The Great Buster: A Celebration

Gjest: Det er en flott historie om Buster Keaton,

som religiøst forhåndsviste alle komediene sine, vet du?

Og tok ut en film, jeg tror den het 'Seven Chances',

og det var en fantastisk reaksjon på filmen,

og den hadde ikke en god slutt.

Den bare liksom falt sammen på slutten.

Det var en flott jaktscene, med kvinner som jaget ham,

fordi de alle var bruder, en fantastisk scene.

Og den rant liksom ut i sanden, og det var det.

Og publikum, og han, følte at noe var galt.

Men helt mot slutten av scenen,

løper han vekk fra disse kvinnene,

og han løper ned en bakke, og steiner løsnet,

og rullet etter ham.

Det kom en stor latter fra publikum, og det var det.

Og han sa vi skal spille inn en ny slutt.

Og han dro tilbake, og filmet i omtrent en uke,

og han bygget et snøskred.

Han startet med tre steiner, og bygget det opp til større

steiner, og til slutt disse enorme kampesteinene, vet du,

på størrelse med de kameraene som rullet ned etter ham.

Vel, det er en av de flotteste sekvensene som er laget.

Dick: Hvorfor gikk det nedover med Keaton?

Det er ett, ser ut til å være et av de triste mysteriene

i Hollywood.

Frank: Vel, han var i bunn og grunn en panto...

pantomimeartist, og da lyden kom, så,

gikk pantomimeartistene konkurs, egentlig.

Og de ble også drept av, av noe

helt nytt, tegnefilmer.

Gjest: Chuck Jones, som regisserte de fleste av de

flotte Snurre Sprett, Bippe Stankelbein-filmene,

og han sa han var totalt påvirket av Buster Keaton.

Forteller: Joseph Frank Keaton ble født 4. oktober 1895,

i Piqua, Kansas.

Han var sønn av vaudeville-artistene Myra og

Joe Keaton, som var et gift komikerpar

som turnerte landet rundt.

Det var slik de havnet i Piqua, Kansas,

et lite bondesamfunn de reiste gjennom

da Myra fikk rier.

James: Han ble født bokstavelig talt i en koffert.

Foreldrene hans var en del av 'Family Medicine Show',

og han ble ansett som en del av truppen

i en alder av 11 måneder.

James K: Han vandret inn på scenen en dag da de fremførte

nummeret sitt og forstyrret dem.

Og publikum syntes det var morsomt.

Forteller: Da han var fire år gammel,

hadde lille Joe Frank Keaton faktisk blitt en stjerne

i Vaudeville, den yngste noensinne.

James: Buster var kledd akkurat som

faren sin, med Galway- kinnskjegg og alt.

Joe Keaton stod på toppen av bordet og gjorde sine

forskjellige akrobatiske manøvrer, og Buster kom opp

bak ham med en kost, og han feide med kosten

over, og slo ham ned.

Og det var slik det nummeret begynte.

Forteller: Kjent som et menneskelig prosjektil som faren hans pleide

å kaste på moren hans under nummeret deres, nå kjent som

'The Three Keatons'.

'The Three Keatons' ble ansett som et av de

tøffeste numrene i Vaudeville på den tiden.

Hadde det ikke vært så morsomt, ville folk blitt forferdet eller sjokkert

over hvordan Buster ble behandlet på scenen,

men alt var stort sett en illusjon.

Dick: De hadde et håndtak på ham, som en koffert.

De kastet ham rundt på scenen.

Johnny: Hadde et lite håndtak på ryggen,

så de kunne kaste ham bedre.

Forteller: I flere stater ble faren hans anklaget for barnemishandling,

siden nummeret hovedsakelig bestod av at lille Joe

ble kastet overalt man kan tenke seg på scenen,

og en gang hadde han til og med en irriterende tilroper

i publikum.

James K: Jeg sa, han kastet deg ut blant publikum?

Han sa at gammer'n ikke var en slem fyr.

Han sa alltid 'stram ræva'

før han kastet meg.

Forteller: De ble arrestert utallige ganger,

men klarte å omgå loven fordi, som Buster sa det,

loven sa at ingen barn under 16 år skulle drive med

akrobatikk, gå på line, spille musikkinstrumenter, trapes,

og den nevnte alt.

Men ingen av dem sa at du ikke kunne sparke ham

i ansiktet.

James: Det trosser virkelig logikken at Joe Keaton ville ønske å

alvorlig eller med vilje skade sønnen sin, fordi Buster

var stjernen i nummeret.

'The Three Keatons', de tjente 750 dollar i uken,

hvorav 250 var Busters.

Dette var på en tid da et barn fikk en ukelønn på

fem cent, og her kjører han rundt i sin egen bil

i en alder av 12 år.

Forteller: Faren hans hadde lært ham hvordan han skulle falle,

men også annen akrobatikk.

Og faktisk, av over 10 000 forestillinger,

ble lille Joe bare lettere skadet to ganger.

Men, du verden, som denne gutten elsket å få folk til å le.

Hver gang han falt, lo de,

og slik fikk han sitt berømte kallenavn.

Ifølge Busters far, Joe,

var det den berømte tryllekunstneren Harry Houdini,

en personlig venn av Keaton-familien,

som etter å ha sett gutten falle ned en trapp

uskadd i en alder av seks måneder, sa:

'Det var litt av en 'buster' ungen din tok.'

Nå var det kanskje ikke Houdini som sa det,

men hva så?

'Buster' på den tiden betydde et fall.

Ingenting kunne ha vært mer passende.

Etter hvert utførte Buster Keaton de morsomste fallene

på film, en ren symfoni av dem

gjennom hele karrieren.

Uansett, mer om det senere.

The Three Keatons, Myra, Joe og Buster,

ble et av de mest berømte numrene i Vaudeville,

og turnerte landet gjentatte ganger.

Og underveis vokste nummeret.

The Three Keatons ble The Four Keatons.

Deretter The Five Keatons.

Men i 1917, da Buster var 21 år gammel,

ble Keaton-nummeret oppløst.

Louise: Foreldrene våre måtte gi opp Vaudeville-nummeret,

og han dro for å forsørge oss alle.

Harry: Ja, han var bestemt på at Louise og

jeg skulle få den skolegangen han aldri fikk.

Forteller: Buster drar til New York og får en kontrakt

om å opptre i Shubert-brødrenes årlige varietéshow,

i dette tilfellet 'Passing Show of 1917',

som skulle ha premiere på Winter Garden Theater på Broadway.

Men skjebnen hadde andre planer.

Mens han gikk nedover en gate på Manhattan,

møter Buster en gammel Vaudeville-kompis som

var i følge med en høy, stor mann, kjent over hele

verden som Fatty Arbuckle.

Tilfeldigvis var Roscoe Arbuckle, en stjerne siden 1914,

akkurat begynt å lage toakters komedier for en fyr

ved navn Joe Schenck i Colony Studio

på East 48th Street.

Toaktere varer omtrent 20 minutter hver.

Arbuckle sier til Keaton: 'Hvorfor kommer du ikke og ser på

når vi spiller inn et par scener?'

Paul: Og da han så Fatty Arbuckle filme,

ble han forandret.

Han visste hva fremtiden ville bringe.

Forteller: Buster forelsker seg i det han ser,

bryter kontrakten med Shubert-brødrene,

og begynner å jobbe under Roscoe Arbuckles regi

for Comique, de kalte det 'co-me-key',

filmselskapet, som produserte en serie

toakters komedier.

Den aller første filmopptredenen til Buster Keaton

finner sted i en Arbuckle-kortfilm kalt 'The Butcher Boy',

utgitt i 1917.

I oktober samme år, altså 1917,

flytter Keaton og hele Comique Company tvers over

landet for å lage filmene sine i en by som heter

Long Beach i California.

Året etter, mens første verdenskrig raser i Europa,

blir Keaton innkalt til hæren.

Han tjenestegjør i Frankrike, hovedsakelig med å underholde troppene.

Patricia: I første verdenskrig mistet han noe av hørselen

på det ene øret.

Bob: Han var ikke soldat ved fronten,

men kanskje under trening eller noe var han i nærheten av

en kanon eller et gevær som ble avfyrt.

Og det påvirket ham resten av livet.

Forteller: Buster kommer tilbake i april 1919 for å fortsette sitt

arbeid med Arbuckle, som han lærer mye om filmregi av,

siden Arbuckle regisserer alle sine egne

filmer og liker å være mentor for sin nye kompis.

French: Fatty Arbuckle hadde i stor grad lært Buster Keaton

hvordan man lager film.

Buster Keaton hadde tatt Fatty Arbuckles kamera

og tatt det fra hverandre, og satt det sammen igjen,

bare for å se hvordan det fungerte.

Og Fatty Arbuckle tok nesten livet av ham.

Forteller: Skjebnen kom inn i bildet igjen i desember

1919, da Arbuckle signerte en kontrakt med Paramount om å

spille i spillefilmer.

På den tiden, husk, mens spillefilmer ble ansett som

hovedattraksjonen, var kortfilmer som Arbuckles eller Chaplins

et veldig populært og kommersielt tillegg til dem.

Folk gjorde en ekstra innsats for å se disse kortfilmene,

noen ganger kunne de være hele programmet.

Så Joe Schenck overlater Comique til Keaton,

for å regissere og spille i toakters komedier som skulle

gis ut gjennom Metro.

Keaton starter produksjonen i de gamle Charlie Chaplin-studioene

i Hollywood, nå kalt Keaton Studios.

Og mellom 1920 og 1923 regisserer Buster Keaton,

skriver og spiller i 19 ganske populære toakters komedier.

Han lager først en film kalt 'The High Sign',

en tittel som refererer til en latterlig gest som

identifiserte medlemmer av en gjeng.

Men Buster er ikke helt fornøyd med denne kortfilmen,

og gir den ikke ut før året etter.

Før han kunne lage en ny toakters film, derimot,

Douglas Fairbanks, den gang kongen av Hollywood,