The first 200 lines.
Mahmoud! Stå opp, da!
Onkel kommer snart.
Hallå, sjef.
Takk, takk. Hils faren din.
Sommerferie, ass.
Deilig for norske nordmenn. Ikke deilig for oss utlendinger uten penger.
De har fjellhytte, havhytte, kysthytte, fastlandshytte, skjærgårdshytte, mann!
De kjører to sekunder ut av Oslo -
og plasserer de rosa og hvite rompene sine på dritskumle dritthull.
Her i Norge sitter Marit, Rune og Knut rolig på rompa og leser Pondus -
og sjekker Yr-appen.
Bror, faren min tok ikke tog og konteiner til Norge for å bæsje ute!
- Riktig. - Saken er:
Etter én sommerferie i Pakistan føler du deg som Marvel-helt.
Jeg kødder ikke. Du har overlevd alt sammen!
Norske bikkjer spiser bedre enn halve jordas befolkning, -
har tannregulering og diabetes.
Men fy faen, bikkjene i Pakistan...
Der nede bikkjene spiser møkk, dritt og dyrelik.
En gang en bastardbikkje jetta etter meg. Jeg hadde spist chilikarri, -
og hadde trøbbel med magen.
Han var skrubbsulten. Alt var mat!
Heldigvis er pakistanske tanter verdens beste. Sånn ordentlig familie. For livet.
Ikke som i Norge, hvor familie byttes ut etter fem minutter.
Etter det spiste jeg masse naan for å få forstoppelse.
Ta vare på magen din.
Jeg lover deg, med en gang vi landa...
Pass, pass!
Jeg blæsta dassen der som det var tredje verdenskrig.
Tre ukers dritt – rett ut. Stakkars norske nordmann.
Nå har han hatgruppe på Facebook som heter: "Hjelp! De tar over landet vårt!"
Han skriver dritt om utlendinger. Og spiser kebab?!
Mild, uten løk, ekstra mais.
Bror, magene til mange av oss folka er fylt med chili, kebab og brus.
Hvordan skal vi ta over landet? Med duf og rap?
Oi, Mahmoud! Finner du deg selv nå igjen?
Slutt å leke filosof og kom deg opp!
- Kjapp deg! - Jeg har rydda!
Har du sett hvordan det ser ut på rommet? Kom igjen, få opp farta!
Mahmoud! Jeg ser alt. Ikke prøv deg! Dere skal rydde, sa jeg!
- Ok, greit! - Og vis litt respekt, Mahmoud!
- Du skal rydde, Ali. - Kan du hjelpe meg, bhai?
Pappa kom heller ikke til Norge for at yngstesønnen hans -
skulle bli hekta på rosa hester.
Hva har jeg sagt om de regnbuehestene?
Loggen ljuger ikke, Ali.
Hvorfor gjør du aldri som jeg sier?
Mamma samler på sandaler. Hun smacker oss med dem når vi ikke hører på henne.
Sånn er det der hun kommer fra.
- Skal mora deres rydde her? - Jeg har rydda, mamma! Se!
Men det ser ut som om noen har droppa en Nille-bombe borte hos Ali.
Ikke vær frekk! Hjelp broren din!
Sånn har vi pakkisunger det. Det kan dere etniske norske tenke på når dere ikke -
får nyeste iPhone samme dag som den kommer ut. Har du sett telefonen min?!
Ali!
- Hva gjør du? - Unnskyld.
Faen, Ali. Skjerp deg, mann.
- Så hva skjer? - Ikke noe.
Mahmoud må rydde rommet, eller så slår mamma han.
- Lykke til med det, da. - Lykke til med den... heftige greia her.
Ses, Ali. Ha det.
- Nå var du rar, bhai. - Kjeft. Stikk og rydd, mann!
- Nå var du rar, bhai. - Kjeft. Stikk og rydd, mann!
Slapp av, du'a.
Skække kurdere, ass. Alle heter Goran.
Min day-one, Arif, har bare ett øye.
- Arif! - Mora hans klikka, ninja-style.
Istedenfor å trøste han, hun var sånn:
"Det går bra, Arif. Jeg har åtte andre barn. De kan se."
"Vi har NAV. De hjelper. Norge hjelper de som ikke kan se."
"Hvis du mister begge øya, du får uføretrygd. Far og jeg kan lage ny unge."
Men det er andre ting ved Arif som er rarere. Bare vent, så kommer det.
Jeg er ganske sikker på at ingenting av dette er virkelig. Vi fins ikke.
Ingenting fins.
Ok, bror. Men hva skjer?
Hvis ingenting fins, så skjer det på en måte ingenting.
- Du da? - Jeg gikk ned trappa med Arisha.
- Eller bak, da. - Bak er bak, bror.
- Men du? Hei, har du søkt sommerjobb? - Du tror Mahmoud Marof får jobb?
- Jeg har feil navn. - Jeg har søkt.
Men du heter ikke Preben, Aksel eller Noah.
- Hvor mange navn har du igjen? 17? - Åtte stykker eller noe.
Arif Abdul Bin Hassan Ul Darrori Husne Kitaaba Khusri.
Ni. Ni stykker.
Oi, Mahmoud! Fire helmelk, tre kneippbrød og en kefir. Kjapp deg!
To store Pepsi Max og en Sprite. Onkelen din drikker bare Sprite. Ikke glem det!
Og bullet chili! Ellers får faren din blod i bæsjen. Må blande den med yoghurt.
Så jeg slipper å vaske truser hele dagen.
Fortsatt problemer, Zubaida? Fikk du Mahmoud til å massere rompeballene hans?
Jeg legger min mann på en stein fra varmeovnen, så mater jeg han med gress.
Det er som et FN-møte, men det handler ikke om sult, nød og global oppvarming.
Det handler om rompehullet til faren min. Ræva hans koster meg -
all selvrespekten jeg har bygd opp gjennom 13 lange år.
Mahmoud! Pass deg!
Se på de tullingene!
Faen...
Jeg kom ikke til Norge for å spise grovt brød til 53 kroner!
Vi skal ha kneipp og få blod i avføringa.
Oh my days...
I Pakistan tror folk at alle i Norge har penger i huet og ræva.
De vet ikke at vi har spart som faen. For pappa er det superviktig -
å gi broren sin det beste vi har. Mamma må stå på døgnet rundt.
Hvis ikke blir det skandale i gamlelandet.
De kommer! Kjapp deg!
Onkel har garantert på seg shalwar kameez, -
og ser ut som den verste korrupte pakistanske politikeren.
- Hva sa jeg? - Hallo, Zubaida.
- Hallo, bror. - Lenge siden sist.
Hadde du en fin tur?
Dere aner ikke, ass. Det er noe ondt blod og kastegreier der som ingen snakker om.
Jeg lover, det kommer garantert til å ødelegge sommeren min.
- Mahmoud! - Vær hilset.
Hallo, gutten min.
Og dette? Er det virkelig Ali! Skal si han har blitt stor!
Spise?
Samosa, friterte så de er supercrispy utenpå og myke inni.
Dritdigg kyllingkarahi. Raita av ekte tjukk yoghurt. Å lø!
Hun har til og med putta safran i risen!
- Zubaida, lager du alltid så deilig mat? - Ja, alltid.
- Zubaida lager nydelig mat. - Fantastisk.
Oi!
Oi!
- Oi, oi! - Ali? Ali?
Hvis du slipper et tært rap i Pakistan betyr det at maten er god.
- Det er en kompliment. - Du, Shahbaz?
Får taxisjåfører bra betalt her?
- Vi klarer oss. Det er bare midlertidig. - Midlertidig?
- Ja vel. - Mamma vasker på skolen.
Det hjelper når kona også har arbeid.
Jeg skulle egentlig hatt sommerferie nå, men...
Får kvinner også sommerferie her?
Det må jeg si!
- Disse er fra tante. - Takk.
- Shahbaz! - Sandal.
En lota. Aluminium.
Norske nordmenn hamstrer dasspapir. Pappa bruker lota.
Den har helt perfekt tut!
- Akkurat riktig størrelse. - Mahmoud?
Fin skjorte, ikke sant?
- "Armani Exchange", mamma. - Nei, "Ermani". Med E.
Nummer én i Pakistan. Kommer fra Amerika.
- Tusen takk, onkel Ji. - Får jeg enhjørningpennal?
- Hva sa han? - Han lurer på om du har noe til han.
Selvfølgelig har jeg det, gutten min. Vær så god.
- Tusen takk, onkel Ji! - Her, Shahbaz. Sigaretter!
- Hva er det? - Han slutta å røyke for to år siden!
Behold gavene dine.
- Det tilhørte mor. - Bare gi henne litt tid.
Det har gått år og dag. Du ringer aldri.
- Mor og far ville satt pris på det. - Du er jo her nå.
Sant nok.
Jeg har med noe annet også. Sjekk det her!
- Maula Jatt! - Du husker den?
Sultan Rahi. Å lø!
Han er dritstor i Pakistan. Brutal, bror. Spilte bare i drøye actionfilmer.
Han er pakistanernes Chuck Norris, Lars Monsen og Zlatan.
Hei, kompis! Se på Mukkho.
Gud bedre.
Stakkars Mahmoud. Dere skulle hatt en datter.
Det er ikke for seint. Hva tror du?
Ali, hva sa jeg om de der regnbuehestegreiene? Du er for gammal!
La Ali se på hva han vil.
Zubaida! Har du litt kjeks til teen? Og mer mango!
- Jeg skal ikke ha noe av han der! - Ok, greit! Samme for meg, vel.
Ikke ta den tonen til meg. Er det klart?
Mange av oss pakkisbarna ble produsert for å slave for foreldra våre.
Jeg kom til Norge for å gi deg et bedre liv, derfor skylder du meg massasje!
Takk og pris for at Mahmoud er en så pliktoppfyllende sønn, Shahbaz.
Mahmoud? Siden jeg må jobbe i sommer, og mamma skal lage mat, -
trenger vi at noen passer på onkel Ji.
Det må nesten bli deg.
Der kom det. Sommeren min, som allerede var fucka av melk, mer melk, brus -
og kneipp og fuckings enda mer melk, ble plutselig 1000 % mer fucka.
Livet mitt er kjørt.
Ikke er jeg norsk.
Ikke pakistansk.
Hva faen er jeg egentlig? Hvorfor står jeg ved dette jævla vannet?
Norske verdier, Mahmoud. Norske verdier...
Mahmoud! Stå opp! Jeg orker ikke mer!
- Nå tar du med den idioten ut! - Mamma!
Mahmoud! Ta på deg denne. Kom igjen, så går vi!
- Bra T-skjorte, Mahmoud. Ekte Ermani? - Hold kjeft.
Ermani! Alt er så vakkert her.
Er det aldri krig her?
Nei, onkel Ji. Nesten aldri.
Onkel Ji tror han er i himmelen. Vet ikke dette er østkanten, fullt med svartinger -
Onkel Ji tror han er i himmelen. Vet ikke dette er østkanten, fullt med svartinger -
og blokker norske nordmenn ikke vil bo i.
Alt er så reint! Vasker de til og med asfalten?
Klart det. Hvert år.
Se på det der!
- Ta det med ro! - Men...
Hvordan kan de døde hvile i fred når alt dette her skjer rett over dem?
Hei!
- Hold opp. - Det går bra.
Du store min!
To måneder i Norge er langt ifra nok, Mahmoud! Langt ifra!
Kom igjen! Frihet!
Norge!
Hva har du på øyet ditt?
No comments yet. Be the first to leave one.