Dickinson

Hvordan har hun det?

Ikke så bra.

Hun har ligget i nesten én uke nå.

Jeg antar at om hennes tid har kommet, er det ingenting vi kan gjøre.

Herren tar den han vil ha.

Det gjør han jammen.

- Maggie, jeg skal ta det opp. - Nei, det går bra.

Jeg sa at jeg skal ta det.

Det er greit, sir.

Hvordan er hodet ditt?

Det verker som torden.

Å.

Alle i huset har fått beskjed om å være stille.

Her.

Prøv å spise.

Sånn, ja.

Dr. Brewster kommer tidlig på ettermiddagen.

Jeg tror ikke det er nødvendig.

Du ser syk og blek ut.

Å.

Jeg tar ingen sjanser.

Sov litt.

Pokker.

EN KORT, MEN FATAL SYKDOM

Mrs. Boltwoods kusine døde nettopp av gulfeber.

Det er noe som går.

Emily har ikke gulfeber. Hun har vondt i hodet.

Ikke hiss deg opp før legen har sett på henne.

Bra. Han er her.

Hvem er her?

Vi venter ikke legen før i ettermiddag.

Det er ikke legen.

Det er portrettmaleren, Thomas Elliot Moody.

Jeg skal sitte for ham i dag.

En maler? Milde himmel.

Send ham bort.

Mor, nei!

Vet du hvor lenge jeg har ventet på å få ham hit?

Han har malt alle jentene i Amherst.

Han fullførte bildet av Jane Humphrey forrige uke.

Han gjør alle så vakre. Jeg må sitte for ham.

Han kan komme tilbake en annen dag.

- Hva... - Når Emily er friskere.

Det fins ingen annen dag. Han seiler til Europa neste uke.

Forfengeligheten din forbløffer meg, Lavinia.

Øh... mm...

Takk.

Søsteren din er syk.

Som betyr at det er mer husarbeid å gjøre,

- og du må pleie henne. - Det er ikke rettferdig.

Alt dreier seg alltid om Emily.

Vil du at jeg skal pleie henne så jeg blir syk

og dør uten å ha fått et vakkert portrett malt av meg?

Det er som jeg aldri har eksistert.

Skal jeg slippe ham inn?

Han banker på en veldig bestemt måte.

Jeg overlater avgjørelsen til din samvittighet.

Ok, så...

Da gjør jeg det.

Død og pine.

- Trenger du hjelp? - Å!

Hvem er du?

Jeg heter Ben.

Hvor kom du fra?

Worcester.

Det er ikke det du lurte på.

Jeg mente ikke å skremme deg.

Jeg er Benjamin Newton, din fars nye advokatsekretær.

Jeg hjelper ham frem til valget. Og om han vinner...

...vil jeg holde styr på kontoret hans her.

Du må være en av døtrene hans. Lavinia?

Emily.

Faren din sa at du har vært syk.

Å.

Det stemmer.

Mm.

Jeg trengte bare en bok.

Der oppe fra?

Ja.

Det er hyllen min.

Jeg ville trodd at hyllen din var litt lavere.

Eller på rommet ditt.

Far kjøper bøker til meg, og ber meg om ikke å lese dem.

Han er redd for at de vil rokke ved tankene mine.

Et litt tvetydig budskap.

La meg ta den for deg.

Det er den der. Den grønne.

Emerson.

Kult.

"En lang og solfylt ettermiddag Da åndene fylte hans hage

Jeg vandret frem og tilbake..."

"Lot vemodige skarer meg plage"

Sørgesang. Jeg elsker den.

Skummel, ikke sant?

Andre siterer kjærlighetsdikt.

Nei, jeg foretrekker en sørgesang. Et annerledes kjærlighetsdikt.

Ja.

Leser du mye poesi?

Så mye jeg kan.

Men mye som kalles poesi, er det ikke egentlig, ikke sant?

Hva mener du?

Altså...

Om jeg leser en bok

og den gjør kroppen min så kald at ingen flamme kan gjøre meg varm,

da vet jeg at det er poesi.

Hvis jeg fysisk føler det som om toppen av hodet mitt forsvant,

da vet jeg at det er poesi. Det er de eneste måtene jeg vet det på.

Fins det noen annen måte?

Vel... øh...

Vær så god.

Takk.

Er kona di her i Amherst også,

eller vil du besøke henne i Worcester?

Å, øh... øh, ja.

Øh, en av delene.

Jeg må komme meg tilbake til sengen.

Jeg er ikke syk.

Ok.

Jeg bare later som.

Hvorfor later du som om du er syk?

Så jeg kan skrive.

Jeg er forfatter.

Faktisk...

...er jeg dikter.

Det ante meg.

Vil du la meg lese ett av diktene dine en gang?

Har du lyst til det?

Bare om toppen av hodet mitt forsvinner.

Ikke fortell pappa, ok?

Om at jeg ikke er syk.

Jeg sverger.

Helvete. Det er legen.

- Kan du komme deg opp uten... - Jeg er usynlig.

Ser jeg pen ut?

Vær så snill...

Hold deg i ro.

Vil du passe på at jeg ser fjodig ut?

Unnskyld? Jeg forstår ikke.

Fjodig.

Hva er det du prøver å si?

Frodig. Jeg vil se frodig ut.

Det er moderne, vet du, ingen vil se tynn ut.

Jeg vil male...

...sannheten.

Sannheten?

Og hvordan er avføringen?

Fin. Takk.

Hvordan er din?

Og synet ditt?

Noen prikker? Eller rare hallusinasjoner?

Ikke mer enn vanlig.

Hallusinerer du ofte?

Nei. Av og til ser jeg bare...

Ser hva?

Døden.

Det var ikke Død – for de Døde må ligge,

Og jeg stod stadig opp

- Det er bra. Jeg må skrive det ned. - Å, bare legg deg ned.

Bare legg deg ned, min kjære.

Prøv å hvile deg.

Det er aldri en enkel måte å si dette på.

Datteren deres kommer til å dø.

Nei.

Herregud, nei.

Symptomene er sporadiske.

Men fordi det har vært mer enn 100 registrerte tilfeller

av gulfeber mindre enn to kilometer fra Amherst,

kan jeg trygt stille den diagnosen.

Jeg visste det. Mrs. Boltwoods kusine.

- "Si hele..." - Si hele Sannheten

"Sannheten..."

Men si den skakt –

OM DU TRENGER EN ANNEN SØRGESANG, SI FRA TIL MEG

VENNLIG HILSEN BEN

Er det ikke noe du kan gi henne?

En medisin, en salve, et eller annet?

Hva med igler?

Jeg har hørt at de ofte har vært effektive.

Det har de virkelig ikke.

Herregud.

Jeg er fryktelig lei for det.

Undersøkelsen min gjør det klart

at sykdommen allerede har nådd hjernen.

Det er ingenting noen av oss kan gjøre.

Kan vi ikke bare prøve...

...iglene?

Å.

Emily.

Føles det godt, min kjære?

Takk, mor.

Å, mitt stakkars barn.

Alt er min feil.

Nei, det er det ikke.

Jo. Alt dette kommer fra min side av familien.

Jeg er redd du har fått Norcross-helsen.

Skjør. Mottakelig.

Jeg klarer meg.

Min datter,

jeg må lette samvittigheten min for denne gamle hemmeligheten.

Kanskje du ikke burde gjøre det.