Guns & Gulaabs

Kom igjen. Besøkstiden er over. Gå nå.

Besøkstiden er over. Dra.

Hva vil du?

Ødelegge deg.

Arjun, tiden din er omme.

-Kom. -Pratap!

-Sir. -Et øyeblikk.

Vær så snill. Du kan ikke få mer tid.

Jeg kan ikke endre fortiden.

Men jeg kan forbedre fremtiden din.

Hvordan?

Alle problemer har samme løsning. Penger.

Alle har en pris.

Var det ti år til du skulle pensjonere deg?

Tolv.

Du kunne tjent så mye penger innen du pensjonerte deg.

Ok. Bonus, økning…

La meg justere for inflasjon.

Jeg har råtnet her i to år.

-Ryktet mitt… -Jeg dobler det.

Hva med familien min?

De kommer ikke tilbake.

Hvor mye penger…

Er du seriøs?

Hva ville du si om jeg ba deg sette en pris på din familie?

Pratap!

Det er en avtale.

WHEN TWO HEARTS MEET…

Hvor?

Han rører seg. Bare se.

Våkner han, doktor? Hva skjer?

Han er ikke våken, men tilstanden har bedret seg de siste dagene.

Derfor rørte føttene hans seg.

Når blir han helt frisk igjen?

Det vil ta litt tid.

Men han blir nok frisk snart.

Det er bra.

Han rørte på seg.

Nei.

-Hva? -Nei, det bare…

Jugnu, slapp av.

Faren din blir bra snart. Den nye legen er god.

Etter så mange dager så vi noen forbedringer i tilstanden.

Så la oss fokusere på helsen hans nå.

-Og handelen… -Jeg trekker meg ikke fra handelen.

Vi burde fokusere mer på handelen nå, siden pappas helse er bedre.

Jeg skal snakke med narkotikabetjenten.

Vi finner en løsning.

-Kan jeg gå? -Nei, vent.

Gå og vent i bilen.

Jeg vil bare gjøre pappa stolt.

Hele livet har han syntes synd på meg fordi jeg er en dårlig sønn.

Jeg vil bare høre ham skryte av meg for en gangs skyld.

Alt skal bli bra.

Og ikke bekymre deg for faren din.

Legen sa han blir fort bra igjen.

Hans raske bedring er problemet.

Jeg vil at pappa skal bli stolt av meg.

Og skal det skje, må jeg fullføre handelen.

Det klarer du.

Du er den eneste som alltid har støttet meg.

Noen ganger lurer jeg på hva livet mitt ville vært uten deg.

La oss dra hjem. Det er biryani til deg der.

Hei.

Hei.

Kom.

-Hva slags talkumpulver bruker du? -Hva?

Det er parfyme, ikke talkumpulver. Onkelen min kjøpte den i London.

-Den lukter godt. -Takk.

-Jeg vet bare om én parfyme. -Hvilken da?

-Pink Mamba. -Pink Mamba? Hva er det?

En veldig dårlig parfyme. Din parfyme fra London er mye bedre.

Jo, så du det?

Jo!

Ok. Ha det.

Hva er det?

-Det var deg, ikke sant? -Hva?

Du fjernet det fra veggen, ikke sant?

Nei. Kanskje det var kommunearbeidere. Ikke jeg.

Tusen takk, Nannu.

-Ha det. -Ha det.

Duer flyr. Hyrdestær flyr.

Fugler flyr. Papegøyer flyr. Bøfler flyr.

-Mister! -Ja.

Fem minutter. Jeg har informert ham.

Han skulle noe på fabrikken. Han kommer. I mellomtiden…

Har du sagt at Ganchi er her?

Ja, jeg sa at junior er her.

Drikk te mens dere venter. Oi, den er kald.

Jeg skal hente noen kjeks.

-Husker du kjeksene jeg kjøpte? -Ja.

-Ta med et utvalg. Søte og salte. -Ok.

Ta disse. De er deilige.

Han kommer om fem minutter.

15 MINUTTER SENERE

Fortell.

Vi ville ikke forstyrre deg.

Men det er en viktig sak,

så det virket best å diskutere det ansikt til ansikt.

Dere forstyrrer meg faktisk. Men nå er vi her, så fortsett.

Det ble dårlig uten noen klar grunn.

-Hva da? -Forholdet vårt.

Vi burde fikse det fort.

Og vi burde begge gjøre hva enn som trengs for å få det til.

Hvis dere er her for å snakke om de konfiskerte varene,

kan jeg ikke hjelpe.

Si at vi er her for å løse det fredelig.

La oss snakke om det.

La oss komme til enighet, og oppføre oss deretter.

Hva skjedde med Mishra?

Dere hadde en avtale med ham, ikke sant?

Glem ham. Avtalen vi hadde med ham, er avsluttet.

-Jeg går ikke rundt gråten. Jeg… -Arjun…

Du leder narkotikaavdelingen.

Vi har en stor leveranse, og vil ha din hjelp.

Hvorfor tar du på meg?

Vi deler fem prosent av handelen med deg.

Og dette er bare begynnelsen.

I alle våre fremtidige handler får du alltid fem prosent.

Jeg tok ikke faren din i hånden.

Og du tror jeg vil ta din?

NARKOTIKABYRÅET

Kjør!

Er mopeden klar, Kamarcut?

Ikke bare klar, men soleklar.

Du ser heit ut, Mr. Tipu! Du kommer til å sette Gulaabgunj i ild!

Du ser ut som en helt.

Ikke ild…

…men en ildstorm.

Ok, ha det.

-B… -Butterscotch.

Ja. Stemmer.

Nei. Jeg vet hva det står, men ikke hva det er.

Gi meg en is i kjeks.

-En is i kjeks? -Ja.

Hvilken smak?

-Bare en is i kjeks. -Ok.

Og et par store, skinnende og fargerike iskremer til henne.

Så, Mr. Tipu…

Hvor mange flere har du knertet?

Knertet?

Som du drepte de to. Med en fastnøkkel.

Jeg går ikke rundt og dreper folk. Det bare skjedde.

Jeg trodde du var med i Ganchis gjeng.

Du går rundt og dreper folk, sånn: Kutt, kutt, kutt.

-Nei. -Dreper både den ene og den andre.

Jeg tuller.

Hvorfor tar du alt så seriøst?

Det er rart.

Hva da?

Jeg mener, en som deg,

som er så myk og rolig,

blir plutselig med i en gjeng, henger med notoriske kriminelle,

og handler med pistoler og våpen og sånt.

Rart, ikke sant?

Men det passer deg også, på en rar måte.

Ja, det er rart. Men jeg har ikke noe valg.

-Jeg må hevne drapet på vennen min. -Og faren din, vel?

Ja, han også.

Med Babu hadde jeg ikke… Babu, faren min.

Jeg sto ham aldri nær.

Han var en kjeltring.

Uansett hva han var, var han faren din.

Verden kjenner deg selvfølgelig som sønnen hans.

Det er problemet.

Hvorfor leve hvis folk bare kjenner deg på grunn av faren din?

Man burde gjøre noe på egen hånd, ikke sant?

Fortell om familien din.

-Jeg møtte aldri moren min. -Er det sant?

Men faren min lot meg aldri føle hennes fravær.

Faren min er spesiell.

Han ser ikke sånn ut, men han er ganske liberal.

Nei, han ser ikke sånn ut. Han ser gretten ut.

Jeg fikk studere så mye jeg ville.

Det var harde kår,

men han sparte allikevel nok til en moped til meg.

Og han sa ikke at jeg måtte bli gift.

Nå maser han litt, på grunn av slektningene våre.

"Få henne gift, hun begynner å bli gammel, dere finner ikke en fyr", og så videre.

-Takk. -Takk.

Veldig god.

Hvordan er din?

Hvordan er din?

-Søt. -Vil du smake på min?

-Skal jeg det? -Ja.

-Litt til? -Nei.

SNOWFIELD ISKREMKIOSK

-Hvem sin moped lånte du i dag? -Den er min.

Eller det blir den.

Ok, så alt du tar på er ditt?

-Kan jeg spørre deg om noe, Ms. Lekha? -Bare kall meg Lekha.

Hvorfor…

Jeg mener, hvorfor liker du meg?

Hvem har sagt at jeg liker deg?

Du tuller?

Du er så uskyldig, Tipu. La oss dra.

-Stopp her. -Jeg kjører deg hjem.

-Nei. Jeg går til fots nå. -Her?

Jeg går herfra.

-Ha det. -Ha det.