Curiosa

Hvorfor ser du ikke på meg? Se på meg.

Er du sjenert?

Sånn, ja.

Stille.

Vær deg selv. Vær selvsikker.

Det er snart over.

Det er bra.

Veldig bra.

Hei, Pierre.

Kuriosa: Erotisk objekt, bok eller fotografi

Det var lenge siden sist.

Alt for lenge. Jeg har savnet deg

Stilig som alltid.

Hei, Pierre. Hvordan går det?

- Tenk hvis vi var blonde. - Da hadde de forgudet oss.

- Hvem la påskeliljene der? - Blomster elsker sitt eget speilbilde.

- Litt som deg, kjære søster. - Loulouse!

Slutt nå, du vet at Loulouse er som en kaktus.

- Så hva er jeg, da? - Du?

En rosenknopp.

Klar til å blomstre.

- Det er på tide. - Rolig, Hélène.

- Henri elsker å holde på i hagen. - Grønne fingre?

- Pierre? - Jeg tror det.

- Han må dyrke i hagen. - Skuespillet er ikke myntet på Dem.

Jeg beklager at jeg ikke ba om faraos tillatelse.

- Men innrøm at det er fristende. - Vi ses senere.

- Kan han lukte med alt nesehåret? - Ansiktshår kiler.

Ja vel? Har du allerede kysset noen?

Bare barten til pappa.

Pierre...

- Blir De til te, Jean? - Ja visst.

- Får ikke jeg et kyss? - Du får alt du vil ha.

Alt du vil ha.

For en lykkelig kommende ektemann.

Pierre...

Jenter, la Pierre være i fred.

- Han har vokst fra barnslighetene deres. - Jeg liker dem.

Du er uforbederlig.

Henri, skriver du på en diktsamling?

- Å ja. - Les noe.

- Med glede. - Jeg er lutter øre.

Hegre i myr eller svane i elv

Være seg om våren blomstrer eller høsten regner

har pilene mine gjennomboret hver time

- Tiden har plukket - ...alle dens fjær

Yppige bryster, like nakne som en mors

- Deres silkeaktige forråd - ...ligger der på gulvet

Og naken

Med en istykkerrevet kjole på skeive

- Sånn var det ikke! - Ikke i det hele tatt.

Jeg kunne det utenat!

Unnskyld meg.

Vi ugifte jenter gjør oss alltid til.

Som et hus man ikke kan leie, og som venter på kjøpere.

Be Antonine om å servere te.

Vi kan få besøk, men ikke i hver etasje.

Ikke våg å forestille deg henne avkledd.

Marie, vent på meg!

Antonine trenger hjelp.

Min kjære Henri, jeg er forelsket i Marie.

Den eneste måten å redde henne fra denne unødvendige rivaliseringen

er å fortelle henne om denne doble kjærligheten.

Din venn, Pierre

Du er søt, veldig søt.

Han er snill. Han kommer til å være forsiktig med deg.

- Jeg liker ham. - Det er en god start.

Marie?

Kom, er du snill.

Jeg ville bare vite hvordan du har det.

- Du er jo vennen min. - Vennen din?

Etter at du med telegram forteller meg om en livsviktig avgjørelse?

Jeg er forelsket i Marie. Hva er problemet?

Vi var enige, men jeg grep bare sjansen fordi du ikke handlet.

- Usportslig. - Min kjærlighet er sterkere enn din.

- Du løy. - Jeg var desperat.

- Nok til å skuffe en venn? - Ja.

Nok til å skuffe bestevennen min.

Jeg elsker henne hemningsløst.

Hvordan skal du komme deg ut av dette? Jeg må innrømme at du klarer deg bra.

Kjærligheten... Så du tror altså på den?

For meg er kjærlighet sansenes tilfredsstillelse.

Da har du aldri elsket.

Kjærlighet, Henri,

er en nybarbert liten mus, vasket og parfymert fra topp til tå,

klar for andre leker, hvis man ber. Rund, fast og solid.

Ekstremt trang og deilig saftig.

Sjokkerer jeg deg?

Det var vel tanken.

Jeg begynte å bli bekymret.

Nå?

Hvordan var stykket?

Sardou kom på en smart tittel: "Vi skiller oss!"

Teateret var fullt av kvinner!

Jeg bød søstrene mine på is. Nå har jeg ingen penger igjen.

- Jeg så en hatt som jeg ikke har råd til. - Men Marie...

Kvinner går ikke alene på kafé.

Bortsett fra kurtiser.

"Nybarbert mus..."

Henri? Hva er det?

Jeg møtte Pierre.

Er han tilbake?

Og ikke alene. Han tok med seg en algerisk kvinne i bagasjen.

En bedårende jente har jeg hørt.

Han påstår at hun er hans muse. Det virker som han er fortryllet.

Han kan ikke slutte å fotografere henne.

- Madame. - Monsieur.

- God dag. - God kveld.

- Til meg? - Vær så god.

Din tur.

Fin positur.

Forsiktig, den er skjør.

Første akt.

- Igjen. Klar? - Klar.

- Liker du det? - Jeg elsker det!

- Mer! - Igjen.

Skynd deg nå, Jean!

Klar.

- Ja? - Er Pierre her?

- Han jobber og vil ikke bli forstyrret. - Jeg er vant med det.

Marie.

Henri sa at du var tilbake med...

Zohra Ben Brahim.

Hun er søt.

La meg presentere Marie de Heredia. De Régnier! Beklager, jeg er ikke vant.

Så rart å kalle deg det.

Det er fint her.

Det mangler blomster. Be en av de lokale kjøpe påskeliljer.

Jeg så noen fine på markedet.

Du liker vel påskeliljer, Pierre?

Er du sjalu?

Fotograferer du henne med denne?

Det var deg jeg ville ha.

Jeg var rasende over at han stjal deg.

Må det aldri inntreffe en høstkveld...

Sparte du deg for meg?

- Må det aldri inntreffe en høstkveld... - Når jeg omfavner deg her...

...ikke skjenker deg...

...din jomfrudoms gull, myrra og røkelse.

Og Afrodites blod.

Og Afrodites blod.

Og Letos blod

Det holder.

Kan jeg se?

- Interesserer du deg for politikk nå? - Jeg vil lære meg.

Jeg lager avtaler med en innsender.

Kodenavn: MLH.

Initialene på navnene dine: Marie, Louise, Hélène.

Veldig interessant.

Pierre, jeg vil bli fotografert i moralsk utfordrende positurer.

Kom inn, Marie!

Så du vil bli fotografert?

Det føles som å være i et studio.

- Skal jeg sitte her? - Ha på hatten.

Først skal jeg ta et portrett av deg.

Som en fremmed jeg har sett på gaten.

Sett deg.

Marie, du må sitte stille.

Forestill deg at du er et eple. Flytter epler på seg?

Snu hodet til høyre.

Senk haken.

Veldig bra.

- Litt mindre. Konsentrer deg. - Jeg er konsentrert.

Ta av deg hatten.

Jeg kan ikke bli mannen din, så jeg skal være elskeren din.

Jeg skal lære deg laster som du knapt kan forestille deg.

Du skal skrive til meg og beskrive nytelsen din. Er vi enige?

Det er meg du elsker, ikke sant?

Elsker?

Dette er bare for å kunne le.

Eller gråte.

Jeg skal kalle deg "Fluen",

for ditt bevingede svarte hår, så langt, så fint, så blått,

og de gylne sirklene rundt pupillene dine

i dine øynes dype skygge.

Vi har til og med installert "vannklosetter".

Kjærlighetsbrevene kommer nå til å flyte rundt med dritten.

- Der er du jo. - Pierre! Er du her?

- Tilbake fra reisen min. - Du er sen.

Jeg var sammen med elskeren min. Han nektet å slippe meg.

Ser du? Hun har humoren i behold.

Vel, Pierre... Hvordan var reisen din?

Så fantastisk at du gikk glipp av bryllupet vårt.

Det er Maries måte å si at vi savnet deg.

Vi er hjemmekjære.

Hverdagens enkle gleder med Marie gjør meg så glad.

Hverdagen er kjedelig.

Fortell oss om reisen din. Det er mer underholdende.

Det er umulig å oppsummere. Inntrykk, farger, bilder.

Jeg hadde villet fotografere alt.

- Han er knyttet til sin Kodak. - En Kodak?

Vi tok også bilder.

Er du snill og henter dem?

Gjerne.

- Du er gal. - Kan jeg komme til atelieret?

Jeg lover å oppføre meg.

- Lover du å gjøre som jeg sier? - Alt du vil.

Her er det.

Da skal vi se...

Hele familien var med.