Dawson's Creek

Hei.

-Jeg fisket litt middag. -Sjømat.

Litt av en variasjon, Pace.

Var det et snev av forakt for at vi spiser av havets føde?

Hvis jeg etter denne turen aldri spiser noe-

-som har gjeller, er det helt i orden.

Der er hun. Capeside, Massachusetts.

Vår siste anløpshavn.

Det ser ikke så annerledes ut enn da vi dro, eller hva?

Det er det ikke heller, Fräulein.

Jeg har ikke hastverk med å komme tilbake dit,-

men vi har ikke noe annet valg.

Vi trenger ikke å dra hjem.

Vi overlevde i tre måneder med å ta strøjobber.

Vi kan overleve så lenge vi vil.

Så lenge vi er lykkelige.

Hvis det er så viktig, Pacey, hvorfor tar du det opp-

når vi er to timer hjemmefra?

12 timer hjemmefra.

Jeg synes vi bør kaste anker her,-

-spise litt, og så diskutere om vi forkaster hele oppdraget.

Nei. Jeg tror deg ikke, Pacey Witter.

Selv om du er en skulker av natur,-

-ville du aldri foreslå at vi droppet sisteåret helt.

Hva hadde vi gått glipp av av dårlig skrevet melodrama?

Resirkulerte historier, kjedelig selvrealisering?

En og annen ond sirkel hos en kjær venn,-

et barn her og der, og man ender opp med oppskriften på-

lammende kjedsomhet.

Og det dropper jeg gjerne.

Vet du hva som stadig forbauser meg, Pace?

Hva da?

Hvor lenge du har unngått å bli kastet av båten.

Endelig. Det er noe vi kan være enig i.

Jeg hadde kastet ut Jack.

Hadde du kastet meg ut før Andie?

Andie er snarrådig.

-Heia girl power. -Ja. En nådeløs allianse.

Gi deg, Jack. Vi kastet deg ikke ut først.

-Vi har jo kastet ut Grams. -Ja.

Den sammenligningen gjør meg jo kjempelettet.

Dere bør komme dere uti. Vannet er varmt.

Å ja. Og måtte ta på igjen 20 minutter med solkrem.

Nei takk.

Vi må stikke.

Vi må male Mrs. Hammacott klokken 14.00.

-Høres frekt ut. -Han mener huset hennes.

Det er sesongens siste. Og vi har fortsatt en time.

Men vi må innom jernvaren. Vi må ha maling og ruller.

Det er siste dag på stranden. Jeg vil ha det foreviget.

Vær så snill, Dawson. Ikke ta bilder. Jeg ser fæI ut.

Nå vil du alltid se fæI ut. Klare? Én, to, tre...

Bra.

-Vi sees på badekino i kveld. -Ja. Det er visst Haisommer.

-Bra. Den har jeg ikke sett ennå. -Sees senere.

-Vi sees. -Ha det.

Søte gutter klokken to.

-Som om det spiller noen rolle. -Gi deg. Én av oss er singel.

I teorien. Men i praksis, Andie.

Sexlivet ditt i sommer har bestått av avholdenhet.

Er det min feil at denne byen ikke har en sommerflørt?

Det er nok av gutter, Andie.

Du er bare ikke modig nok til å snakke med dem.

-Og det hadde du vært? -Ja!

CV-en min snakker for seg selv.

-Greit. Jeg skal snakke med dem. -Ok.

-Jeg skal det. -Kom igjen!

-Jeg skal det! -Men...?

Jeg vurderer bare riktig tilnærming.

Unnskyld meg mens jeg vurderer å nærme meg kiosken.

-Reddhare. -Det er jeg ikke.

-Det er du. -Det er jeg ikke!

Det er du!

Den var jo litt tung. Hvem er den til?

Søsteren min, tror jeg. Var det alt?

Så langt, ja. Vi kan la resten være igjen på båten til i morgen.

Ok.

Før vi drar bør vi forresten snakke om én ting til.

-Hva da? -De kommer jo til å spørre.

Hvem kommer til å spørre om hva?

Alle. De kommer til å spørre om hva som hendte på båten.

I sommer, mellom deg og meg...

Seksuelt sett.

Ingen bryr seg om det, Pacey.

Ok, kanskje de gjør det, men de spør ikke. Det er for ufint.

Vi lever i en ufin tid.

-Hva kommer du til å si? -Det avhenger.

-Av hva da? -Av hva du kommer til å si.

Jeg sier vel ingenting, for det er ingens sak.

Bra. "Ingenting" er perfekt.

-Dessuten spør de ikke. -De kommer til å spørre.

Vel...

Det var det.

Sommerens slutt. Jeg går til venstre, du går til høyre,-

-og vi er de neste 24 timene borte fra hverandre.

Hvis du lurer på hvorfor jeg ikke er overveldet av sorg,-

er det rett og slett fordi-

du begynte å irritere meg, Jo.

Bra. For jeg, du vet...

Etter alle våre intime samtaler, er det bra at du ikke skjuler-

-ditt lidende hjerte med falskt overmot.

Det kan du være trygg på.

Da ringer jeg deg kanskje i morgen.

-Hvis du husker det, så. -Ok.

-Lykke til der ute. -Takk.

Unnskyld meg. Vet du hvor lyspærene er?

Vanligvis der oppe.

-Hvilken hyllerad, mente jeg. -Jeg jobber ikke her.

Bra for ledelsen.

Jeg tror de er i hyllerad...

-Gretchen? -Dawson?

-Hei. -Hei.

-Hvordan går det? -Jeg... Jeg er...

Svett for øyeblikket.

Og på det større plan?

Jeg hørte fra familien om det sist vår.

Det, ja. Det går bra.

Og du? Har du fortsatt sommerferie fra college?

Litt lenger enn det. Det er ikke så farlig. Jeg bare...

Jeg tar litt fri.

Ok. Med fare for å høres banal ut...

-Fint å se deg igjen. -Det er kanskje overflødig...

...men det er fint å se deg også.

Svett og alt.

Ok. Jeg tar maling, du tar ruller.

-Hvem er jenta? -Hvilken jente?

Jenta du kommer til å fornekte å kjenne til-

-helt til jeg har spurt igjen og igjen.

Den jenta.

-Lang historie. -Bra.

For vi skal male hele nordsiden av Mrs. Hammacotts hus.

Du er utrolig.

-Søsteren din må få vite det. -Nei, det må du ikke.

Hør her. Du forlot meg bare sist juni.

Jeg har rett til å få vite det.

Åpne gaven.

-En plante. -Det er en Carolina-sjasmin.

Når vinden var riktig på kvelden,-

-luktet vi dem tre kilometer ute på havet.

-Mens du og Pacey... -Slutt.

-Jeg har ikke pakket ut ennå. -Vent, Joey.

Hei!

Hvorfor er det en fremmed i undertøy på rommet mitt?

-Han bor der. -Leide du ut rommet mitt?

Til tirsdag. Kom hit.

Det er min tur til å gi deg en gave.

-Regnskapsboken vår. -Du er så snill.

Se på det tallet.

Beklager, Bessie. Jeg visste ikke hvor vanskelig det ville bli.

Det står pluss foran, ikke minus, Joey.

Vi har en av delstatens mest vellykkede overnattingssteder.

Vi har doblet prisen og er fortsatt belagt hele høsten.

-Du sa aldri... -Jeg ville overraske deg.

...henge med venner og hjelpe broren min...

-Hallo. -Der er du jo, Jennifer.

Jeg snakket bare med guttene. Dette er Jean og Jean-Jean.

Hallo, Jeaner.

-De er franske. -Tuller du?

Og de er på backpackertur nedover østkysten i sommer.

De kom til Capeside i går.

Er de ikke søte pluss ti ganger ti opphøyd i ti?

-De hører deg. -Det spiller ingen rolle.

Den ene snakker knapt engelsk. Den andre kan "hei", "ha det"...

-...og en 'N Sync-sang. -Vi vil veldig gjerne...

-...at dere viser oss byen. -Det gjør vi gjerne!

Beklager, gutter. Vi får ta det senere.

Ok, franskmenn, la oss se på Capeside-

-og annet terreng dere gjerne vil se på.

-Det er en snømann fra Florida. -Hører du ikke at jeg ler?

Så... Å ja, hvordan har yndlingsofaen min hatt det?

Har du holdt den varm for meg?

Rart at du nevner det.

Gi deg. Du skal vel ikke kaste meg til ulvene?

Jeg må visst det. Noen har flyttet inn. Beklager.

-Blir det deg og Rupert? -Tre måneder på havet...

...har absolutt ikke bedret humoren din.

-Ikke si at det er ei jente. -Det er det faktisk.

Det er jo fantastisk. Akkurat da jeg trenger et sted å sove...

-...blir du hetero. -Selv om jeg gjerne får slutt på...

...dine feilaktige kommentarer om min seksualitet,-

-kan jeg forsikre deg om at forholdet er platonisk.

Bra. Da kan vel ikke frøken Mysteriegjest-

-være like viktig som lillebroren din?

Der tar du feil. For hun er like viktig.

Og like mye familie.

Beklager at jeg er sen, Doug. Jeg måtte kjøpe lyspærer.

-Gretchen? -Hei. Fin sveis, din taper.

Kom og gi storesøster en klem.

-Hei. -Hei.

Hallo?

Hallo.

Mrs. Leery.

Mr. Leery.

Dawson?

Hun var min første forelskelse. Jeg var ti eller 11,-

så hun må ha vært rundt 13.

Jeg var hos Witters. Gretchen og vennene var i bakgården.

Pacey kom på tanken om å bruke vannballong på dem.

Vi brukte to timer på å fylle vannballonger.

Da vi kom ut, var Gretchen og vennene i badedrakter.