Unsolved Mysteries

EN ORIGINAL-DOKUMENTARSERIE FRA NETFLIX

Hva tenker du, Rey?

Jeg er spent.

Og jeg kan ikke vente med å se Allison komme ned kirkegulvet.

Begge var så lykkelige.

Bryllupet mitt i Puerto Rico var magisk.

Vi giftet oss i byen Isabela.

Rett ved stranden.

Noe min bror arvet av våre foreldre, var Puerto Rico,

respekt og kjærlighet for Puerto Rico.

Han gjorde et poeng ut av å hedre det.

Jeg vil ønske dere velkommen.

Det vakre eventyrbryllupet var bare begynnelsen.

Samme hva som skjer, Allison, vil jeg alltid elske deg.

Rey, ta denne ringen,

som et tegn på min kjærlighet og troskap.

Det var nok en av de beste stundene vi i Rivera-familien har hatt sammen.

La meg presentere Rey og Allison Rivera.

Jeg vet ikke hvorfor han forsvant.

Da de sa det var selvmord...

Han løp ut av huset som om han var sent ute til noe.

Hvem sitter og tenker: "Å, halv sju. Tid for å hoppe fra et tak."

Jeg har alltid sagt det ligger noe større bak.

Jeg tror han kastet lys på noe han ikke skulle ha gjort.

Men jeg vet at han ikke tok selvmord.

Jeg håper det fins noen der ute som vet sannheten.

Rey var 195 cm høy, veide 118 kg.

Vannpolo-spiller, med brede skuldre og smal midje.

Men også et vakkert smil, som kunne lyse opp et rom.

Familie var viktig for Rey.

Vi var luftforsvar-barn. Far var i militæret.

Når du flytter fra by til by, får man sterke bånd.

Man får alltid nye, midlertidige venner,

og det eneste konstante er familien.

Han var lykkelig.

Fikk oss alltid til å le.

Han kunne finne humoren i det meste.

Han hadde en komisk, herlig sans for humor.

Man ble trukket mot ham.

Den type energi.

Han drømte om å bli forfatter og regissør.

Film betydde alt.

Vi bodde i Sør-California.

Men manus og sånt var ikke lønnsomt.

Rey snakket med en venn i Baltimore, Porter Stansberry.

Porter var en venn fra high school.

De var vannpolospillere.

De forble gode venner.

Porter var en storkar innen finans,

og drev et firma, Stansberry Associates, som skrev nyhetsbrev om finans.

Porter hadde alltid ønsket at Rey skulle skrive for ham.

Selv om Rey ikke kunne noe om finans eller aksjer,

var Porter iherdig, og ville jobbe med sin venn.

Så Rey tok en jobb som skribent,

og skrev nyhetsbrev om finans i Baltimore.

Vi flyttet til Baltimore for firmaet, og kjente bare Porter.

Vi bestemte oss for å bo i Baltimore i 24 måneder.

Vi flyttet inn i desember i 2004.

Vi fant et fantastisk hus, og en kirke.

Vi fant et samfunn.

Vi var så lykkelige.

16. mai 2006.

Jeg skulle på jobbtur.

Den morgenen var jeg litt trøtt.

Jeg skulle kjøre i tre timer.

Rey sto opp med meg, og lagde frokost til meg.

Det var en vakker morgen.

Jeg sa til ham: "Jeg elsker deg så mye."

Han sa: "Takk for at du elsker meg."

Han bar kofferten min ned trappa, la den i bilen for meg, og så dro jeg.

Jeg ble ferdig rundt seks-halv sju.

Jeg sjekket inn på hotellet, og så ringte jeg ham.

Trykk 1 for å legge igjen beskjed.

REY RIVERAS STEMME

Han svarte ikke, som var underlig.

Vi hadde en gjest på besøk. Claudia, en kollega.

Den kvelden ringte jeg henne.

Hun sa at rundt halv sju hadde hun hørt noen ringe.

Hun hørte at Rey svarte.

Og så løp han ut i all hast.

Hun sa: "La meg se om han er hjemme igjen."

Hun tok en runde, lysene var på.

Hun sa: "Han er ikke her."

Så ringte hun meg morgenen etter, halv seks.

Hun sa: "Allison, han er ikke hjemme."

Jeg får ikke lett panikk, men noe var galt.

Jeg kjørte hjem.

På veien ringte jeg alle.

På den tiden bodde vi i Puerto Rico.

Telefonen ringte. Det var Allison.

Hun kaller meg alltid "Mama".

Hun sa: "Mama, jeg finner ikke Rey."

Jeg spurte: "Har du snakket med ham?" Hun sa: "Nei."

Etterpå ringte jeg Angel, Reys bror.

Jeg skjønte at noe var galt. Han er ikke typen til å forsvinne.

Så at han skulle være savnet over lengre tid,

uten at kona visste noe, det var uvanlig.

Klokka ett eller to satt jeg på et fly fra Orlando til Baltimore.

Jeg kom til huset, og bilen hans var ikke der.

Jeg gikk inn,

og på kjøkkenet var det en åpnet brusboks,

en pose potetgull og tannskinnen hans.

Jeg løp opp.

Lyset på soverommet var på, og lyset på kontoret.

Han var ikke der.

Klokka sju hadde Angel landet.

Claudia hadde dratt hjem til New York, og alle vennene våre fløy ned.

Vi bare... Vi finkjemmer gatene.

Så kom Maria, moren hans, inn.

Mine foreldre kom dagen etter.

Hei, jeg ringer angående en person vi leter etter.

Jeg hadde tømt hele spisestua.

Så ble det til jobb.

Hvor må vi dra? Hva må vi gjøre? Her er nummeret på bilskiltet.

Omtrent 195 cm, latinamerikansk.

Jeg ringte til sykehus og spurte etter uidentifiserte.

Porter utlyste en belønning på 1000 dollar, fordi de var gode venner.

Og han fikk involvert mediene, for å få det i gang.

Vi prøvde å finne steder hvor folk kan ha sett ham.

Kafeer, restauranter, den slags.

Man håper jo at noen har sett ham.

Men vi hørte ikke noe.

Ingen bruk av kredittkort.

Mobilen var død.

Ingen uttak av kontanter fra bankkontoer.

Ingenting.

Og gjennom hele prosessen kunne jeg ikke tro at det var ekte.

Ingenting. De henger opp plakater, så...

Det begynte å bli nifst, men...

Du føler at du må være sterk for de andre, og ikke miste håpet.

De verste tankene kryper inn, og man stritter imot. Jeg strittet imot.

Men det blir overveldende.

Hvor er Rey?

Hvor kan han være?

Familie og venner sier Rivera forlot huset i all hast, som om han var sent ute.

For 11 News, jeg er Jayne Miller.

Min interesse i Rey Rivera-saken kom av at det virket så uvanlig

at en 32-åring, tror jeg...

Populær...

Ingen tegn på at han flyktet fra noe, eller var opprørt.

Han bare forsvant.

Baltimore-politiet leter etter en savnet 32-årig mann.

Alle med info bes ringe Baltimore-politiet...

Han hadde nå vært borte i seks dager.

Jeg kom hjem fra letingen,

og min mor og far ville lete etter bilen på ulike p-plasser.

De var alene, og mamma sa: "Vi kjører inn her."

Min far kjørte.

Hun snudde seg for å si noe til min far, og bak ham...

Hun sa: "Tom, der er bilen." Pappa sa: "Nei da."

Hun sa: "Tom, det er bilen."

BEVISFOTO

Søket utviklet seg i går kveld, da Riveras bil ble funnet på St. Paul Street.

Min mor og far fant bilen her.

P-plass nummer sju.

Da jeg kom hit, ti minutter senere,

var det politifolk overalt, media overalt.

Da vi fant bilen, var det en p-bot på den.

Parkeringsvakten sa at bilen må ha blitt parkert kvelden Rey forsvant,

fordi parkeringsvakten fant bilen da han kom på jobb neste morgen.

Han hadde vært savnet i seks dager da vi fant bilen.

Vi visste at bilen hadde stått der i seks dager.

Jeg så meg rundt, på alle bygningene.

Jeg tenkte: "Hvorfor er du her? Hvorfor?"

Da de fant bilen,

ga det økt interesse for saken.

Nå har man et spor.

Området hvor bilen sto, er en p-plass nær Belvedere Hotel.

Det var et hotell, nå er det et leilighetsbygg.

Men den var også i bydelen

hvor firmaet han jobbet for, Stansberry, lå.

Så det var ikke uvanlig, ut fra det, at han var kjent i den bydelen.

Men det ble et mysterium med en gang.

Man tenkte: "Hvor er han? Bilen er her. Hva skjedde med ham?"

Nå begynte det å ligne på...

Noe kriminelt?

Mobiltelefonen var borte. Lå den i bilen?

Nei, bilen er tom.

Ingen bevis av verdi i bilen.

Ingenting indikerer at bilen var stjålet.

Ingenting vi har funnet i hans fortid,

fram til dette punktet,

som antyder en logisk grunn til at han skulle forsvinne.

-Vi gikk ned her, ti kvartaler. -Besøkte lokale forretninger.

Et par sa de kjente ham.

Da bilen ble funnet,

begynte mange å organisere leteoperasjoner

i området rundt bilen.

Det neste store som skjedde, var at...

Noen fant et hull i taket på Belvedere Hotel.

Tre av Reys kolleger gikk opp på toppen av p-huset

ved siden av Belvedere.

De så over kanten,

og de så flip-flops på taket under, nær et hull.

HULL

Eneste måte å finne hullet på var å stå på toppen av Belvedere,

eller på toppen av p-huset.

Det så ut som en svart flekk på det hvite taket.

Det er ikke et stort hull.

En kan tenke at regnet må ha ført til en lekkasje eller noe.