Julia

OSLO, NORGE 1961

Paul, kjære, ikke drukne gjestene i vin

og kom hit et øyeblikk.

Hvordan ble det tomt så fort?

Straks tilbake.

- Det ser godt nok ut til å spises. - Jeg kan si det samme om deg.

- Voilà. - Perfekt.

Slutt å hale ut tiden og les den for dem.

- Virkelig, Paul? - Hva?

- Det virker skrytete. - Ikke skyld på meg.

Jeg sier det til én person på ambassaden, og det sprer seg som gonoré.

I kveld feirer vi deg, kjære.

- Det er derfor alle er her. - Jeg vet det.

Men vi trenger ikke å lage et måltid av det.

- Fisken ser nydelig ut. - Bon appétit.

Elsker kapersene.

Fantastisk saus.

Når får vi høre dette berømte brevet?

Paul snakker ikke om annet.

Jeg vet han er sjefen din, Heidi, men ta alt han sier

med en klype fleur de sel.

Gravlaksen er bedre enn min mormors. Hvis hun ikke allerede var død,

ville hun dø om hun fikk vite at en amerikaner hadde laget den.

Og fra Pasadena.

- Vær så snill, Julia. Les. - Ja.

Vi er så stolte av deg.

Ja.

Greit.

- Mer Riesling, Anders? - Hvorfor ikke?

Den er fruktig, men har baller. Den passer perfekt til fisken.

Perfekt.

"Kjære Mrs. Child."

"Vi har brukt måneder på å se på din fabelaktige franske kokebok.

Studert den, prøvd oppskriftene.

Og vi har konkludert at den er..."

"...en unik bok som vi gjerne..." Trommevirvel, takk.

"...vil utgi på Knopf..."

"K-Nopf" eller "Nopf"?

- Ingen "k-vet". - "K-nopf."

Min tid i Frankrike kom til nytte.

Paul spredte amerikansk goodwill til hele Europa, mens jeg spiste.

Jeg svarer. Les videre.

Jeg er så stolt av deg.

"Jeg har fått fullmakt..."

- Hallo? - Her.

"Det er da den beste og eneste fungerende franske kokeboken..."

"...som vil gjøre for fransk matlaging her i USA,

det Rombauers The Joy of Cooking en gang gjorde for matlaging..."

"...og vi vil selge den slik."

Når får vi den i Norge?

"Den er vakkert organisert, tydelig skrevet

og et vidunderlig instruktivt manus.

Du har alt revolusjonert..."

Er alt i orden, kjære?

Det var DC. De kalte meg inn til et møte.

Tror du...? Betyr det...?

Vi kan være tilbake i Paris om en måned.

- Vi vil savne dere. - Ja.

Tilbake til Paris.

Paris!

ETT ÅR SENERE

God morgen.

En lov ble til i en fjern

Juli og august

Kan ikke være for varmt

I Camelot

Å, søren.

Den lille djevelen.

Kaffen er god.

Takk, kjære.

- Du ser nydelig ut i dag. - Jeg håper det.

- Jeg er ikke klar for kamera. - Tullprat.

- Hva skal du snakke om? - Boken, antar jeg.

Det er derfor jeg er der. For å promotere den

før alle glemmer den.

- For en gammel gasse, den mannen. - WGBH er en flott institusjon.

- Det er TV. - Offentlig fjernsyn.

- Det er TV. - Ikke alle er enige med deg, kjære.

- Avis elsker TV-en sin. - Hun er enke. Hun trenger selskap.

Kanskje jeg skal fortelle sole meunière-historien og melke delen

da jeg gråt av den, og du ikke visste hva som var galt.

- Ikke besudle det. - Å, kom igjen.

Jeg har fortalt den historien tusen ganger. Det er signaturen min.

Som om du tok jomfrudommen min to ganger.

Først ved å knulle meg, så ved å mate meg.

Det er litt deprimerende å ta noe så viktig for deg, for oss,

og gjøre det til en TV-anekdote til prins Albert og hans grufulle show.

Men du vil se på?

Jeg vil ikke gå glipp av det.

Det var nydelig, kjære. Ønsk meg lykke til.

Et tomt lerret venter på det sakte toget mot døden som er pensjonisttilværelsen.

Da er vi to.

Har det virkelig bare gått ett år?

Hallo. Jeg er Julia Child.

Ja, Mrs. Child.

Gå ned gangen til garderoben.

- Takk. - Jeg gleder meg til å se det.

Det er fryktelig snilt av deg. Så fint.

Jeg har prøvd flere av oppskriftene dine.

Aldri vært i Frankrike, men nå sier mannen min at vi ikke må.

Fortell ham at Julia Child sier at han må ta deg med til Frankrike.

Det er en ordre.

Kom inn.

Mrs. Child?

Jeg ville bare stikke innom og si hei.

Det var min lille idé å ha deg med.

Så fint.

Og hva heter du?

Alice Naman, assisterende produsent.

Si fra om det er noe jeg kan gjøre for deg.

Artig at du sier det. Du har ikke tilfeldigvis en kokeplate?

Beklager.

Kom inn.

Har vi en kokeplate? Julia Child ber om en.

Selvsagt gjør hun det.

BBC lager dokumentarer om forskere, mens vi selger kokebøker.

- Har vi ingen kokeplate? - Jeg har en.

Jeg bruker den til å koke vann til teen.

Akkurat.

Ok.

Den vanlige kammen.

Vi er på lufta om fem, fire, tre...

I'VE BEEN READING MED VERT P. ALBERT DUHAMEL

Hallo. Velkommen til I've Been Reading.

Timen har begynt.

Jeg er Albert Duhamel, førsteamanuensis ved Boston College,

og i dag skal vi gjøre noe litt annerledes.

Istedenfor Steinbeck, Capote, Heller eller Rand,

skriver gjesten min kokebøker.

Ja, dere hørte riktig. Kokebøker.

Det ville vært ganske uoppriktig

å si "I've Been Reading",

for jeg har aldri lest en kokebok.

Kanskje vi i dag gir programmet et nytt navn,

"Det kona mi har lest".

Nei, seriøst, folkens, ta godt imot min gjest,

Cambridges egen Mrs. Julia Child.

- For en flott introduksjon, Duke. - Duke?

Er det ikke det studentene dine kaller deg på universitetet?

Det er très charmant.

Ikke for å kapre samtalen,

men vet du hvor støpselet er?

- Støpselet? - Ja, for å plugge inn noe.

Jeg forstår ikke. For å plugge inn hva?

Denne kokeplaten, Duke.

Der er den.

Hva gjør hun?

Det er bare å sette i gang.

Så jeg tenkte jeg skulle lage en klassisk fransk omelett.

- Går det bra der nede? - Et øyeblikk.

Jeg vet ikke om ledningen er lang nok. Milde himmel.

Fant den. Nå, hvor var vi?

- Omeletter? - Omeletter. Ja.

Selvsagt.

Den må bare bli god og varm.

En glovarm teflonbelagt panne er nødvendig.

For å lage omelett?

Ja, selvfølgelig. Hold tritt, Duke.

Liker du en god omelett?

Jo da. Hvorfor ikke?

Ja, jeg elsker dem.

Ikke noe mer enn lett koagulerte egg.

Det er et perfekt måltid og en herlig lunsj.

Hvorfor er hun andpusten?

Hva spiste du til lunsj?

- Tunfisksmørbrød. - Kjære vene.

Jeg kom akkurat i tide.

De er bare nydelige og myke,

og det tar knapt et halvt minutt.

Du skal få tre.

Du ser ut som en mann som trenger tre egg.

Og litt til...

...litt salt.

Nymalt pepper.

Ikke vær sjenert. Pisk den godt.

Vil du prøve?

Unnskyld?

Jeg skal lære deg å vispe slik jeg lærte på Le Cordon Bleu.

- Sånn? - Bruk armen.

Ja. Sånn, ja. Du er et naturtalent.

Jeg er fransk-kanadisk.

Ja, jøss, det vises.

En god omelett trenger mye smør.

En hel spiseskje, tror jeg. Og ikke vær gnien, baby.

Jeg liker å bruke en rimelig panne.

- Ikke la deg lure... - Gutter! Dere må se dette!

Tante Julia er på TV!

La smøret smøre hele overflaten.

Og rett før smøret begynner å brunes, legger vi til eggene.

Fantastisk.

Så vipper du panna gradvis mot deg.

Voilà!

Der er hun.

Og der har du en omelett baveuse.

Den sikler nesten, akkurat som deg, Duke.

Skal vi prøve?

- Den er god. - Det tar bare noen sekunder.

Jeg skal nyte den, om jeg må si det selv.

Jeg foreslår at du knekker i vei og gjør det samme.

Å, knekker.