A Christmas Carol

Gamle Marley var død som en sild.

Det må man ha helt klart for seg.

Ellers kan man ikke trekke noe godt ut av denne historien.

God jul!

- Det er sju år siden. -Unnskyld?

Mr. Marley døde for sju år siden i dag.

Utfør det arbeidet som jeg betaler deg så rundhåndet for.

- Mr. Cratchit! -Ilden slukner snart, Mr. Scrooge.

Kom hit.

- Hva er dette? -En skjorte.

- Og dette? -En vest.

- Og dette? -En jakke.

Klær... En oppfinnelse, som beskytter mot kulde.

Når man først har anskaffet dem, kan de brukes på ubestemt tid.

Kull brenner.

Kull er flyktig, og kull er dyrt.

Det skal ikke brennes mer kull her i dag. Er det forstått?

- Ja, sir. -Fortsett...

Ellers blir jeg tvunget til å si deg opp.

Ja, sir.

- God jul, Bob Cratchit. -I like måte, Mr. Fred.

God jul, onkel.

Jeg sa: "God jul, onkel."

- Humbug. -Er julen humbug, onkel?

- Det kan du ikke mene. -Det gjør jeg.

Julen handler kun om å kjøpe ting-

-man verken har bruk for eller penger til.

Man oppdager at man er blitt et år eldre, men ikke noe rikere.

Hvis jeg fikk bestemme, ville alle tullinger som sier "god jul"-

-bli kokt i sin egen pudding-

-og begravd med en kristtorn i hjertet.

Nei... Du feirer jul som du vil, og jeg feirer jul som jeg vil.

- Men du feirer den ikke. -Så la meg unngå den!

Det er ikke til gagn for noe eller noen.

Jeg har hatt gagn av mange ting som ikke gir fortjeneste.

Julen er en av dem. Jeg har alltid betraktet julen-

-som en tid som står i gledens, tilgivelsens og veldedighetens tegn.

En tid hvor alle-

-åpner sine lukkede hjerter for sine medmennesker.

Selv om den aldri har gitt meg verken gull eller sølv-

-mener jeg at jeg har hatt godt av den.

Gud velsigne den.

Jeg vil ikke høre en lyd fra deg.

Ellers får du en oppsigelse i julegave.

Du har ordet i din makt. Du burde gå inn i politikken.

Ikke vær sint, onkel. Kom og spis hos oss i morgen.

Hva?! Jeg vil heller brenne i helvete.

Det ville glede meg stort... og min kone også.

Ja, din kone... Jeg har hørt at hun ikke hadde noen medgift.

Jeg elsker henne. Og hun elsker meg.

Elsker... Farvel, nevø.

Jeg vil ikke ha noe av deg. Jeg forlanger ikke noe av deg.

- Hvorfor kan vi ikke være venner? -Du kaster bort tiden min.

Det er trist at du er så sta.

Vi har da ikke noe utestående med hverandre.

Så jeg later som ingenting og ønsker deg en god jul.

- Farvel. -Og et godt nytt år.

- Hvordan går det med familien? -Bare bra, takk.

- Hils dem så mye fra meg. -Det skal jeg. Takk.

- Og god jul. -Idiot.

Og nå kommer jeg til og med for sent.

Jeg går på børsen.

Du lukker ikke et sekund for tidlig.

Du vil vel ha fri hele dagen i morgen?

- Hvis det passer... -Det gjør det ikke.

Hvis jeg trakk deg i lønn, ville du føle deg dårlig behandlet.

Men det gjelder ikke for meg, og jeg betaler en daglønn for ingenting.

Det er bare jul én gang i året.

Dårlig unnskyldning for å stjele fra andre hver 25. desember.

Greit, det kan vel ikke gjøres annerledes.

Men du møter desto tidligere i overmorgen.

Ja, sir. Og god jul.

Humbug!

- God jul, Mr. Scrooge. -Du skal ikke stå her og tigge.

Jeg heter Tim. Tim Cratchit. Jeg venter på faren min.

Tim Cratchit? Da kommer du til å vente lenge.

- Takk. -Humbug!

Gjør plass! Flytt dere!

God jul.

- Vi trodde ikke du ville dukke opp. -Vi skal stenge snart.

- Nå er jeg her. -Jeg sa han ville ombestemme seg.

- Du har rett. -Aksepterer du tilbudet vårt?

- Prisen har steget. -Det kan du ikke mene.

Dere må betale det jeg forlanger, pluss fem prosent for forsinkelsen.

- Du får aldri solgt kornet. -Det er min sak.

Brødet blir dyrere, og det rammer de fattige.

- Så kjøp korn et annet sted. -Vent et øyeblikk.

Vi kjøper kornet til den prisen du nevnte i går.

Nei. I morgen legger jeg på fem prosent til.

- Det er ikke fair! -Nei, men det er forretninger.

Dere skal få et øyeblikks betenkningstid.

- Greit, Scrooge. Vi slår til. -Glimrende, mine herrer.

Sørg for at hele beløpet blir betalt til min assistent.

Jeg leverer ikke varene før jeg har pengene i hånden.

- Mr. Scrooge, antar jeg. -Ja.

- Du kjenner oss ikke. -Nei, heldigvis.

Jeg heter Poole. Dette er Hacking. La meg forklare nærmere...

På denne tiden av året bør de av oss som har midler-

-gi et bidrag til de fattige som har det så grusomt nå.

Ber du om penger?

Mange hundre tusen mangler det aller nødvendigste.

Fins det ikke fengsler?

- Er arbeidsleirene åpne? -Ja, dessverre.

- Er fattighusene i full vigør? -De har det veldig travelt.

Jeg var redd for at de var blitt stengt.

Vi vil skaffe midler for å gi de fattige mat, drikke og varme.

- Hva ønsker du å bidra med? -Ingenting.

- Vil du være anonym? -Jeg vil være i fred, siden du spør.

Jeg unner meg ingenting selv, og har ikke råd til å hjelpe latsabber.

Jeg betaler skatt til de offentlige institusjoner. Det er allerede nok.

- De fattige må henvende seg der. -Mange vil heller dø.

Så syns jeg de skulle dø, så vi kan få bukt med overbefolkningen.

- Det mener du vel ikke? -Jo. Nå vil jeg gjerne gå. Far vel.

-Far! -Tim!

- Du må være frossen. -Nå har jeg det fint.

Kan vi gå forbi Corn Hill og se barna leke i snøen?

Jeg har fri hele dagen i morgen.

Da skal familien være sammen hele dagen.

Hurra for julen! Den beste dagen i hele året!

- Se. -De har det så gøy, far.

En vakker dag kommer du til å leke med de andre barna.

Jeg blir sterkere for hver dag som går.

- Nå må vi dra hjem. Mor venter. -Ja, vi må dra hjem nå.

Scrooge.

Ebenezer Scrooge.

Hvem roper på meg?

Er det noen som roper på meg?

Marley?

Scrooge.

Humbug!

Det er humbug! Jeg nekter å tro det!

Hva vil du?

- Mye. -Hvem er du?

Spør hvem jeg var.

En latterlig unnskyldning for et spøkelse. Hvem var du?

Da jeg levde, var jeg din kompanjong, Jacob Marley.

- Kan du sette deg ned? -Ja.

Så sett deg ned, da.

- Du tror ikke på meg. -Nei.

Hvilke bevis på min eksistens krever du foruten dine sanser?

Hvorfor tviler du på sansene dine?

De blir lett påvirket. Selv av litt magepine.

Du kan være et stykke fordervet kjøtt, en bit av en rå potet.

Du er snarere dårlig føde enn en av de døde. Humbug!

Vis nåde! Grusomme spøkelse, hvorfor plager du meg?

Tror du på meg eller ikke med din jordiske forstand?!

Det gjør jeg! Det må jeg! Men hvorfor oppsøker du meg?

Det kreves av alle mennesker at hans ånd skal vandre-

-blant hans medmennesker og reise langt og vidt.

Skjer det ikke i livet, dømmes ånden til det etter døden.

Den er dømt til å vandre i verden og se det som den ikke kan ta del i...

...men som den kunne ha tatt del i-

og funnet lykke i!

Du er lenket. Hvorfor?

Jeg bærer den lenken som jeg smidde i livet.

Jeg lagde den ledd for ledd-

yard for yard.

Syns du den er underlig? Eller kjenner du igjen målene-

-på den lenken som du selv bærer?

Den var like stor, diger-

-og lang som denne for sju juler siden.

Du har jobbet på den siden det. Det er en mektig lenke!

Jeg ser ingen lenke.

Min var usynlig til den dagen jeg døde.

Det er din også.

Fortell meg mer. Si noe beroligende.

Det kan jeg ikke.

Min ånd-

-beveget seg aldri utenfor vårt kontors fire vegger.

I livet dro aldri ånden min forbi de snevre grensene-

i vårt usle pengeveksler-hull!

Nei. Du hadde alltid nese for forretninger.

Forretninger?! Mennesker var mine forretninger.

Allmennhetens velferd var mine forretninger.

Veldedighet, barmhjertighet, overbærenhet og godhet!

Jobben min var bare en dråpe vann-

-i forretningenes utstrakte hav.

Jeg har vondt av deg, Jacob. Kan jeg gjøre noe for deg?

For meg? Nei.

Det er for sent.

Men jeg er kommet for din skyld-

Ebenezer.

Du har alltid vært en god venn.

Som en del av straffen min-

-er jeg blitt pålagt å advare deg.

For å gi deg håp og mulighet til å unngå min skjebne-

-blir du hjemsøkt av tre ånder.

Skal det gi meg mulighet og håp? Da vil jeg helst slippe.

Den første kommer i kveld... når klokken slår ett.

Kan de ikke komme på samme tid og få det overstått?

Den neste kommer på slaget to.

Den tredje, som er mer uregjerlig, kommer når det passer ham.

Ikke se på meg lenger. Prøv heller å huske-

det som har skjedd mellom oss.

Humbug!

Det må ha vært noe som jeg har spist.

Ett...

Hva var det Marley sa?

Ingenting.

Det var bare en drøm.