The Diary (El diario)

Nelson.

Ikke gå din vei, Vera.

Nei da.

Nelson.

Nelson.

Vera?

Vera. Vennen.

Han sluttet å klynke.

La oss leke med Nelson.

Vera?

Ingen valp.

Og ikke kall ham Nelson mer, er du snill.

Greit.

Tja...

Frokosten er klar, vennen.

Har du pakket sakene dine til skolen?

Ja, alt er klart.

Hva er det til frokost?

The Diary

Vera, sakene dine!

Du tok ikke engang ranselen.

Unnskyld.

Ikke åpne kjøleskapet hvis lysene streiker, jenta mi.

Vi ble enige i går.

Men jeg er sulten!

Hva skal du lage til meg?

Pizza.

Pizza?

To kvelder på rad? Glem det.

Greit, pizza og salat.

Pizza, salat, bad og ingen mobil,

eller salat, mobil, bad og ingen pizza?

Jeg foretrekker pizza.

Smart jente.

- Gå og ta et bad, da. - Ja vel.

Hei, Victor.

- Si fra når du er ferdig, vennen. - Greit.

Jeg prøvde å ringe deg

for å fortelle hvordan det går med Vera i timene.

Carlos sier det går framover.

Hun snakker mye mer, og tilpasser seg godt til sitt nye liv.

Hun liker det nye huset, og det gjør meg veldig glad.

Men...

Du vet dette allerede. Problemet er stadig Mariana.

Hun kommer ikke overens med henne.

Jeg burde ikke måtte spørre, men...

Beskytt forholdet ditt til Vera.

Og si det til Carlos også, så vi er enige.

Hva annet?

Ingenting.

Sées snart.

Jeg er ferdig, mamma!

JEG ER OPPTATT. RINGER DEG SENERE

NEVNTE HUN HUNDEN?

HVOR MANGE TIMER IGJEN?

Jeg velger det tredje alternativet.

- Vet du hva det er? - Nei.

Jeg elsker deg

til uendeligheten og tilbake.

- Er det ingen slutt? - Ingen slutt.

Hva om vi legger oss til å sove

og tar hvalene i morgen?

Avtale?

God natt.

Vera.

Vera, gå og legg deg igjen.

Vera?

Jeg skjønner det,

men kisten er ikke vår.

De tidligere eierne må ha glemt den,

og når de husker, vil de ha den tilbake.

Greit. Ring meg. Takk.

En siste ting. Lysene svikter fortsatt.

Kan du sende noen hit?

Takk.

Ha det.

Victor er her.

Slipp ham inn, Pedro.

Greit.

Takk.

Vennen!

Faren din er her!

Vera?

Hei.

Pakket klær og to pysjer til henne.

Og Fanti?

- Fanti. - Fanti.

Å, Fanti. Vera!

Vi ønsker ikke forrige ukes oppstyr.

Nei, det gjør vi ikke. Hun tar den med.

- Pappa! - Jenta mi!

Kom hit.

- Kom hit. - Jeg kommer.

Se hva jeg laget til deg.

- Til meg? - Ja.

Det er fantastisk. Takk.

Er du klar for en utrolig helg?

Kjempeklar.

Ja vel? Først skal vi...

Hestene.

Først skal vi gjøre ferdig rommet ditt.

Ja vel, men bare du og jeg.

Ja, og Mariana hjelper oss litt.

Mariana...

Da er det best jeg blir.

- Hva? - Jeg blir hos mamma.

Husk avtalen vår.

Men, mamma, alt er en avtale!

Du sa at vi skulle være alene i helgen,

og at vi skulle besøke hestene.

- Hvorfor lyver du? - Planer endrer seg.

Planer endrer seg, vennen.

Dessuten endrer de kloke planer, ikke sant?

Kom, vennen.

Ha det hyggelig.

Vet du hva? Du kan velge en film i kveld,

og imens kan jeg lage popkorn.

- Greit? - Du...

Du tvinger dem sammen overalt. Kan du ikke være uten Mariana i én dag?

Bare ikke lyv til henne.

Jeg lyver ikke.

Og ikke glem å ringe Carlos.

Det skal jeg...

Når jeg kan.

Si ha det til mamma.

"Ha det, mamma."

Hallo?

Vet du hvem sin den er?

Men den må tilhøre noen.

Ja.

Da gjør jeg det.

Ha det.

MEDISINEN UTVIDER SMERTETERSKELEN UNDER TORTUR

JEG ER OVERRASKET OVER MOTSTANDEN FRA FRYKT FOR DØDEN

JEG KJENNER IGJEN UTTRYKKET AV Å VITE AT MAN MISTER KONTROLLEN

UKE 9 SISTE STADIUM

SISTE STADIUM

HJERNEN MOTSTÅR, MEN IKKE KROPPEN

DØDSTIDSPUNKT! 03.34

Ja?

Alt er i orden.

Hva?

Du kan ikke sammenligne deg med en åtteåring.

Hva skjedde? Hvordan går det?

Hei, vennen. Det går bra med henne.

- Og hånden? - Alt i orden.

Legen holder på å sy henne.

- Det var et rent kutt. - Rent?

Ja, jeg er så lei for det.

Det var bare et øyeblikk.

Jeg snudde meg mot kjøleskapet, og så...

Var hun ikke med deg?

Nei.

Hun var med meg fordi vi skulle lage lunsj sammen.

- Jeg la vekk alle knivene. - Ikke alle.

Olga.

- Hun sa hun la dem vekk. - Beklager.

Kan du hente litt vann til oss?

Slapp av. Uhell skjer.

Hun har skadet seg noen ganger med meg også.

Ja, men nok til å ende opp på sykehus?

Nei.

Hva skjedde?

Jeg vet ærlig talt ikke.

Det er uklart.

Jeg skulle begynne å lage mat,

og hun sa at hun ville skjære løken.

Jeg sa at det var for farlig og ba henne legge vekk kniven.

Men det gjorde hun ikke?

Nei.

Jeg gikk til henne, tok kniven og la den i skuffen.

Snudde meg mot kjøleskapet

og snudde meg tilbake,

og hun skar seg.

Så hun tok den og skar seg selv?

Helt uten videre?

Vera Rodríguez Chavarria.

Gjorde hun det med vilje?

Jeg vet ikke.

Nei, sikkert ikke.

Nei, selvsagt ikke.

- God dag. Jeg er dr. Mendiola. - Hallo.

Bli med meg.

Barn kan være rastløse, og de har ikke mye tålmodighet,

men det er viktig at hun ikke belaster hånden.

Ingen skriving eller tegning. Få henne til å spise med venstre hånd.

Ta henne med til fastlegen om tre dager.

Greit.

- Takk. - Selv takk. Unnskyld meg.

Hun vil bli med meg, men kan ikke.

- Hun kan ikke komme hjem. - Hvorfor ikke?

Det er en sterk lukt der. En gasslekkasje jeg ikke fikk fikset,

og siden jeg måtte dra på sykehuset...

Ingen kan nok hjelpe meg nå.

Jeg kan hjelpe.

Hva trenger du?

Tja...

Et sted å overnatte.

Du kan overnatte hos oss om du vil.

Ikke noe problem.