Wild Bill Hickok: Swift Justice

Nei, ned med hodet!

Skyt skarpskytteren. Du blir her, forstått?

Bill!

Vær så snill Bill, ikke gå fra meg. Jeg vil ikke dø!

For helvete, gutt.

Nei, Bill, vær så snill.

Vær så snill...

Bill! Bill, ikke gå.

SJU ÅR SENERE

Våkn opp, Bill.

Kom igjen, våkn opp!

Luther, ikke skyt ham.

Ingen skal skyte. Vi skal bare føre Bill til fengselet.

Til fengselet? Jeg har ikke gjort noe.

-Du solgte en hest og ei vogn til Sam. -Litt handel er ikke forbudt.

-Eide du hesten og vogna? -Hadde jeg hatt litt flaks, så.

Stå opp og kle på deg. Ikke prøv på noe.

Jeg har revolveren din.

La henne gå. Hun er en bra kvinne. Veldig begavet.

-Det kan du sitere meg på, kjære. -Takk. Jeg kommer og besøker deg.

Gå!

Fanken!

Jeg bommer nesten aldri.

Ditt våpen og mitt, takk.

-Tror du at du slipper unna? -Sam, åpne skapet.

-Gå inn. -Jeg klarer ikke trange rom.

Sam! Skapet, eller en kule?

-Du også, sheriff. Beklager. -Jeg skal ikke glemme dette.

Det gjør du nok ikke.

Inn med dere.

Jeg kommer etter deg, Billy.

Alle som går på toget må ha kjøpt billett.

Få se billetten, ma'am.

Sir!

Beklager. Billetten, eller penger å kjøpe en for.

Hickok!

-Kjenner jeg deg? -Korporal Fred Finley.

-Sørstatsuniformer, bak fiendens linjer. -Ja, selvsagt.

Gå til side, takk. Sir?

-Beklager, jeg er desperat. -Billettene, takk. Hva foregår her?

-Min venn har forlagt lommeboka. -Det skjer stadig vekk.

Jeg må likevel få se en billett.

Ikke bekymre deg. Jeg tar meg av det.

-Whiskeyselger? -Ja visst.

Bourbon, rugwhiskey, brandy. Fra Midtvesten til Omaha.

Passer deg som hånd i hanske,Ted.

-Du husker meg ikke, hva? -Favorittkorporalen min, tuller du?

Husker du Mattie, kusina mi? Jeg presenterte dere for hverandre.

Mattie, jøss.

-Fred Finley. -Bill Hickok.

-Whiskey. -50 cent.

-Har du smakt Kentucky bourbon? -Sir...

Bill Poe, jeg eier dette stedet.

Bill. Bill Hickok.

-Ville Bill Hickok? -Jeg blir visst kalt det.

Gi Hickok en flaske fra mitt private lager.

-Er du interessert i å spille? -Takk, men jeg...

Ikke noe men...

Jeg kan motstå alt, unntatt fristelser.

Føl deg som hjemme, Hickok. Nyt din bourbon.

-Og spillet. -Takk for det.

-Så det er den berømte Ville Bill? -Han ser ikke helt stueren ut.

Jeg har visst forlagt lommeboka, mine herrer.

Om det ikke spiller noen rolle for dere, så er underskriften min god nok.

Husreglene. "INGEN PENGER, IKKE NOE SPILL"

-Syner du? -Jeg høyner. 20 til.

Vent, du er en jævla juksepave.

-Du har vunnet hver eneste runde. -Rolig, gutt. Sånt skjer i poker.

Selv ei blind høne kan finne korn.

Og hvem pokker er du?

Det der trengs ikke. Legg vekk våpenet. Du har mye å lære om poker.

Jeg kan godt lære deg. Ikke skyt ham, Sam. Han er bare guttungen.

Idioter.

Ha en god kveld, mine herrer.

-Hei, hei, hei. Hvilken er din hest? -Den der.

Hjertelig takk.

Nærmere bålet, så jeg kan se deg, takk.

-Hva vil du, gamling? -Begynn med å legge vekk våpenet.

Jeg heter George Knox. Jeg er borgermester her.

Jeg tenkte vi kunne gå et sted og ta en prat.

BORGERMESTER

Det pleide være rolig her.

Et sted å oppdra barn uten fare for kuler på avveier.

Det er ikke så rolig lenger.

Vi kunne trenge en som deg til å skape ro og orden igjen.

Kunne du tenke deg å være marshal i Abilene?

Hvorfor skulle jeg gjøre noe så dumt?

Av samme grunn som du nettopp avbrøt en krangel-

-og plasserte deg selv mellom den fyren og en kule.

Iblant må det en god mann til for å stoppe folk som har ondt i sinne.

Jeg er ingen god mann.

Vi har alle våre demoner.

-Hva er lønna? -100 dollar i måneden.

Det er ikke nok.

150, og 10 dollar ekstra for hver mann du pågriper.

-For hver jeg skyter, da? -Det er ikke blodpenger.

10 dollar for hver mann du pågriper, ikke dreper. Har vi en avtale?

Ja.

Unnskyld at jeg spør... Hva skjedde med forrige marshalen?

-Han sluttet. -Han ble drept, mener du?

Det koster litt ekstra.

-Et sted å bo og noen nye klær. -Det skal vi ordne.

Marshal...greit.

Si fra om det skal være noe mer, mine herrer.

Takk, ma'am.

Om en uke er Abilene en øy-

i et hav av texaskveg og texanere.

Med all respekt, borgermester, dette er en god og gudfryktig by.

Slutt å hykle, Jenkins.

Vi vet begge at Abilene kan lære Sodoma og Gomorra et og annet.

-Men er en revolvermann løsningen? -Det kan du banne på.

-Skal si du er stilig. -Visst pokker er jeg det.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg sitter her og du er der.

Stjal du ikke hesten min?

Jeg skal gi deg et råd, gutt.

Du sitter ved et spillebord og skjønner ikke at det er du som er idioten.

Jeg reddet livet ditt ved å bure deg inn. Du burde være takknemlig.

-Hva var det du slo meg med? -Ei diger flaske.

Whisky. Synd og skam.

Pang, du er død!

Hva driver du med? Forfølger du meg med denne her?

-Jeg vil bli lovmann når jeg blir stor. -Sier du det, du?

-Hvorfor er du ikke på skolen? -Du har ikke peiling.

-Det er lørdag. -Lørdag?

-Stikk. -Få revolveren min.

Nei, jeg beholder den. Jeg liker den.

Gi meg revolveren min, ditt svin!

Opp med hendene, din jævel!

Jeg så hva du gjorde med gutten.

Der forsvant flaksen. Fra nå av er hvert åndedrag en gave fra meg.

Du myrder vel ikke folk uten å gi dem en sjanse?

Jeg skal gi deg en lærepenge. Kan du danse?

Du er stilig i den der munduren.

Ro deg ned, så gir jeg deg revolverne mine.

-Det høres bra ut, hva? -Ja.

Din jævla drittsekk.

-Kan noen hjelpe meg? -Jeg overtar nå.

-Predikant... -Jeg er byens begravelsesagent også.

-Veldig praktisk. -Vi er en gudfryktig by, marshal.

Som det står skrevet: Man bruker det man har.

Beklager å måtte skuffe deg. Løft ham opp.

Han er din.

Det står også at den som venter på noe godt, ikke venter forgjeves.

Du burde ikke skyte folk, marshal. Sullivan var en god kunde.

-Kunden din prøvde å skyte meg. -Sully er harmløs.

Ingen er harmløs med en revolver og magen full av sprit.

Fra nå av overskjenker du ingen.

Jeg tar bare bestillinger.

Det eneste som kreves, er at de kan betale, sier Poe.

Velkommen. Gratulasjoner er vel på sin plass.

Ben, gi ham et glass av den fine whiskeyen.

Trengs ikke, Ben. Vi tar denne flaska.

Hva er det? Whiskey er vel whiskey?

-Jeg foretrekker mitt eget merke. -Det er ditt merke.

Alle disse er dine merker, om du ikke har fylt dårlig whiskey på fine flasker.

Hvor mye tjener du i måneden? 150? Det er ikke mye.

Her må det forandringer til.

Den første forandringen blir denne whiskeyen.

Jeg har en plikt overfor byens borgere.

-Får 50 ekstra i måneden deg fra det? -Nei.

Det andre som skal endres, er disse kortene.

Det ante meg at dette ikke var rent spill.

Du er en bra mann, Bill. Det skjønte jeg umiddelbart.

Hva med 100 i måneden?

Hva slags marshal ville jeg være om jeg ikke fulgte loven?

25 prosents andel i etablissementet er vel bra?

Tilbudet er ikke åpent for forhandlinger.

Du er pragmatisk, Bill. Den egenskapen verdsetter jeg hos en mann.

Lykken er ei dame og denne byr vi på.

Lykken er ei dame, men dette er ingen dame.

Når lyset slokkes, får du avgjøre det.

-Hvor mange er de? -Tre.

Det var ikke meningen å forstyrre. Vi skal eskortere deg til Poe.

Jeg kommer når jeg er klar.

-Ja visst. -Ut!

Lukk døra!

-Liker du det nye hotellet mitt? -Det er fint.

-Pang! -Du igjen, din lille rakkerunge.

-Joey. -Fin gutt du har her.

Pell deg ut, Joey. Den lille rakkeren tar etter moren sin.

Hun skjemmer bort gutten. La meg presentere deg.

Vår nye marshal, Bill Hickok.

Jeg håper vi kan fortsette diskusjonen vår.

Det er bedre der borte.

Unnskyld, får jeg presentere vår nye lovmann.

Denne åpenbaringen er forloveden min, miss Mattie Lyles.

Damer, det er en ære å få treffe dere.

Jeg håper dere vil se på meg som en beskytter og venn.

Dere kan be om mine tjenester når som helst.

Dere får ha meg unnskyldt.

Hei, elskling.

Jeg kan ikke nekte for at jeg fortjente det.

Jeg har ventet i 10 år på å få gjøre det.

Du er en drittsekk. Du stakk og kom aldri tilbake.

-Du kunne i alle fall ha skrevet. -Jeg dro i krigen, Mattie.

Hva hadde du ventet deg? Jeg var opptatt med å unngå kuler.

Jeg visste ikke hvor jeg skulle sove fra dag til dag.

Hvorfor er jeg ikke overrasket?

Det var hyggelig å treffe deg.

-Hvor mye? -Unnskyld?