Vikings

Fyrst Igor, hvordan har vi det i dag?

Igor?

Vi har det veldig bra, Ivar Beinlause.

God dag.

På mitt språk nå.

Jeg har det bra, min venn, min krøpling.

- Vi kan snakke. - Ja, vi kan snakke.

Nå kan vi diskutere alvorlige saker. Viktige saker.

- Som hva da? - Som... Hvordan ser gudene ut?

Det er bare én gud, og han ser ut som Oleg.

Vet du hvem du er?

Jeg forstår ikke.

Alt her, alt, tilhører deg.

- I dette rommet? - Nei, Igor.

I hele byen. Kiev. Novgorod også.

Og alt i hele Kievriket.

Landet, himmelen, landsbyene, byen, folket.

Alt er ditt.

Du får meg til å le. Jeg vet at det egentlig tilhører Oleg.

Jeg er glad vi kan snakke, for nå kan jeg forklare deg ting.

Jeg kan forklare hvordan du har blitt forrådt.

Ingenting tilhører Oleg.

Oleg er ingen gud. Oleg er ingenting, men du...

Du er alt. Og alt her tilhører deg.

Husk det.

Vi er omringet. La oss opptre på en bra måte.

Jeg skal ikke gå glipp av Valhall.

Bjørn! Vi fant ham i leiren.

- Han sier at han må snakke med deg. - Har du ikke forrådt oss nok?

Jeg har en beskjed fra kong Olav.

Han angriper ikke hvis du går med på å møte ham.

Han sa også at dere kan glemme det hvis dere dreper meg.

Fortell kong Olav at jeg går med på det, men jeg har en betingelse:

Jeg vil se at kong Harald fortsatt lever.

Valhall kan vente.

Som dere vet, angriper en gruppe banditter landsbyene rundt her.

De kan angripe oss, så vi bør være forberedt.

Noen av dere var skjoldmøyer. Man glemmer ikke hvordan man slåss.

Vi kjempet nok sammen før Paris' murer, om dere husker det.

Så klart, Lagertha.

Dere må ha skjoldene og våpnene deres lagret et sted.

Nå må vi alle kjempe igjen. Kvinnene mer enn mennene.

Gutter, dere kan være utkikker. Si ifra når bandittene kommer.

- Og jenter, dere passer dyrene, ok? - Ja, Lagertha.

Menn, dere er ikke så gamle. Dere kan vel fortsatt være nyttige?

Ja, det kan vi.

Bygg bedre beskyttelse for forrådet vårt.

Tenk på forrådet som gull.

Vi kan ikke leve uten det, så vi må beskytte det med livene våre.

Og jeg vil at alle går inn i skogen -

- og kapper staver for å lage buer og piler.

Men gjør det raskt. Vi har ikke mye tid.

Lagertha, det betyr ikke noe hva vi gjør.

Vi kan ikke slå bandittene. Det vet du.

- Alle kommer til å dø. - Ja, alle kommer til å dø.

Men ikke nødvendigvis når bandittene angriper oss.

Bjørn Jernside.

Kom og sett deg. Gjør det behagelig for deg selv.

Vi tre er ført sammen igjen på et merkelig vis.

Skjebnen er uransakelig.

Nornene vever den, og vi tror på det.

Skål!

Jeg hadde en drøm i natt. I den drømmen satt jeg i et rom -

- med kong Harald Hårfagre og kong Bjørn Jernside.

Kanskje alt er en drøm.

Og vi er ånder og vil en dag bare smelte bort i luften.

I løse luften.

Hvis du bryr deg så lite om den virkelige verden -

- hvorfor oppgir du ikke kongedømmet og drar hjem med krigerne dine?

Tro meg, det er ikke noe du kan gjøre -

- som kan gjøre deg til en populær hersker her.

Ingenting.

Hvis ingenting er virkelig, må vi fortsatt handle som om det er det.

Men det virkelige mysteriet er at nå -

er dere begge fangene mine.

Ja, Bjørn Jernside, du har fortsatt en hær.

Men hæren din er ikke sterk nok nå til å beseire meg.

Hvis hærene våre slåss igjen, uansett utfall -

vil du være alvorlig svekket.

Da blir det vanskelig å holde på det nye og gamle kongedømmet ditt.

Uansett så vinner du ikke.

Jeg skal tenke mer på det og hvordan vi løser tvisten vår.

Jeg begynner å bli lei av denne gamle måten å tenke på.

I mellomtiden må dessverre kong Harald tilbake til fengselet -

- og du tilbake til leiren din, der du vil forbli omringet.

Men jeg skal få fraktet mat til dere.

Kommer bandittene til å angripe snart?

De angriper kanskje ikke i det hele tatt.

Men uansett så må dere ikke være redde.

Det er to grunner til ikke å være redde.

For det første fordi vi alle skal passe på dere.

Og for det andre...

Fordi dere er vikinger. Sønnen og datteren til store krigere.

Jeg er ikke redd. Hvis de angriper, skal jeg gjøre mor og far stolte.

Jeg er stolt av deg.

Og deg.

Hvitserk.

Hvitserk!

Kom deg opp. Kom deg opp, er du snill.

Ut! Ut!

Kom igjen!

Hei, Hvitserk.

Jeg ville møte deg. Jeg har nyheter.

- Nyheter? Hva da? - Gode nyheter.

Jeg vil gi deg litt ansvar.

Familien vår har egentlig aldri vedkjent seg talentene dine.

- Mener du det? - Ja, det vet du godt.

Så... Jeg vil at du skal lede en handelsdelegasjon til Østen.

Du skal reise på den gamle Silkeveien -

- og inngå handelsavtaler og skaffe kontakter hele veien.

Jeg håper at du går med på det.

- Jeg prøver å hjelpe deg. - Jeg vet det.

Jeg skal bli bedre.

Jeg skal bli bedre.

Jeg skal ikke skuffe deg. Tro meg.

Takk. Takk, bror.

- Nå har vi tid, Kjetil. - Tid?

Så du kan fortelle hva som skjedde på Island mellom Floke og bosetterne.

Jeg vil ha hele historien. Sannheten.

Du vet det meste allerede.

Vi led store besvær fra begynnelsen av.

Det var ingen mat, vår første avling sviktet.

Det var en ond mann som het Eivind.

Han klandret Floke for alt som gikk galt.

Resten av oss bygget et tempel for Tor.

Eivind og familien hans brant det ned.

Så drepte sønnene hans min sønn Thorgrim...

...og min gravide datter Thorunn.

- Og du hevnet døden deres? - Nei.

Nei, Floke ba oss om å ikke gjøre det.

Han sa at bosetningen ikke kunne overleve en runde med drap.

Det er ikke sant.

Til slutt drepte jeg Eivind og hele familien hans.

Jeg er tross alt en viking. Det handlet om ære.

Floke var en drømmer. Han ble knust av at drømmen hans ble ødelagt -

noe du og Eivind sto bak!

Men jeg kan ikke bare akseptere at Floke gikk sin vei.

Noen må ha drept ham og skjult liket.

- Kanskje du drepte ham, Kjetil? - Nei, Bjørn.

Kanskje det var en konfrontasjon, og du slo ham.

Nei, Bjørn.

Jeg var ikke innblandet i Flokes forsvinning. Det sverger jeg.

Du bør be til gudene at Floke kommer tilbake og bekrefter historien din.

For frem til den dagen vil du, en som kan slakte en hel familie -

- for alltid stå anklaget for drapet på ham.

Alle må dø en dag.

Selv du, Bjørn Jernside.

Selv du.

Slipp meg ut! Slipp meg ut!

Slipp meg ut!

Vær så snill...

Vær så snill.

Hvor er Hvitserk?

Da bør dere gå og finne ham.

- Gå og finn ham! - Ja, Ubbe.

Late jævler.

Hva er dette?

Hvorfor, Hvitserk? Hvorfor?

Jeg...

Jeg prøvde å gi deg en sjanse.

Han mente nok ikke å skuffe deg. Han kan ikke noe for det.

Dere må dra uten ham.

Pek ut en leder. Husk at oppdraget deres er livsviktig.

Måtte gudene beskytte dere.

Ubbe, ikke vær for streng mot ham.

Jeg prøvde, men kan ikke... Ser du ikke det?

- Jeg prøvde. - Jeg elsker deg, bror.

Det har jeg alltid gjort, og det vil jeg alltid gjøre.

Men du har forrådt meg for andre gang i livet ditt.

Se på deg.

Opp med deg.

- Reis deg! - Jeg er lei for det, Ubbe.

- Jeg er lei for det. - Nei, det er for sent.

Jeg vil ikke se deg lenger. Og jeg har ikke mer å si til deg.

Hvitserk.

Jeg er her, bror!

Min kjære, søte Hvitserk!

Er det sant at du hoppet av, ikke fordi du elsket meg-

- men fordi du måtte være nærme nok til å drepe meg?

Du tror at det er skjebnen din. Jeg vet hva skjebnen din er, bror.