Plan A

Sett at jeg fortalte deg at noen hadde drept hele familien din.

Se det for deg.

Brødrene dine, søstrene dine.

Foreldrene dine.

Ungene dine.

Alle drept, helt uten grunn.

Og så spør du deg selv:

Hva ville du gjort?

TYSKLAND 1945

Mor, det står en mann ute.

Gå og hent far. Skynd deg.

Far, det står en mann ute.

Enda en tigger? Har han tatt noe fra hagen?

Max, er det deg?

Godt å se deg igjen.

Ruth og Benjamin.

Har de kommet tilbake? Er de her?

Har noen som helst...?

Hvorfor røpet du oss?

Huset er mitt nå.

Hvor sendte de dem?

Forsvinn fra eiendommen min.

Selv om krigen er slutt, kan vi fortsatt drepe jøder.

BASERT PÅ EN SANN HISTORIE

De døde lar deg ikke få ro...

Men hvis du ikke er en av dem, må du ha gjort noe godt i livet.

Eller noe veldig, veldig galt.

Alle er døde. Alle sammen. Men ikke jeg, ikke Avraham.

Vi du høre en hemmelighet?

Jeg har ham her. Døden.

Jeg fanget døden i leiren en kveld.

Han ville ta meg. Jeg kunne høre ham puste meg i øret.

Men han ante ikke hvem han hadde med å gjøre.

Jeg bråsnudde og fanget ham i posen.

Du kan fortsatt høre ham puste inni her.

Og nå kan ingen drepe meg!

Hold kjeft, gamle tufs!

Dette var synagogen vår.

Jeg ble gift her, og holdt min sønnsbris her.

Vi må ut av dette landet.

Jeg har hørt om en flyktningeleir med mange jøder ved Tarvisio.

Derfra blir de sendt til Palestina, Israels land.

Hvis familien din lever ennå, er det der de der.

Bli med meg.

Stans. Stans!

Kjøtt.

- Avraham. - Noen koker kjøtt.

- Vent. - Jeg har jo sagt at jeg ikke kan dø.

Avraham, vent!

- Vent. - De har mat.

Avraham.

Avraham!

Vær så snill...

Ingen fare.

Alt i orden.

Vi er Den jødiske brigaden i britenes hær. Vi gjør deg ikke noe.

- Max! - Kom tilbake.

Jeg redder deg.

Snart er vi i Tarvisio. Kanskje du får nytt om familien der.

- Takk. - Michael.

Jeg tar kommando over de ferskingene. Og den klovnen der...

...har kommandoen over oss.

Vi er fra Palestina. Da britene fikk oss hit, var krigen stort sett slutt.

Britene liker å drikke te og sove.

Og når de gjør det, kan vi gjøre akkurat som vi vil.

Hvem gjorde det?

Sprø jøder.

Kom igjen, opp med farten. Vi har ikke hele dagen.

La meg hjelpe deg. Sett foten her.

Hør her. Flyktningeleiren er der borte.

Snart vil du være i Palestina med ditt eget folk. Du får et nytt liv.

Jeg må finne min sønn og kone først. Ruth og Benjamin.

Kan du hjelpe meg, vær så snill?

De må være her et sted. Har ikke britene en liste?

Jeg kan ikke gjøre stort. Beklager.

Lykke til.

Max, de har ordentlige senger her. Se der, i teltet.

Jeg kan lukte mat. Det er helt utrolig.

Hjemme hørte vi rykter om dødsleirene.

Men vi trodde ikke det var sant.

Vi skulle gjort noe. Vi skulle hjulpet dere.

Men vi gjorde ingenting.

Ta på deg sko.

Du må se dette.

Vi vil du skal gi oss alle detaljer.

Rang, adresser, datoer, steder.

- Noe nytt? - Jeg har ikke gjort noe.

Jeg har ikke drept noen.

- Du bare fylte ut skjemaer? - Ja, jeg jobbet på kontor.

Gi oss navnene. Rang, adresser, datoer, steder.

- Nei. Dere dreper meg etterpå. - Det er nesten daggry.

Han må bekrefte kildene våre.

La oss få det gjort.

- Vær så snill. Nåde! Jeg har barn! - Hvor mange?

- Hva? - Gi deg.

Spør ham om barna. Snakk til ham om familien.

Okay, vi tar det pent og rolig.

Gjør som vi sier, så skal nok dette gå bra.

Gi oss opplysningene, og så får du se familien igjen.

- Hvor mange barn har du? - Tre.

Men jeg har ikke sett dem på lenge. Jeg savner dem sånn.

- Hva heter de? - Franz, Heinrich og Lise.

Er hun den yngste? Se på meg.

Dette skal gå bra.

Løs tauet.

Menash.

Bernhard, Peter.

Bernhard, Peter, SS-Sturmscharführer.

Han gjemmer seg ikke langt herfra. To hus fra sentrum.

- Paul Heller. - Paul Heller...

Det er håp.

Gir du noen den minste følelse av håp, gjør de alt.

Oberstløytnant Arnulf Karl begikk selvmord forrige måned.

- Det er alt jeg vet. - Greit. Menash.

Josef Krauss, vi finner deg skyldig i delaktighet i drap -

på uskyldige menn, kvinner og barn.

- Våre brødre og søstre. - Jeg gjorde som dere sa!

- Vi dømmer deg hermed til døden. - Dere lovte å slippe meg fri.

Jeg ga dere alle navnene!

Takk. Jeg ville du skulle se det før du dro.

- Hva gjør dere med listen? - Vi har ingen liste.

Max. En konvoi kjører herfra i morgen.

Jeg sørger for at du kommer med.

Hvor er de?

Bare si det.

Naboene... De låste oss inne på rådhuset i tre dager.

Ruth var der sammen med meg.

Etter tre dager kom soldatene og førte oss inn i skogen.

De tvang oss til å grave.

Da vi var ferdige, stilte de oss opp langs grøften.

Da de gikk tom for patroner, brukte de kniv.

Da de ble slitne, begravde de oss bare levende.

Sist jeg så Ruth, holdt hun Benjamin i favnen. Beskyttet ham.

Jeg klarte å flykte lenger inn i skogen.

Jeg hørte at neste dag beveget jorden seg ennå.

Noen av dem levde fortsatt, men etter en stund holdt det opp.

Jeg er så lei for det... Jeg er så lei for det.

Kom. Gi meg hånden.

Fort.

Kom igjen. Fort.

Hva gjør du? Kom igjen.

- Jeg kan ikke. - Hva?

Denne jorden er forbannet, gjennomvåt av vårt blod.

- Du må begynne et nytt liv. - Jeg kan ikke.

Bli med. Kom igjen.

Vent.

Jeg trenger den ikke der jeg skal. Ikke åpne den, da tar den sjelen din.

Hold den alltid lukket.

Sånn.

- Kjør. - Kom igjen. Skynd dere.

- Hvorfor er du ikke i lastebilen? - Den listen...

Hør her. Aldri snakk om den igjen.

Da kan vi alle bli kastet i fengsel.

Jeg kjenner de på listen, og vet hvordan de tenker.

- Jeg kan hjelpe dere. - Vi trenger deg i Palestina.

Jeg vil ha hevn.

Jeg fortjener det. Michael, jeg fortjener det.

Alt du ser er hemmelig. Britene må ikke få vite noe.

Vi har to regler. 1: Vi gjør ikke noe med familien i nærheten.

2: Mistanken må bygge på to kilder.

Vi er fra militærpolitiet. Jeg må be deg bli med.

Menash.

- Et brannsår. - Samme sted som SS-tatoveringen.

- For et tilfelle. - Jødesv...

Vi finner deg medskyldig i drap på uskyldige.

Vi dømmer deg til døden.

Kjenner du igjen denne mannen?

Han var blokkfører i Majdanek.

Vaktsjef i konsentrasjonsleiren Dachau.

Du skjøt to jødiske familier som skjulte seg på loftet.

- I vårt folks navn... - ...dømmer vi deg til døden.

- Hr. Greiser? - Det er ingen her. Vi går.

- Han har nok rømt til Sør-Amerika. - Vi trenger to kilder.

- Har du sett på låven? - Ja, tom.

Sånn hengte de folk i leiren.

De lot dem henge til de falt fra hverandre.

Noen kom oss i forkjøpet.

Nakam.

Noen la igjen en beskjed til oss.

Bruno Langendorf, tar du ansvar for handlingene dine?

Ingen er uskyldige. Ikke jeg, og ikke dere.

Grav videre.

Sigarett?

Max, får jeg spørre deg noe?

Jeg vil bare forstå det.

Dere var så mange i ghettoene, i leirene.

Og hvor mange vakter var det? 50? 100?

Dere var flere tusen. Hvorfor gjorde dere ikke noe?

Alle bare gikk pent på rad i døden.

Hvorfor gjorde dere ikke motstand?

Dere så dem ta barn og familie, og dere gjorde ingenting?

- Hvorfor gjorde dere ikke motstand? - Hold opp. La ham være.

Det holder.

Kom igjen. Gjør det.

- Nei. La være. Ikke ham. - Jo, ham.

- Han slipper unna! - Til høyre. Der borte.

- Han er der borte. - Til venstre.

Hvor ble han av?

- Hvor ble han av? - Ikke noe her.

Max!