Kim Jong-un: The Unauthorized Biography

Sett gjennom nordkoreansk propaganda-

-ser han ut som en glad vinner av "verdens beste jobb"-konkurransen.

Når han er blant folk,-

-fremstår han som en mann som oppdager et flott land,-

som foreldrene har bygd for ham.

Et land der han er med på nesten alt.

Han tegner planer for et nytt kvartal i Pyongyang,-

-er livredder for nordkoreansk ungdom,-

-smaker på kjeksen som kommer til regimets dagligvarehandler,-

-har oppsyn med kyllinger på de statlige gårdene,-

-og fungerer som rådgiver i landets frisørsalonger.

Krevende dager, men han får tid-

-til å prøve attraksjonene i hovedstadens fornøyelsespark.

De absurde, morsomme, men også skremmende bildene-

-er de eneste som lar oss forstå den unge mannen,-

som hersker over en atommakt.

Kim Jong-un gir ikke intervjuer,-

-så vi skal møte de som kjenner ham best,-

-for å tegne et tydelig portrett av ham.

Vi begynner i De sveitsiske alper, i Bern, hovedstaden i Sveits.

Her finner man et av de største nordkoreanske miljøene i utlandet.

Det er et diskré miljø, men deres aktiviteter har-

-lokket til seg International Con- sortium of Investigative Journalists.

Det har en historisk forklaring. Sveits er et nøytralt land,-

-medlem av FN i Genève og andre internasjonale organer.

Nordkoreanere har alltid hatt adgang til Sveits,-

-som er fredelig og respekterer privatsfæren.

Mange berømtheter har sendt barna til utdannelse i Sveits.

Det er nok derfor Kim Jong-il sendte barna sine til Sveits.

Sveitsiske dokumenter forteller om en viss herr Pak.

I 1992 søkte Nord-Koreas ambassade i Sveits-

-om visum for ham, og utplassering i Bern.

Søknaden inkluderte navn på tre barn: Chol, Hoon og Mi Hyang.

Navnene var bare litt endret, og fødselsdagene var like.

Herr Paks barn var faktisk barna til Nord-Koreas diktator Kim Jong-il.

Vi visste at barna var her. Vi kjente til deres identitet,-

men det var greit for myndighetene.

Det ble til og med sett på som en fordel.

-Hvorfor det? -For å holde kontakt med landet,-

-som hadde stengt seg ute fra resten av verden.

Familien bodde på ambassaden i et år, i en forstad til Bern.

Chol, den eldste, begynte på en internasjonal skole-

-for barn av diplomater og forretningsmenn.

Broren Hoon begynte på en offentlig skole i byen.

Han snakket tysk med klassekameratene.

Han ble regnet som en bråkmaker og en einstøing,-

-men han fikk noen sveitsiske venner og fant seg til rette på skolen.

FHV UTDANNINGSDIREKTØR, LIEBEFELD STEINHÖLZLI SKOLE

Skoleresultatene var ikke dårlige.

Iblant var de middelmådige, iblant brukbare.

Og han var veldig opptatt av sport, særlig i basketball.

Han var svært ivrig og ganske flink.

Familien Pak flyttet inn i en vanlig leilighet.

Det var bilder på eiendomsmeglerens nettside-

-som viste et vanlig middelklasse-familiehjem.

Å bo her innebar at barna kunne ha et fritt liv med vennene sine.

Iblant lærte de om sveitsisk demokrati på skolen.

De besøkte til og med parlamentet.

Han fikk venner. Noen av dem fortalte oss-

-at de ble invitert hjem til ham for å spille Game Boy og den slags.

Vi vet også at Kim Jong-un spilte basket med venner i strøket,-

-ikke nødvendigvis fra klassen, nesten hver kveld.

Og at han var en hyggelig gutt, som alle barn på hans alder.

På 1990-tallet var Kim Jong-ils privatliv en statshemmelighet.

Ingen kjente til de tre elskerinnene og barna.

Da helsen forverret seg, lurte nabo- landene på hvem som skulle overta,-

-og hva som kunne skje hvis Kim Jong-il brått forsvant.

Men innad i Kim-familien var valget tatt for lenge siden.

Eldstesønnen Kim Jong-nam var en naturlig etterfølger-

-ifølge konfutsiansk tradisjon, slik Kim Jong-il etterfulgte faren sin.

Men Kim Jong-nam hadde begått tabber,-

-deriblant en pinlig arrestasjon i Tokyo med falsk pass.

Han ville besøke Disneyland sammen med familien sin.

Andresønnen, Kim Jong-chul, utdannet i Sveits,-

-ble ansett som for bløthjertet, til og med feminin, av faren.

Kim Jong-un var yngst,-

-men også sønn av Kim Jong-ils store kjærlighet Ko Yong-hui.

Den tidligere danseren spilte en viktig rolle i maktens korridorer.

17. desember 2011. Nord-Korea var i landesorg.

Kim Jong-il, det 21. århundrets lysende sol, døde noen dager før.

Propagandaapparatet måtte arrangere begravelsesscenen.

Man skulle også vise den yngste sønnens maktovertakelse,-

-noe som var blitt bekreftet for Nord-Korea og omverdenen året før.

VICTOR CHA, FHV ASIA-SJEF I DET NASJONALE SIKKERHETSRÅD

Kim Jong-il hadde hersket,-

-eller hadde hatt en høy stilling i lang tid før han ble leder.

Han deltok i minst ti år.

Kim Jong-un kom veldig brått på. Med propagandaen-

-så gikk de tilbake i tid for å skape en historie-

-om at han var blitt opplært flere år i forveien. Men det stemte ikke

Faktum er at faren fikk det første slaget,-

-og da bekymret de seg for arverekken.

Så døde han brått, og den unge karen var ikke helt klar.

Planen var nok å gjøre ham til den neste lederen.

Men de så nok for seg det om 5-10 år, ikke om ett år.

Jeg synes at det var tydelig under begravelsen,-

-ut ifra atferden hans, at han var i sjokk og ikke klar for å overta.

Kim Jong-uns problemer hadde allerede begynt.

Så de gamle generalene rundt kisten på den unge lederen i et godt lys?

Kim Il-sung, landets grunnlegger, baserte seg på-

-at han ledet geriljahæren mot japanerne under Andre verdenskrig.

Kim Jong-il var regimets nestkommanderende i ca 15 år,-

og tok så makten etter 50 år.

Kim Jong-un var bare 26 år gammel, uten erfaring eller renommé.

For å beholde makten, foretok han en uhyrlig utrenskning.

Regimet måtte representeres av en ny generasjon.

Kim Jong-un må få kontakt med mennesker-

-som husker den store hungersnøden fra barndommen.

Det blir nok vanskeligere å bevare solidaritet mellom eliten og lederen-

-enn det var for de to tidligere regimene.

Det kan bli anstrengt.

Maktstrukturen baseres på ulike interesser og skrekk.

Det er trolig mye interne utskiftninger.

For etter at Kim Jong-un tok makten, virket det åpenbart-

-at han prøvde fjerne forretningskonsesjoner-

-og politisk makt fra militæret, som faren hadde gitt dem...

Faren hadde en "militæret først"-politikk.

...og overføre det til partiet, for å jevne ut makten mellom dem.

Alle generalene som gikk sammen med Kim Jong-un-

-ved siden av likbilen i begravelsesfølget, er borte nå.

Ingen gjenstår. Så han utslettet en gruppe for å hente inn en ny gruppe.

Utrenskningens mest fremtredende offer var onkelen Jang Song-thaek,-

gift med Kim Jong-ils søster.

Siden 1970-tallet hadde han vært nær maktens sentrum.

Brødrene var mektige generaler.

Han hadde hatt en rekke viktige stillinger i militæret og økonomien.

Da Kim Jong-ils helse ble et problem, var han en mulig etterfølger,-

-eller i hvert fall regent for diktatorens unge sønn.

Etter to år besluttet Kim Jong-un at lærlingperioden var slutt,-

-og fikk onkelen henrettet, samt de fleste av hans nære slektninger.

For oss var Jang Song-thaek en svært kompetent mann.

Jeg jobbet med ham. Han var morsom og snill mot sine underordnede.

Han tok godt vare på oss og jobbet hardt.

Nyheten om hans arrestasjon og påfølgende henrettelse-

-kom overraskende på mange som har studert det landet.

Men det mest overraskende var den skriftlige kunngjøringen-

-som forklarte hvorfor han var blitt drept.

Før skjedde den slags i Nord-Korea i all stillhet.

Det er "bilulykker" eller "sykdom", og det blir ikke forklart.

Men nå fikk vi en veldig tydelig forklaring,-

-som på mange måter blottla svakheter i Nord-Korea.

Jang Song-thaek ble anklaget for å forsøke å styrte regimet.

Det var en stilltiende innrømmelse av en maktkamp.

Han ble også anklaget for å være en utro ektemann og korrupt kommunist.

Ryktene om hans forkjærlighet for unge piker ble bekreftet av pressen.

KIM YEON SOON LÆRER, SEOUL

Jang Song-thaeks offentlige henrettelse var skadelig for regimet.

Nord-Korea er et konfutsiansk land, der respekt for de eldre er viktig.

Å myrde onkelen kunne skade folks lojalitet overfor Kim Jong-un,-

snarere enn å befeste makten hans.

De i eliten som mister respekt for lederen, kan vende seg vekk fra ham.

For at maktovertakelsen skulle lykkes,-

-valgte Kim Jong-un å bruke skrekk mot regimets gamle garde.

Så konsentrerte han nøkkelstillingene og omga seg med lojale personer.

20 millioner koreanere bor i Seoul, Sør-Koreas hovedstad.

20 millioner som er mer opptatt av egen suksess enn av Kim Jong-un.

Men ved nærmere ettersyn ser man at hele byen er klar for krig.

Et underjordisk nettverk ble tenkt som tilfluktsrom mot et angrep.

Men folk ser ikke lenger gassmaskene og nødrasjonene,-

-som det er stadig færre av i T-banestasjonene.

Grensen til Nord-Korea er bare 30 km unna.

En demilitarisert sone, 2 km bred,-

-med flere hundre tusen soldater på hver side.

Seoul er innenfor artillerirekkevidde.

Soldatene i sør ser innbyggere i landsbyene nord.

I motsetning til faren inspiserer Kim Jong-un fremskutte stillinger,-

-som er den største trusselen mot Seoul.

Den største forskjellen tidlig i Kim Jong-un-æraen-

-var at han var mye mer krigersk enn Kim Jong-il.

Det var særlig merkbart innen hans militære politikk.

Det var veldig offentlig. Han prøvde ikke å skjule det.

Han fremhevet operasjoner beregnet på en potensiell konflikt med Sør-Korea.

Han økte beredskapen til de væpnede styrkene.

Det ble illustrert med trening og øvelser-

som nordkoreanerne måtte gjennom.

Kim Jong-un viste seg først i propagandaen et år før farens død.

Han ble utnevnt til general, for å vise at han var i maktens sentrum.

I Nord-Korea innebærer makt først og fremst hæren.

Han ble utnevnt til general-

-i folkeforsamlingen mens de holdt på med overgangen,-

-men har ingen erfaring, så vidt vi vet.

Ifølge propagandaen er han artilleriekspert.

De prøver å skape en myte rundt ham for å vise at han er en stor kriger.

Og jeg kan tenke meg at militæret i Nord-Korea ikke liker det.

En ung fyr uten erfaring blir plutselig utnevnt til general,-

-og blir regnet for å være i militærets toppledelse.

Nord-Koreas hær består av 1 million soldater og 6 millioner reservister.

Inspeksjoner av alle avdelinger er en daglig plikt for Den store leder.

Men tusenvis av stridsvogner og hundrevis av fly fra sovjettiden-

er nesten helt utrangerte.

JOSEPH DETRANI, TIDLIGERE DIREKTØR FOR OPERASJONER I ØST-ASIA

Pyongyang og Seoul er 150 km fra hverandre. 30 km til grensen.

Man trenger ikke avanserte konvensjonelle våpen,-

-men store styrketall og rakettartilleri.

I løpet av 90 minutter kan det få katastrofalt utfall.

Og det er et asymmetrisk element.

Vi ser på militæret med konvensjonelle våpen.

Men de har prioritert missil- og kjernevåpenprogrammet.

Man har også asymmetrisk krigføring, som cyberkrigføring og annet.

Og masseødeleggelsesvåpen. Ikke bare atomvåpen,-