The first 200 lines.
Automatisk test av din digitale telefonlinje.
Beklager forstyrrelsen.
Charlie. Viktor. Whisky.
Zero. - Edvard.
X. - Lincoln.
Ida. - Alfa.
Frank. - Alfa.
Du er våken, mamma.
God morgen, min engel.
Har du sovet godt?
Ikke så veldig.
Så leit. - Er du klar?
Hvordan føler du deg?
Litt stiv.
Gå sakte, så lagerjeg litt te.
GORKIJ 8 P
Klem mine.
Bra.
Hallo. - Du er sen.
Har du det travelt?
Alltid. En opptatt dame!
Lykke til, kjære.
Jeg er tilbake rundt 22.00. - Greit.
Hallo, Leni. - Hallo, min skjønne.
I kveld er du Russlands stolthet.
Fårjeg presentere min niese, Dominika Egorova?
Og Dmitri Ustinov, en verdsatt kunstvenn.
Om jeg noen gang kan gjøre noe for deg, ikke nøl med å spørre.
Kan vi ta et bilde?
Ja.
Amerikaner!
Amerikaner! Ikke skyt!
Amerikaner!
Amerikaner! - Ned på kne!
Har du hørt noe?
Så vidt vi vet, slapp han unna.
De er i leiligheten din nå. Noe sensitivt?
Nei, selvsagt ikke.
Du flyr til D.C. i morgen tidlig.
Det blir tøft, men vi får deg ut.
Ser ikke ut som noen ble drept,
men Washington har spørsmål.
Så jeg må spørre: Hva faen tenkte du på?
Jeg beskyttet ressursen min.
Hvordan funket det? - Han slapp jo unna?
Jeg antar du bør høre det fra meg.
De folkene i parken?
Det var visst sedelighetspoliti på jakt etter tsjetsjenere
eller en familiefar som fikk sugejobb i buskene.
De jaktet ikke på Marble. De var bare heldige.
De ville antakelig bare forhørt deg og latt deg gå.
Men nå kan du vedde på at de leter etter ham.
De venter deg, visedirektør.
Takk.
Så synd med niesen din.
Håper hun er på bedringens vei.
Hun opereres akkurat nå.
Men prognosen for beinet er ikke så god.
Leit å høre. Drink?
Det spørs. Hva er anledningen?
Jeg tror du vil ha en.
Det skjedde noe i Gorkij-parken i går kveld.
Narkospanere så det de trodde
var en dophandel.
Da de gikk for å avhøre mannen,
avfyrte den andre mannen våpenet sitt.
En klart forsøk på distraksjon.
Vi vet at han heter Nate Nash.
Offisielt et handelsråd, men han jobber for CIA.
Han dro fra landet i morges på et diplomatpass.
Men mannen han møtte
får ikke panikk og rømmer ikke.
Han bare går sin vei.
Spørsmålet mitt er:
Hvem er han?
TRE MÅNEDER SENERE
Din onkel Vanya har kommet for å besøke de invalide.
Du ser godt ut.
Legen sa du ikke kom til å gå på måneder.
Leger vet ikke alt.
Nei, det gjør de ikke.
Jeg skal lage te.
Jeg hjelper til.
Godt broren min ikke er her og ser hva tosken gjorde mot deg.
Det hadde knust hjertet hans.
Det var et uhell.
Røyker du?
Jeg lukter det på deg.
Hvorfor ikke?
Jeg har hørt at de allerede har en erstatter for deg i truppen.
En jente som heter Sonya.
Hun er visst god.
Ikke like god som deg, men hun kan lære med tiden.
Har du lest kritikkene?
Med ditt konkurranseinstinkt.
Er du her for å føle med meg?
Nei, for å hjelpe.
Denne leiligheten tilhører Bolsjoi, ikke sant?
Hvor lenge tror du du får bo her,
nå som du ikke lenger er i balletten?
Tre måneder? Seks? Hvis de er sjenerøse.
Og medisinutgiftene til din mor?
De betaler dem også? - Ja.
Vet hun det?
Hun er ikke dum.
Selvsagt ikke.
Og jeg vet jeg ikke har stilt opp mye siden broren min døde.
Men jeg er her nå.
Og jeg vil hjelpe deg.
Så kom til meg når du er klar.
Jeg har noe til deg.
Du vet, Dominika,
det finnes ingen uhell.
Vi skaper vår egen skjebne.
Sonya?
Hei.
Hvordan går det?
Hva er det?
Jeg erredd.
Jeg besøkte henne på sykehuset.
Måten hun så på meg på, hun vet det.
Hun vet det ikke.
Det vi hargjort, er en synd.
De favoriserte henne alltid.
Ingen andre fikk sjansen. Er det rettferdig?
Erikke det en synd?
Bra! Jeg tror det er nok for i kveld.
Hvil dere litt.
Om tre minutter.
Det har skjedd en ulykke på Bolsjoi-teateret.
Damegarderoben. Fort.
Leni?
Mamma?
Mamma?
Hva skjedde?
Det var ingen her.
Hvor var Leni?
Bolsjoi sa de ikke ville betale henne lenger.
Jeg skal ta vare på oss.
Jeg skal ta vare på oss nå.
Kunne kommet på kontoret.
Det er kaldt ute.
Ikke ennå.
Du knuste kjeven hennes.
Du har alltid vært temperamentsfull.
Du sa du kunne hjelpe oss.
Om du hjelper meg.
Hva vil du jeg skal gjøre?
Nasjonal sikkerhet ønsker å vite mer om Dmitri Ustinov.
Du møtte ham på Bolsjoi. Husker du?
Han liker deg.
En skadet fugl han kan hjelpe.
Noe egoet hans ikke kan motstå.
Så om et par uker når beinet ditt er bedre,
vil jeg at du blir kjent med ham.
Kommer ham nær. Vinner hans tillit.
Hvordan foreslår du at jeg vinner hans tillit?
Du har alltid kunnet lage forestilling.
Finn en annen.
Har du sett et statsdrevet hospits?
Rotter i gangene, pasienter som ligger i egen avføring?
Hvis du gjør dette, Dominika,
skal jeg se til at moren din beholder legene.
Og at dere får bli i leiligheten.
Men bare om jeg kan vise at du har verdi for staten.
Én kveld. Det er alt jeg ber om.
Gjør dette for moren din, Dominika.
Han spisermiddag på HotelAndarja hver fredag kl. 21.00.
En bil kommer til leiligheten din og tar deg med til hotellet.
Du taringenting med deg.
Vi ordner et rom og noe du kan ha på deg.
Gjør deg presentabel.
Ha håret slik som den kvelden på Bolsjoi.
Og la ham se deg. Bare sitt i baren.
Han sitter ved samme bord med oversikt overrestauranten.
Du vil skille deg ut fra typen kvinnersom er der.
Han kommerhelt sikkert til å ta kontakt.
Bare gjørsom han ber om.
Og nårhan ikke erpå vakt, må du erstatte telefonen hans.
Jeg skal sørge for at du er trygg.
Et glass sjampanje, takk. - Skal bli.
Dominika Egorova.
En fornøyelse. Kan jeg sette meg her?
Jeg venter faktisk på en venn.
Så la meg holde deg med selskap mens du venter.
Vær så god.
Forferdelig det som skjedde med deg.
Bare uflaks.
Jeg tror ikke du tror på det.
Min far drakk seg i hjel i en alder av 43 og etterlot oss ingenting.
Nå kan jeg kjøpe dette stedet og alle her.
Er det hell?
Tror du alle i min situasjon kunne gjort det samme?
Hell finnes ikke.
Akkurat som at du er her.
Det finnes ingen venn.
Si meg hvorfor du egentlig er her.
Jeg kom for å møte deg.
Og hva ønsker du av meg?
Alt jeg har ønsket meg, var å bli danser.
No comments yet. Be the first to leave one.