The first 179 lines.
STOR ÅPNING
STOR GJENÅPNING
STOR GJEN-GJENÅPNING
STOR GJEN-GJEN-GJENÅPNING
Vet dere hvem som har to tomler og influensa?
Jeg! Kjenn på pannen min!
- Ja, du er glovarm. - Halvt jente, halvt grill.
- Helt politi. - En syk en.
Louise, fikk du influensaen som går?
- Så fælt. - Jeg vet det. Så uflaks!
Du virker glad. Kanskje du vil slippe skolen.
Far! Hvordan våger du? Nå som du sier det, kan jeg ikke gå.
Synd, jeg elsker den.
Du vil ikke ha den influensaen. Jeg fikk rare feberdrømmer.
Jeg var på bokklubb, men kusinen min Vanessa var varulv.
Jeg er syk, men jeg føler meg topp.
- Gene, seiersklem! - Nei!
- Tina... - Ok, gi meg en.
- Ja. - Nei, Tina!
Hvordan går det med sjuklingen? For en samling du har.
Her er min venn Bakaneko, Akkoro Kamui, Dodomeki og Mizuchi.
Jeg kaller alle Hello Kitty. Nå skal du få medisin.
Og svelg!
- Jeg ser til deg om litt. - Som om jeg vil bli frisk.
Vent, hvem mangler? Kuchi Kopi. Kuch!
Han er yndlingsleken min. Hvis jeg hadde hatt en favoritt.
Noe jeg ikke har.
Tok vi ikke lufthornet?
Gjemte du det i undertøyskuffen? Vi vet om den.
Og undertøyet er ikke trange eller hvite.
Kommer!
- Greit! - Fint, du hørte det.
Kan du være snill og hente Kuchi Kopi?
Jeg kunne hentet ham selv, men jeg er så syk.
- Hvor er han? - Ved siden av toalettet.
- Hvorfor? - Hvis du må vite det...
- Han er bæsjevennen min. - Greit. Jeg kommer snart.
Der er han.
Nei! Jeg mistet Kuchi i doen, skylte den og mistet den igjen.
- Nå er den full av vann. - Louise blir ikke glad.
- Det er favoritten. - Jeg vet det!
- Hva gjør vi? - Ha den i ovnen med ris rundt.
- Nam. - Nei, den kan tørke.
Vi bør sette inn en ribbe også. I tilfelle.
Føler noen andre seg kald og flytende?
Bare jeg? Hvor er Kuchi Kopi?
- Kommer straks! - Den er på 40 grader.
- Tar det lang tid? - 30 minutter.
30 minutter? En halvtime! Louise oppdager oss.
- Jeg kjenner ovnen godt. - Ovnsskrytepave.
Vi setter den på 90 grader litt. Det bør funke.
Jeg kan ikke gå inn alene. Bli med.
- Hva skal vi si? - Drøy tiden.
Jeg distraherer henne med en spennende dans.
- Hei! - Hei, hvor er Kuchi Kopi?
- Ja visst, Kuchi Kopi. - Ja.
- Se på den dansen! - Han er kjempeflink.
- Louise, er det medisinen din? - Nei.
Spyttet du den ut? Ta medisinen, frøken!
Nei!
- Ikke tving fram en familieholding. - Det tør dere ikke.
- Hun er syk, men likevel så sterk! - Akkurat som økonomien!
- Det er et problem. - Herregud, ovnen!
Herregud, ovnen selv!
Den sto inne for lenge.
- Den klarte seg kanskje. - Den klarte seg ikke.
- Jeg kan fikse den. Varm Kuchi! - Vi er døde.
Herregud, vi burde forlate byen og kjøre langt vekk.
- Jeg vil se Ann Arbor. - Greit...
Hun er forvirret. Kanskje hun ikke ser det.
- Hei. - Hei på deg.
Har dere med Kuchi Kopi? Her er han, Kuchi!
- Greit, god natt. - God natt!
God natt, Kuchi.
- Uff da. - Det var en ulykke.
Han falt i doen. Vi la ham i ovnen som Bob ikke kunne.
Gene moste ansiktet hans, så det er alles feil, eller hva?
Louise, unnskyld.
- Vennen min, si noe. - Ut!
Jeg vet at du er sint, og at det er for tidlig å tilgi oss...
Jeg tilgir dere aldri! Aldri noensinne!
Ikke engang om jeg...
- Ut! - Greit.
Det gikk jo bra...?
Utrolig.
Familien min kunne jeg stole på
Unnskyld Vi er lei oss
Men de er bare en bløff nå
Har vi sagt at vi er lei oss
De ødela det jeg elsket over alt
Dette var ikke en god dag
Hjertet mitt er knust og kaldt
Slå oss i fjeset om du vil
Ingen slag kan gjøre dette rett
Au da Det er ille
Jeg er ikke en som tilgir lett
Jeg føler meg skjør, og rommet gjør meg ør.
Var teppet alltid sånn på styr? Jeg tror jeg spyr.
- Dæven! - Hei.
- Hvorfor skriker du? - Jeg trodde det var en lek.
- Ikke gjør det. - Greit.
Jeg satser på at jeg har en feberdrøm.
Det er dystert. Er det fordi jeg er sint på familien min?
- Funker drømmer slik? - Ha det moro med den.
Det er vanskelig å se på deg.
- Er det ille? - Ja.
- Ikke ansiktet, vel? - Familien min ødela deg.
- Vi bør drepe dem. - Hva?
Går det for langt? Nå husker jeg det. Jeg har timeshare her.
- I feberdrømmen min? - Ja, et vakkert fort. Der.
- Du ser det så vidt. - Ja.
- Ser du hvor jeg peker? - Ja, det er det eneste her.
Ja, men du reagerer ikke med "Oi, for et stilig fort".
Det er kjempefint.
Uansett, vi bør gå dit. Vi kan være alene. Der er vi trygge.
- Trygge fra hva? - Fra alle. Ingen kan skade oss!
- Beklager. - Ja.
Tja, greit...
- Nå går vi. - Det høres bra ut.
- Dette er fælt! - Ja, Louise hater oss.
Meg minst, men... Ja.
Bob, det er Teddy fra restauranten. Ser du på hockeykampen?
- Nei, Teddy. - Det var synd. Jeg vil se den der.
Det passer ikke nå. Vi har en krise. Vi smeltet Louises Kuchi Kopi-lampe.
- Den er jo favoritten. - Vi vet.
Kuchi Kopi er vel av vinyl?
- Sikkert. - Jeg fikser den med varmepistolen.
- Har du det? - Ja, jeg sveiset pvc-rør før.
Det har jeg jo sagt. Du hører ikke på meg.
Med den kan vi forme tilbake Kuchi Kopi.
Om du ser varmepistolen, kanskje du husker den neste gang.
Greit. Vi er desperate, så kom.
Kampen kan gå i bakgrunnen.
- Teddy tar med varmepistol. - Mener han snurrebassen?
Det er åpen planløsning og hvitevarer i stål.
Det er et bra fort å flykte unna alt i.
- Jeg hørte noe. - Ikke hysj på meg.
Holdt, der nede. Dere slipper ikke... Au!
- Dere slipper ikke forbi. - Bakaneko? Hva skjer?
- Louise, du må ikke gå til fortet. - Hvorfor ikke?
- Han er bare misunnelig. Trist. - Fortet er fælt.
Hvem bygger et fort som dekker solen så alt blir trist?
- Hvem gjør sånt? - En kul fyr.
Fortet er forbannet Jeg kan ikke si annet
Det omslutter oss i evig mørke
Jeg bygde en fin solterrasse
Oppe blant trærne
Man kan lese en god bok der Og kjenne vinden mellom knærne
Utsikten var nydelig Over skog og hei
Så ble fortet bygd Og alt ble ødelagt for meg
- Drep ham! - Hva?
Vent. Bakaneko, -
- du avgjør ikke hvor jeg får gå i min egen drøm.
- Hvorfor vil du dit? - For å være alene.
- Så dumt. - Du er dum.
- Fjeset ditt er dumt. - Nei. Slå bjørnen.
Jeg vil ikke slåss mot deg.
- Slipp oss forbi. - Da slåss vi.
Jeg er snill fordi jeg er stor, og du...
- Ikke verst. - Du må bare... slippe oss forbi!
Jeg gjør ikke... mitt beste. Bare så du vet det...
Jeg tar en kort pause. Bare gå, dere. Det er greit.
Den ser fæl ut. Skal dere ikke bytte den ut?
Jeg kjenner en lekefyr. Han er ikke noen leke, altså.
Hun elsker den mer enn oss. Vi fikser den før hun våkner.
- Linda, har du sennepen til byttet? - Ja, her.
Den er full. Veier den det samme?
- Får jeg se? Nå gjør den det. - Takk, Gene.
Skal vi skru på hockeyen? Litt lavt?
Det var tøft, Louise.
"Slipper jeg ikke forbi? Hvorfor går jeg forbi, da?"
Hører dere det, alle som kanskje er i sumpen?
Ikke bråk med denne jenta!
Hei, søte sumpuhyre.
Du hørte vel ikke den tøffe dissingen jeg kom med?
Du gjorde visst det.
Akkoro Kamui? Er det du?
- Ja, det er meg. Hei. - Hei.
Jeg slipper ikke forbi en fjert.
No comments yet. Be the first to leave one.