The Last Exorcist

Inntil vi møtes igjen må Gud holde deg i sin hånd.

Din jævel!

Guds kraft tvinger deg!

Guds kraft tvinger deg! Guds kraft tvinger deg!

Vitenskap.

Vitenskapen vil forklare dette som psykisk sykdom.

Men hva er egentlig psykisk sykdom?

En medisinsk diagnostisert psykiatrisk forstyrrelse?

Eller bare et atferdsmønster som gir store plager?

Lidelse.

Eller er kanskje psykisk sykdom noe langt mer skremmende.

Som at djevelen selv invaderer menneskesinnet.

Det vi vet, er at psykisk sykdom kan være genetisk.

Hos rammede familier kan det gå i arv fra generasjon til generasjon.

Sykehuspersonale kunne ikke gi denne pasienten en diagnose.

En vaktmester kjente igjen tegn på demonbesettelse-

og bad legene kontakte en eksorsist.

Rådet hans ble ikke akkurat godt mottatt.

Denne mørke skyggen er ikke et fototriks.

Denne mørke skyggen er ikke laget med Photoshop.

Dette bildet har ikke blitt redigert.

Denne mannen er død. Han er død på grunn av djevelens ondskap.

La meg stille følgende spørsmål:

Kan demonbesettelse være et generasjonsproblem-

som går i arv?

Jeg har utført hundrevis av djevelutdrivelser de siste 30 årene.

De fleste av demonbesettelsene har vært isolerte hendelser.

Ofrene har vært ikke-troende individer.

Som levde sitt liv uten ære eller integritet-

og dermed lot ondskapen slippe inn.

Når en hanskes med ondskapens makt, er det ingen...

Fy til rakkeren!

Herre, jeg våkner til lyset fra Deg for i natt passet Du godt på meg.

Jeg folder mine hender og ber. Hjelp meg til ikke å synde mer.

Hvis jeg dør for dagen er omme, så la Jesus til meg komme.

Maddie?

Maddie, er du hjemme?

Maddie? Maddie?

Maddie, Maddie.

Våkne. Jeg drømte at det skjedde noe fælt med fader Pete.

Våkne nå.

En tragedie i dag i Vatikanet under en dokumentarinnspilling.

Det var ifølge den katolske kirka et intervju-

med en av verens siste eksorsister.

Fader Peter Campbell fra Tulsa i Oklahoma.

Ingen overlevde det som kan ha vært et terrorangrep.

- Kirka avviser imidlertid teorien. -Nei, nei...

Saken vekker spørsmålet: Går den katolske kirka under?

Maddie! Våkne da, Maddie!

Herre, de som dør, lever videre i Ditt nærvær.

Livet deres forandres, men slutter ikke.

Josephine. Du bør ikke være her.

Unnskyld. Jeg bare...

Fader Peter elsket deg mer enn du aner, Josephine.

Han er med deg. Det vil han alltid være.

-Seriøst? -Ja.

Jeg steker fader Peters favoritbiff til minne om ham.

Lukter det ikke godt?

Nei. Ærlig talt lukter det slett ikke godt.

Det ser ikke spiselig ut engang, Maddie.

Du trenger litt Kristi blod.

Hvordan kan du oppføre deg sånn? Jeg får ikke puste engang.

Fader Peter er borte for evig.

-Vi har ingen familie. -Hvordan kan du si det?

Vi har hverandre. Det har vi alltid hatt.

Vi er heldige. Vi var velsignet-

-som hadde fader Peder i livet vårt så lenge.

Kan vi prate om noe artig nå? Du er en skikkelig lyseslukker nå.

Husker du da..? Guri meg, du var så ung da.

Du var så søt.

Og du... Du turde ikke...

...gå inn på søster Catherines rom, for...

...du trodde at det bodde noen under senga hennes.

-Du døpte ham til og med. -Vincent.

Vincent fantes på ordentlig.

Ser du? Gode minner.

-Ja. -Ja.

Jeg visste at du fant på alt det der så vi fikk slippe å sove i klosteret.

Nei, det stemmer ikke.

Vincent var veldig virkelig.

Veldig virkelig.

Men ja, jeg ville nok ikke sove i klosteret heller.

Jeg var så takknemlig.

Det var jeg også.

-Vi kommer gjennom det sammen. -Ja, for faen.

-Maddie. -Unnskyld, jeg...

Ja. Selvfølgelig skal vi komme oss gjennom dette sammen.

-Jeg elsker deg, søster. -Og jeg elsker deg.

Av hele mitt hjerte.

Ok.

Dette ser godt ut.

Maten er klar.

Den som gjorde det mot fader Peter, må sone for sin forbrytelse.

-Jeg kondolerer. -Takk.

Fader Peter var min venn også.

Får jeg sette meg?

Vi hjalp fader Peter med matserveringen på bymisjonen.

-Jeg har aldri sett deg. -Snilt av dere å hjelpe samfunnet.

-Var du prest? -For evigheter siden.

Vent litt. Jeg har hørt om deg.

Er du fader Marco?

Fader Peter fortalte om deg og om at du forlot kirka.

Det var vanskelig for deg.

Ja, det var det sannelig.

Dette stedet har ikke endret seg.

Hagen trenger å trimmes litt.

-Har du en mobiltelefon? -Ja.

-Ta nummeret mitt. -Jeg tror ikke det, du.

Dere får bruk for det.

Til hva?

Jeg kjente moren deres.

Da fader Peter døde...

...følte jeg meg tvunget til å kontakte dere.

Gi meg telefonen din. Stol på meg.

Hvorfor skal hun gjøre det? Hvordan kjente du moren vår?

Her. Det er greit.

Hva gjør du?

Gi lyd fra deg.

Det var det dummeste du noensinne har gjort.

Ta det med ro, jente.

-Vil du ha påfyll? -Nei takk.

Du er sikkert drittlei av å høre det, men jeg kondolerer.

Takk.

Man kan ikke gå i kirka lenger uten å være redd for å bli sprengt.

Unnskyld.

Det var ikke greit.

Jo! Det går bra, vennen.

Det går bra.

Pust dypt.

Hjelp meg, Hector.

Ta henne med på bakrommet. Hun må hvile seg litt.

Det ordner seg, jenta mi.

Ok, alle sammen. Fortsett som vanlig.

Jeg spanderer neste runde. Jeg skal ha først.

Fader Peter, jeg trenger deg og fader Marco. Kona mi er besatt.

-Ikke skad jenta, Patricia. -Ikke bry deg. Hun er ikke din.

-Jeg skader ikke barnet ditt. -Hun er et barn.

Nei, hun er ei dum tøyte!

-Slipp meg, di hurpe. -Hva sa du?

-Jeg vet hva du er. -Jeg har lært av deg.

-Hold kjeft! -Nei!

Jeg hater deg! Jeg hater deg!

Kjære himmelske far.

Hjelp meg med å forstå den dype meningen med denne lidelsen.

Jeg går og tisser.

Hei, papsen.

Overtar du så lenge?

Nam-nam.

For helvete!

For svarte.

Jeg er drita. Du er et vrak, jente.

Nei!

Jeg vet hva slags jente du er.

Ei dum tøyte.

Tøyte!

Tøyte!

Tøyte!

Faen.

Hva skjer med meg?

Jeg går, Herre, hvis du viser meg vei

Jeg vil bære ditt folk med meg i hjertet

"Herrens navn er et festningstårn."

"Den rettferdige løper dit og finner vern."

"Jeg hørte Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?"

Her er jeg. Send meg.

Alt jeg lærte deg om ondskap, vil vise seg.

Husk det jeg har lært deg.

Jeg hører deg, fader.

Bø!

-Jeg forventet ikke deg. -Det ser jeg.

Jeg kom bare for å hente noe fra søster Catherine.

Akkurat.

Maddie, jeg hørte stemmen hans. Fader Peter snakket til meg.

Fra det døde?

-Jeg hørte ham. -Typisk. Han var mest glad i deg.

-Det er ikke sant. -Samma det.

Jeg må gå. Jeg hater dette stedet.

Hvorfor sier du det? Dette er hjemmet vårt. Vi vokste opp her.

Dette er ikke hjemmet mitt.

Tilgi meg, fader. Jeg har syndet.

Det er åtte måneder siden jeg skriftet sist.

Jeg er skyldig i følgende:

Jeg har tenkt fæle tanker om søsteren min.

Fader Peter har forberedt meg på møtet med ondskapen,-

-men jeg trodde aldri at det skulle bli henne.

Jeg tror hun er besatt av ondskap. Det er noe galt med henne.

Fader Andrew?

Hjelp! Hjelp meg!

Slipp meg ut! Hjelp!

Hjelp, hjelp!

Josephine.

Går det bra?

Fader Andrew?

Hvor var du? Jeg ropte på deg.

På en minnegudstjeneste.

Kan jeg hjelpe deg med noe?

Er du syk?

Jeg må gå.

Du har altså hatt stadig hyppigere epileptiske anfall?

Ja, flere anfall og...