernkontroll. Som til tv.

Hva gjør jeg hvis strømmen går?

Er det din kone?

Hvor lang tid tar det å sette inn en sånn dør?

Det kommer an på. Er hun på jobb?

- Kommer an på hva da? - Hvor mye som skal gjøres.

Det er jo et gammelt hus.

Det er bra som det er.

Jeg kan ta bort trøsken hvis du vil.

- Jeg kan ta vekk dørstokken sa jeg. - Hvor lang tid tar det?

Handikapheisen tar iallfall noen dager.

Er du glad i henne? Din kone.

Har dere tenkt å holde sammen i dette huset?

Jeg tror du bør konsentrere deg om rampen din.

Ja visst. Hvordan vil du ha den?

Hvordan jeg vil ha den?

Hvem trenger sine bein?

Er det du som har parkert midt i oppkjørselen?

Jeg nærmer meg. Lukk øynene.

Jeg rører deg ikke.

Du venter. Lukk øynene.

Du lukter.

Jeg rører deg ikke.

Du venter.

Tungen løper i vann.

Du behøver ikke det, Andreas.

Du kommer til å dra fra meg igjen.

Jeg har faktisk prøvd å finne en annen.

Det gikk ikke.

Det er jo deg jeg vil ha.

Wagner? Heter du egentlig Wagner, -

eller er det et kunstnernavn hjelpemiddelsentralen har gitt deg?

Det er faktisk så at jeg er Wagner.

Det bråker kanskje for mye? Liv skulle jo øve.

- Vi er snart ferdige med å bråke. - Dere forstyrrer ikke meg.

"Valse Triste." Jean Sibelius, opus 44.

Ja.

Mens Paavari sover danser hans mor med døden.

Hun tror at døden er hennes avdøde mann.

- Det er fra et teaterstykke. - Av Sibelius'svoger. Ganske dårlig.

Hvis du er ferdig for i dag, så går jeg og legger meg.

Jobber jeg, så jobber jeg. Akkord, vet du.

Men du har vel et stykke hjem, også?

Jeg bor faktisk ikke noe sted. Dere har vel ikke et kryp-inn?

- Jeg glemte at det var så rotet. - Jeg sover med øynene lukket.

- Madrassen er bare av skumgummi. - Det er det beste som fins.

Man blir feit av å ligge mykt.

Du kan ikke bo... Du kan ikke sove der nede.

Alternativet er at jeg sover i bilen.

Men der er det ikke dusj.

Oi...

Den gir seg aldri nå.

Liv...

Du faket.

Det blir bare så feil når... jeg vet at du ikke kjenner noe.

Gjør jeg ikke det?

Skal vi sette et håndtak i taket? Det er bra hjelp for Andreas.

Så, da er alt klart.

- Tusen takk for hjelpen, Wagner. - Jeg ville bli ferdig i dag.

Du kan ikke fylle 30 uten å ha sett en ordentlig fight.

- Gratulerer. - Hvor visste du det?

- Dere har kanskje andre planer? - Nei, vi har ikke planlagt noe.

Jeg har kjøpt tre billetter.

Liv! Skal vi noe spesielt i kveld?

Jeg tenkte vi kunne feire stille og rolig her hjemme.

- Kom nå. - Wagner har en presang.

Her ser vi ingenting.

Kom igjen!

Ja! Kom igjen!

Gi'n inn!

Det var så jævlig dårlig luft der, så jeg fikk vondt i hue.

Men det er bra nå. Vi prates når jeg kommer hjem.

Ha det.

Jeg var sikker på at du skulle ha stor fest hjemme.

Det blir så mye styr fordi vi pusser opp og alt mulig.

Ja, det blir vel for mye for Liv.

Det er en overgang.

Det har ikke skjedd noe.

- Du er den samme? - Ja, det er jeg.

Bortsett fra at jeg sitter og pisser -

og må ta en sprøyte for å pule, så er jeg den samme.

Det er vel sånn det er.

Hvordan tar Liv det?

Hun har noen problemer.

Jeg er den eneste mann i verden hun ikke kan få til å føle noe fysisk.

Det er ikke så merkelig å hun savner...

å være deg til glede.

Selvfølgelig ikke. Det ordner seg.

Det bør ikke lage noe problem at du er glad i henne.

Det er så frustrerende å ikke kunne gi noe tilbake.

Men hun må få gjøre som hun vil. Få frihet til å velge deg.

Hun måtte jo gå for å komme tilbake.

Let's tango!

- Hvordan sto det til med Carl? - Bra.

Jeg tror jeg går og legger meg.

Kommer jeg og ødelegger noe? Da beklager jeg.

Jeg går og legger meg, så kan dere hygge dere.

Nei, jeg skal tidlig opp i morgen. Jobben min er gjort.

Det har vært veldig fint å få treffe deg. Farvel.

Du kan godt gå til sengs med Wagner, hvis du vil det.

- Nå er du urettferdig. - Jeg mener det. Vær så snill.

Vi tok en drink mens vi ventet på deg. Det var det.

Jeg stoler ikke på deg fordi du er frustrert. Og jeg kjenner deg.

- Da får du heller få fra meg. - Nå som vi har fått stolheis.

- Unnskyld. - Andreas...