Deep State

- ...tabby eller svart katt? - Svart.

- Kom nå, dere. - Pannekaker!

...i dag, søndag den 25. september 2017.

Opp og hopp, gutter.

Har dere stått opp? Dere må ikke komme for sent.

Lykke til med prøven i dag. Ha en fin dag.

Se deg for, din uvitende sønn av ei geit!

Så kjør, da.

Pappa. Er alt i orden?

IRAN, FOR 3 DAGER SIDEN

Denne veien!

FRANKRIKE, I DAG

Selv takk! Adjø!

- God dag. - God dag.

- Kortet mitt fungerer ikke. - Jeg skal se etter.

Jeg beklager. Kortet er sperret.

- Hei. - Hei, engelen min.

- Vær så god. - Takk!

- Gikk det bra i går kveld? - Som vanlig.

For få på jobb, for mye å gjøre.

- Kom jentene av sted som de skulle? - Ja.

- Hva er det? - Å, ingenting.

- Er du sikker? - Ja, det er ikke noe.

LENGE SIDEN SIST, MAX RING

Elskling? Strømmen vår er koblet ut.

IRAN, FOR 3 DAGER SIDEN

Gud er størst.

All ære går til min Herre, den Høyeste.

Før oss inn på den rette veien.

Gud er størst.

Leyla? I orden?

Harry? Alt i orden?

Bra jobbet, alle sammen.

Når blir vi hentet? Ahmadi var den siste på lista.

- Alle de fire målene er tatt. - Det er lagt til ett.

- Herregud... - Ali Ardavan.

En stålmagnat med en formue på mellom 1,2 og 1,5 milliarder dollar.

Finansierer mye av atomvåpenprogrammet.

- Hvor lenge har du visst det? - Det kom fra London i morges.

Det er ingen vits i å ta forskerne hvis vi ikke tar de som betaler.

Jeg lover at dette er det siste målet. Så kan vi dra hjem.

Jeg gleder meg til å forlate dette hølet.

- Jeg ville ikke fornærme deg, Omar. - Det gjorde du ikke.

Jeg ser Ardavan. Han er sammen med livvakten.

Dere kan overta nå.

Faen!

- Det er Omar. - Hva faen gjør han her?

Fanken!

Er dere sikre på at det var Omar?

- Vi så ham tydelig. - Jævla tyster.

- Vi bør trekke oss ut. - Jeg må spørre London.

Jeg syns vi bør hente ham inn og finne ut hva han sagt.

Vi bytter skjulested til et han ikke vet om.

Så ligger vi i dekning og venter på ordrer. Forstått?

- Ja, sjef. - Sett i gang.

Pappa?

- Er du klar for godnatteventyret? - Ja.

Greit. Kom da.

Kom, så går vi inn.

Hei.

- Hvordan har jentene det? - De har lagt seg.

- Hvordan har dagen din vært? - Helt grei.

Et glass vin?

Ja, veldig gjerne. Jeg går og skifter.

Hallo?

- Du må vekke jentene. - Hva er det som foregår?

- Hva foregår?! - Vi må få dem ut nå.

- Få dem inn på badet. - Vennen min...

Lås døra.

Så, så.

Hvordan har døtrene dine det, Max? En lys framtid, vil jeg tro.

Og den vakre kona di...

Familien er viktig, Max. Familien betyr alt.

Vi ses i London.

Er alt i orden, engelen min? Pappa lekte bare litt.

- Det var ikke morsomt. - Jeg vet det. Det var ikke morsomt.

- Max! Hva fanken er det som skjer? - Jeg må dra.

- Dette er sånn banken tilkaller meg. - Du sluttet der for ti år siden.

Hva slags bankmann var du egentlig? Vasket du penger?

For hvem da? Svar meg!

Fæle folk i det syriske regimet. Det er ikke noe jeg er stolt av.

Jeg hjalp dem med å gjemme penger til dårlige tider. De tidene er nå.

De har hundrevis av ansatte der. Hvorfor akkurat deg?

- Hvorfor deg, Max? - Fordi jeg ikke har noe jævla valg!

Du har ingen anelse om hvordan disse folkene er.

- Hva de er i stand til å gjøre. - Er vi trygge?

- Er vi trygge?! - Ja, hvis jeg gjør som de sier.

Jeg finner pengene, og de lar oss være i fred. Da er det slutt.

Jeg gjør dette for vår skyld. Jeg trenger bare én uke.

Så blir alt som før igjen. Det lover jeg.

- Vær så snill. - Ikke rør meg.

LONDON, I DAG

Denne veien.

Truer du kona mi? Barna mine?

- Jeg misliker å bli oversett. - Dra til helvete, George.

Kom.

HEMMELIGSTEMPLET

Iran bryter atomavtalen.

De har forskere som jobber døgnet rundt med å anrike uran.

Vi sendte et lag for å nøytralisere trusselen.

Laget ble ledet av lærlingen din, Alexander Said.

Han var ingen lærling.

Ryan Cooper og Leyla Toumi var med på laget.

Operasjonen gikk fint, inntil for noen dager siden, -

- da Said av en eller annen grunn gjorde som oberst Kurtz.

Han har byttet side, Max.

Toumi og Cooper har dukket opp i Beirut.

Du må gå inn og rydde opp.

Finn dem, og ta hånd om dem. Finn Said, og ta hånd om ham.

Hvorfor meg? Du har andre folk.

Yngre. Mer sultne.

- Hva har dette med Harry å gjøre? - Vet du det ikke?

Hva da?

Harry kontaktet Said noen år etter at du stakk.

Han ville jobbe for oss. Han ville følge i dine fotspor.

Said sviktet ham. Han drepte ham.

Eller fikk ham drept. Vi vet ikke hvorfor.

To kuler i hodet, Max. Du vet nøyaktig hva det betyr.

Du får muligheten til å rette det opp.

Ønsker du ikke det?

Ring meg fra Beirut.

Hvorfor alle sammen? Hvorfor ikke bare Said?

Det er sånn Langley vil ha det.

Og vi gjør bare som de sier?

Det er en feil å bruke ham.

Heldigvis for oss alle er det ikke du som bestemmer, Khalid.

Greit. Det er nok teater. Hva gjelder dette?

Hva er det?

Harry er død.

Hva?

Påkjørt under et besøk i Teheran med en handelsdelegasjon.

De ringte fra ambassaden. Jeg ville ikke si det i telefonen.

Men jeg...

Men jeg...

Jeg snakket med ham i forrige uke.

- Jeg er lei for... - Du våger ikke...

...våger ikke å trøste meg.

Handelsdelegasjon? Tror du at jeg er dum?

Han ville være som deg.

Gud vet hvorfor, så håpløs som du var.

Ikke ett ord på ti år? Og du får begynne på nytt.

Ikke ett fordømt ord? Så jævla flott for deg!

TEHERAN, FOR 3 DAGER SIDEN

Jeg finner ingenting her. Og du?

- Ingenting. - Hvor lenge har Omar lurt oss?

Vi må ha oversett noe som viser når det skjedde.

- Vil du ha litt Khoresh? - Hvorfor gjør ikke Said noe?

- Du må spise. - Det er visst bare jeg som bryr meg.

Jeg bryr meg, Harry.

Men det betyr ikke at jeg må snakke om det hele tiden.

Hvorfor skal man be midt på natta?

Al-Fadjr. Den bønnen Gud setter høyest.

Den gudfryktige ber mens de andre sover.

Jeg vil heller sove de fordømtes søvn.

- Hvordan har han det? - Skremt av Omars svik.

Men... det er jo jeg også.

- Noe fra London? - Nei.

- Hvorfor snakker de ikke med oss? - Jeg vet ikke.

- Kontakt dem igjen. - Det bestemmer ikke du.

Hvorfor er du urolig for Harry?

Det har jeg vært siden han var 14. Jeg kjente faren hans. Vi var...

Hold et øye med ham, og hold meg oppdatert.

BEIRUT, I DAG

Herregud. Et ekte, levende spøkelse.

- Hva har skjedd med deg? - Bilbombe.

2006. Hellet tok vel slutt.

- Vil du ha en drink? - Trenger du å spørre?

Så kom igjen...

- Hva faen...? - Du skulle sett deg selv.

Jeg kødder bare med deg. Jeg brakk ankelen i mars.

Jeg skulle levert inn stolen, men den er behagelig.

- Hvordan har du hatt det? - Ikke så verst.

Det er litt overraskende å se deg her.