The first 200 lines.
Hei, det er Theo...
Det var rundt halv tolv og så...
alt smeltet til ett, og jeg ble litt forvirret,
og jeg er fortapt og finner henne ikke. Men ikke let etter meg.
Hvis du faktisk...de vet det.
Jeg hører katter, jeg hører katter som mjauer.
Jeg er glad i deg også. Greit. En til.
Hvem blir det?
Todd. Todd, jeg må stille deg et spørsmål, kompis. Om...
Kom igjen.
Nei, det er en annen...
Ja, gi oss en sang. Vi synger om det.
-Rachel. -Å, nei.
Vi er så takknemlige for at du er her i kveld...
Ikke jeg!
Du må være gravid fordi du aldri gir etter
Så det kan ikke være det
Det er så sant. Jeg har prøvd. Catalina Island, 2012.
Jeg tror at en som har lykkes bedre, var Angus.
Du går litt langt, kompis.
Angus. Å, Angus Hestesko til frokost
Tøff som en støvel med løse blonder
Myk som en barberhøvel som aldri er brukt
Og barbere skjegget som
tørker bort tårene
Å, bestekompisen min.
Greit, ok. Hvem er neste? Hvem blir det?
Så mange vakre unge ansikter.
Todd prøver å komme seg unna. Ikke vær redd.
Todd, jeg skal ikke synge om deg, du er for kjekk.
Hannah
Du gjør oss bananas
Det er noe bakenfor de store, grønne øynene
Er det en hummer? Eller en vannkjele?
Eller en svamp laget av metall?
Det er et mysterie Kanskje en tragedie
Det er en gåte, et puslespill, en labyrint.
Veldig fint. Veldig fint.
-Kom og sett deg sammen med meg. -Stopp ham, vær så snill.
Vi vet ikke hva han skal gjøre.
-Ja! -Ja!
Her kommer hun!
Se på tatoveringene dine, hva betyr de?
-Det er et hemmelig samfunn. -Det finnes ikke et hemmelig samfunn.
Det finnes ikke et hemmelig samfunn.
Hva? Virkelig? Kom igjen, hvordan blir jeg med det?
Vel, du må synge en sang.
Ikke tving henne hvis hun ikke vil.
Vi er alle venner her. Du kan umulig skjemme deg ut mer enn meg.
-Det er sant. -Takk skal du ha.
Hva kan du?
Kjenner du til Daniel Johnston, "True Love Will Find You in the End?"
Det er en flott sang.
Oi! Hva? Det var fantastisk.
Du er vakker. Hannah, alle sammen!
-Ja. Stjal showet. -Ja!
Bartlett, Downing og Brown, hvordan kan jeg hjelpe deg? Jeg setter over.
Bartlett, Downing og Brown, hvordan kan jeg hjelpe deg?
Bartlett, Downing og Brown, hvordan kan jeg hjelpe deg?
Bartlett, Downing og Brown, hvordan kan jeg hjelpe deg?
Kan jeg sette deg på vent?
Bartlett, Downing og Brown, hvordan kan jeg hjelpe deg?
Hei, kan du sette meg over til den som har ansvaret?
-Du mener sjefen? -Dette er samfunnet som ringer.
Er dette deg, Theo?
Du har så fin stemme. Den bør ikke kastes bort på å svare telefoner.
Blir jeg rekruttert? Som i CIA?
Hva, de gjøkene? Nei, dette er mye viktigere.
Dette angår verdens skjebne.
Oi. Hvor melder jeg meg?
Kan du ikke komme til studioet mitt når du er ferdig på jobb? Går det?
-Ja -Ha det.
-Hei! Du kom. -Hei. Jeg gjorde det.
-Jeg er så glad. -Takk.
Beklager at jeg ringte deg på jobb, da visste jeg at du ville ta telefonen.
Det var fint. Det var forfriskende.
-Vil du ha te eller kaffe eller...? -Nei, det går bra.
Kult, ikke sant? Dette er min lille "Alladins eske med musikkskatter"
Dette er utrolig.
Det er bare ting jeg har samlet opp gjennom årene.
Dette er det siste jeg kjøpte. Dette er...
et piano jeg kjøpte da Spector havnet i fengsel.
-Ja, så det tilhørte ham. -Nei...
Hva mer? Dette var Chaka Khan sitt.
Virkelig?
Ja. Det er min første Wurlitzer.
Det elektriske pianoet. Spill på det.
-Så kult. -Det er så kult.
Hva var det samfunnet du fortalte om?
Det er bare noe jeg fant opp, det er bare noe dumt.
Men jeg har en pin. Jeg laget merker og alt.
Så det er litt ekte, da. Du er fullt betalende...
-Fullverdig medlem. -Du trenger ikke betale.
-Jeg får ikke ... -Gi meg frakken din.
-Takk. -Føl deg som hjemme, og spill.
-Herregud, alt er her. -Absolutt.
Det er fint. Har du skrevet det?
Ja, jeg skrev det da jeg var i tenårene, faktisk.
Det er en fin stemme som vil ut. Jeg hørte det hos Rachel.
-Hva mener du? -Du holder igjen litt.
Jeg har brukt antidepressiva siden jeg var 22, så det gjør meg litt nummen.
Skjønner du?
Høres bra ut når den ligger her oppe. Jeg liker det slik.
Hvordan fikk du disse arrene? Og her.
Ja. Jeg kjørte inn i et tre da jeg var på mitt laveste.
Det er bedre å føle seg nummen enn å føle det jeg føler. På flata.
Jeg bare... Jeg hater medisiner.
-Kan jeg spørre deg et personlig spørsmål? -Vær så god.
Og grave dypt? Vurderer du noen gang å slutte med dem?
Det var en stund siden. Antagelig. Kanskje du er annerledes nå.
-Nei, nei. -Nei?
Hvorfor spør du?
Jeg synes bare det er synd å leve livet med et filter.
Noen ganger føler jeg at jeg limt fast, og beveger meg kanskje ikke igjen.
Som en blekksprut uten bein.
Ja. Eller et dovendyr som sover.
-Vi bør spille inn de gamle sangene dine. -Hva? Virkelig?
Jeg tror du har noe, og jeg er flink til å se det hos mennesker.
Greit.
Ok, la oss bare varme opp litt, hva? Få ting til å flyte.
Ja, vil du at jeg skal ta noen stjernesprang?
Hvis du vil. Folk gjør rare ting der inne.
Ok, kom inn, kom inn, hører du meg, over?
Ja. Jeg hører deg høyt og tydelig.
Småfly ber om tillatelse til å lande, vær så snill.
-Tillatelse avvist, dessverre. -Hva? Avvist?
Ja, jeg vil nok at du flyter litt rundt i verdensrommet.
Nei. Ikke slipp. Jeg hadde drevet ut av bane.
-Å, jeg liker det, vi gjør det. -Gjør hva?
Det du nettopp sa om bane, vi synger det.
Det er ikke noe musikk.
Du er musikken. Bare ta den linja og syng den.
Ikke gi slipp, jeg driver ut av bane
Nei! Det er ingen følelse.
Jeg vet ikke hva du vil at jeg skal gjøre.
Rop det, hvisker det, jeg bryr meg ikke, bare føl det.
Ikke vær flink. Ikke... gi... slipp...
Nå er det skummelt her inne.
Det skal være skummelt. Tenk på hva du sier.
Dette er verdensrommet, du flyter avsted. Du er i avgrunnen.
Ja.
Greit. Syng den for meg. Jeg er her, så syng den for meg.
Ikke gi slipp Jeg driver ut av bane
Det er jeg som kan stoppe deg.
Og jeg er her, så syng den til meg. Som du mener det.
Ikke gi slipp
Jeg driver ut av bane
Igjen, igjen.
Ikke gi slipp
Jeg driver ut av bane
Greit. Ta tiden du trenger.
Ikke gi slipp
Jeg driver ut av bane
Bom.
Jeg føler meg svimmel.
-...det er sporet ditt. -Sporet mitt? Det er vårt spor.
-Vårt spor. -Ja.
Og så er vokalsporet ditt dette nydelige rosa.
Jeg tror den kan bli mer spretten... Det er det?
Jeg må rote mye. Men dette er virkelig rent.
Jeg vet ikke om denne. Oi! Hva gjør du?
Du kommer til å kaste opp over miksebordet mitt.
Det kommer til å bli super rock and roll!
-Kult, ikke sant? -Ja.
Kutter litt i toppen av vokalen din, bare et par effekter...
-Spesialleveranse fra Kwan-Ting. -Å, ja?
Takk.
Ser du det? Faktisk...
-Hvor er lykkekakene våre? -Det er et godt poeng.
-Nei. -De glemte dem.
-Lykken vår er tapt. -Vi får aldri vite hva skjebnen vår blir.
Når du får en vinylutgivelse av platen,
hva med omslaget, debut-albumomslag?
Kanskje ... svart og hvitt?
Med bare en ting i farger?
Jeg sørger for å lytte til alt Theo Ross sender.
Vi gjøre noe flott med sangene dine. Gir dem til en av de store artistene.
De fleste låtskriverne som kommer hit kommer aldri til å se en scene.
Dette er en enorm mulighet.
Jeg har en rekke låtskrivere som prøver å skrive for Dana Lee.
Det er her pengene er.
Jeg kan trenge de pengene.
Flott. La meg presentere dere.
-Nå med en gang? -Ja.
-Hun er her? -Kan du sende henne inn? Takk.
Jeg elsker greiene dine. Det er så bra.
-Jeg elsker de neglene. Herregud. -De er ikke negler. De er klør.
-Eller hva, Darron? Darron vet. -Ja.
Uansett, jeg tenkte at denne jenta
må ha fått litt juling. For det føles som at du vet hvor skadet jeg er.
Leit å høre om skaden din.
Se på dette ansiktet. Se på oss. Vi kunne være søstre, ikke sant?
-Ja! -Perfekt. Hvem er hvem?
-To sider av samme mynt. -Jeg velger kron.
-Ta den. Jeg tar mynt. -Jeg elsker henne. Jeg vil ha henne.
-Kan jeg få henne? Vær så snill. -Hun er din. Hva du vil ha.
Hun elsker deg. Når en låtskriver høres ut som dem, henger de fast.
Så ha så mye klart som mulig når dere begynner, og hils Theo fra meg.
-Jeg har ikke fått tak i ham i det siste. -Har du ikke?
Jeg ville finne deg for å fortelle deg de gode nyhetene.
No comments yet. Be the first to leave one.